Skytespill har blitt big business, der «Call of Duty»-serien troner som konge på toppen av salgslistene. I hælene har du svenske DICE, som med «Battlefield 3» i år virkelig prøver å skyve kongen av haugen.
Med en splitter ny og fantastisk spillmotor vil DICE nå prøve å tilføre skytesjangeren detaljer ulikt noe vi har sett tidligere.
Etter å ha spilt det siste «Socom» sitter jeg og lurer på om utvikleren har hatt ferie siste fem årene. Spillet klarer ikke å hevde seg på noen som helst måte, og føles derfor helt irrelevant i et marked svært mettet på skytespill.
Ikke har det noe av den intense og dramaturgiske stemningen fra «Call of Duty»-serien. Det har heller ikke åpenheten, kjøretøyene eller dynamikken fra «Battlefield: Bad Company 2». Og sammenlignet med «Killzone 3» eller «Crysis 2» ser det gammelt ut.
Mangler ambisjoner
Når selve oppdragene i tillegg er uttørket på inspirasjon og områdene ser ut til å ha brukt kommunens landskapsarkitekt, blir det heller ikke de store opplevelsene der.
Det er mulig spillet var tiltenkt et strategisk element, men strategen hos utvikleren tidlig ha gått tom for krutt. Med deg på oppdrag har du gjerne fire soldater, som kan kommanderes rundt omkring. I tillegg kan du markere mål du vil de skal angripe.
Selve oppdragene krever imidlertid så godt som aldri at du bruker disse soldatene, og derfor faller de strategiske elementene gjennom allerede på planleggingsstadiet.
Dessverre er også dekningssystemet upresist. Noen ganger kommer kameraet i veien, andre ganger lar det deg ikke sikte som du vil. Her snubler dermed også spillet når det sammenlignes med typiske dekningsspill som «Gears of War»- eller «Uncharted»-spillene.
I tillegg prøver utvikleren seg med noen snikeoppdrag, som sikkert har vært inspirert av «Metal Gear Solid» eller «Splinter Cell». Men selv i snikende mørke klarer ikke spillet å heve pulsen - du blir stort sett holdt i hånda gjennom hele løypa, og får til enhver tid beskjed om hva du skal gjøre.
Det er heller ikke noe som helst rom for å finne sin egen vei gjennom oppdraget, noe som fort fremkalte gjesp hos meg.
Utviklerne bør sjekke kalenderåret
I 2011 er det ikke plass til skytespill som ikke har flere spillmekaniske strenger enn det vi så i «Syphon Filter» på PlayStation. I så måte har det kanskje mest til felles med «Dead to Rights: Retribution» fra i fjor. I tillegg er det ekstremt forutsigbart – du kan forutse nøyaktig når det vil komme nye fiender. Det er stort sett strødd med dekningsområder der kampene skal utspilles. Du finner fort rytmen.
«Socom»-serien var en ganske fin onlineopplevelse på PlayStation 2, hvor de virkelig skapte et navn. Spesielt fant serien en fanbase i USA. Jeg håper onlinedelen er bedre enn enspilleropplevelsen, men utifra det jeg har spilt ser det ikke ut til å ha utviklet seg stort siden PS2-dagene. Nå finnes også allerede flerspilleropplevelsen «Socom: Confrontation» ute på PlayStation Network, men dette spillet skal være større i omfang.
Men én ting er sikkert, hvis de skal hamle opp med flerspilleropplevelser som «Battlefield 3», «Battlefield: Bad Company 2», «Killzone 3» og «Call of Duty»-spillene er det nok på tide å gå tilbake til tegnebrettet.
Spillet føles som et venstrehåndsarbeid, der lite tyder på at utvikleren har brydd seg nevneverdig mye om spillet – det virker fullstendig blottet for entusiasme. Rollegalleriet er så uinteressant og platt, at Farris-flaska som jeg åpnet for en uke siden virker mer viril.
I tillegg er det ekstremt forutsigbart, i og med at du kan forutse nøyaktig når det vil komme nye fiender. Det er stort sett strødd med dekningsområder der du vet at kampene skal utspilles - du finner fort rytmen.
Med total mangel på ambisjoner ender «Socom: Special Forces» derfor opp som et helt uinteressant og irrelevant skytespill, som blekner i forhold til de stadig mer avanserte konkurrentene.
PS! Online-delen er ikke testet, ettersom PSN for tiden ikke er i drift. Spillet er nå lansert til PlayStation 3.
