Spill-Shait: Den verste spillmusikken som finnes

(PressFire.no): Jeg elsker dataspillmusikk. Sånn seriøst, jeg synes ikke folk setter nok pris på de utrolige mesterverkene som til stadighet kommer i selv de minste spill.

Riktignok er spillmusikk i ferd med å finne et visst mainstream-fotfeste, mye takket være inkludering i Grammy-utdelingene og ClassicFM – og selvfølgelig som lydsporet til hele innmarsjen under OL.

Les også: Seks av de beste spillsymfoniene.

Så det er fantastiske greier, men som med all annen kunst er det deler som ikke klinger like godt.

Jeg har her gjort dere den uretten at jeg har samlet noe eksempler på det verste spetakkelet som har blitt gulpet inn i øregangene våre fra dataspillenes vidunderlige og grusomme verden.

‍

Resident Evil

La oss bare få denne unnagjort først som sist, siden de fleste sikkert har hørt den før. Om ikke så er trommehinnene dine i ferd med å få seg en støkk.

Da «Resident Evil» kom ut til PlayStation var det med et solid stykke lydverk, der mange områder i det store herskapshuset hadde egne spor.

For eksempel kjelleren, hvor vi fikk servert denne passe skumle varianten:

En ny versjon av spillet ble så lansert for å støtte disse nymotens analogstikkene som var kommet. «Resident Evil: Director’s Cut Dual Shock Version» hadde noen andre endringer også, men av en eller annen grunn var det nå helt ny musikk i spillet.

Det hører med til historien at lydsporet ble kreditert komponist Mamoru Samuragochi, som i 2014 innrømte at han slett ikke hadde skrevet musikken sin selv.

I stedet var det Takashi Niigaki, en musikklærer i Tokyo, som hadde gjort alt arbeidet fra 1996 og utover. Det skapte litt furore da det ble kjent, men det er ikke så viktig her.

Det viktige er at Niigaki, som åpenbart er flink til å lage musikk, må ha drukket uhorvelige mengder alkohol før han så spilte tuba fallende ned en vindeltrapp.

Hør på dette:

Etter å ha falt ned trappa med tubaen, snublet Niigaki deretter ned på et keyboard som lå på gulvet – og vips så fikk vi versjonen av musikken som spilles av når du slåss mot et av spillets bosser – «Plant 42».

Utvalgt YouTube-kommentar: «This sounds worse than clowns farting».

‍

Doom

Gode gamle «Doom» har et av de beste lydsporene fra FPS-sjangeren.

Førstebanen har et av de mest ikoniske sporene i spillbransjen, men også andrebanen (altså «E1M2») er øyeblikkelig gjenkjennbart. Her er det første minuttet:

Men «Doom» kom også ut på andre plattformer, og som vi allerede vet så betyr ikke det at magien nødvendigvis blir med over.

Da spillet ble sluppet til Sega 32X var musikksporet byttet ut med noen som ikke har skrudd av vekkerklokka på mobilen, samtidig som naboen tre hus ned tester sin nyinnkjøpte bassgitar:

‍

Big Enough | Know Your Meme — YEAAAH OWWOOWOOW

Spillmusikk med vokal så dårlig at det blir bra

«Cruis’n USA» er en okay arkaderacer lagd av Midway Games, og det første i «Cruis’n»-serien. Tittelsporet derimot, er sunget av pappaen til kompisen din etter tre sixpacker:

Det er vakkert.

YEEAAA OWWWOWWWW!

‍

San Francisco Rush [N64] Gameplay - YouTube — Nydelig grafikk i San Fransisco Rush.

Så har vi bilspillet «San Fransisco Rush», som klemmer til med et av de verste sporene på lista her.

Akkurat hva som er forsøket her er uvisst, men «vokalen» er en miks mellom «vi dreper en katt» og «en østerrisk dame prøver seg på joik», med en hel del grufull modulering, lydeffekter fra åttitallet og en sur bass.

Her er et utklipp:

Denne låta fortsetter utrolig nok i vanvittige SEKS MINUTTER og blir bare villere og villere. Drøye fem minutter ut drar komponisten trommemaskin-slideren opp i Warp 9 og leverer en stereo «vokal»-solo som fikk Google Home-en min til å ringe politiet:

‍

Amazon.com: WWF: No Mercy : Video Games — No Mercy, for hørselen din.

La oss roe reka med menymusikken til «WWF No Mercy» på Nintendo 64. Jeg vil at du skal la tankene flyte hvor enn de bærer deg når du hører den mesterlige lyrikken her.

Det er bare å begynne å gråte av glede:

Dig-dig-diggety-dig-diggety-dawg. Break it.

Sacko?

Dig-diggety.

Dette er kunst, folkens!

‍

Yoshi with bad wind from the official artwork set for #Yoshi Topsy Turvy on #GameBoyAdvance. #Mario. http://w… | Arte super mario, Dibujos animados sencillos, Yoshi

Yoshi’s Flatulence

«Yoshi’s Island» er et av de aller beste spillene som noensinne er lagd, spør du meg. Og lydsporet til originalen på Super Nintendo er blant de mest minneverdige – som legger seg på hjernen nesten med én gang.

Men et eller annet skjedde da en oppfølger skulle komme.

«Yoshi’s New Island» sitt lydspor er preget av noen av de sureste tonene som finnes i musikk. Et slags forsøk på å få det til å høres ut som alle spiller på kazoo (!) tryna så mye at spillet trekkes helt og holdent ned i søla. Her er tittelsporet:

Greier du en av banene, straffer spillet deg med det som høres ut som en barneskole som skal framføre en kazoo-låt de aldri har hørt før:

Yoshi's New Island screenshots - Polygon — Goal! Hold for ørene!

Jeg har aldri vært noen fan av disse «baby»-låtene i spill, men dette blir liksom bare verre og verre:

Det verste er at de fleste låtene i spillet hadde vært helt okay om utviklerne bare droppa fiselydene.

‍

TLoZ Twilight Princess HD Chapter 8:Shadow Beasts Battle - YouTube — Shadow Beasts i «Zelda Twilight Princess» ødelegger hørselen din.

Angrep på ørene

Noen spill har bevisst gått inn for å bare kjøre fullt frontalangrep på øregangene til de som spiller.

«The Legend of Zelda: Twilight Princess» er et av disse spillene, der du innimellom må slåss mot noen slemminger fra Twilight-verdenen. Da bestemmer spillet seg for å kjøre en ishakke inn i trommehinnene dine:

AU!

‍

Wario Land 4 Comes to North America with New Trailer - IGN — «Wario Land 4» er et fantastisk spill, skal sies.

«Wario Land 4» til GameBoy Advance tar en litt annen tilnærming, og sender deg inn i en feberfantasi bestående av kirkeklokker, monstre og noen som dundrer løs på midi-maskinen i full kraft når tiden begynner å renne ut på slutten av hver bane:

«Grandia III» derimot, bestemmer seg for å sende en slangetemmer inn i hodet ditt, med et av de aller verste temaene du kan ha gående på loop når du besøker en by i spillet.

«Spiderman Web of Fire» til 32X går for en tesla coil-variant som kanskje prøver på noe, men som bare er hodepine i noteform. Den starter kanskje greit, men blir et makkverk av strøm til slutt:

Vi runder av med et aldri så lite norsk innslag.

Edvard Griegs mesterverk «Dovregubbens hall» ble dessverre gjenskapt i «Manic Miner» på ZX Spectrum, med katastrofalt resultat på repeat:

En kommentar i sosiale medier sa det best: Å skru av denne låta føles som å ta av seg en bukse som er tre størrelser for liten etter en lang arbeidsdag. For en lyd!

Det var et lite knippe av det verste vi har funnet av spillmusikk!

Vi kommer tilbake med mer shait, og skal etter hvert også kikke på både de verste versjonene av spill og andre dårlige ting spill har å by på!