KOMMENTAR (PressFire.no): 2005. Nintendo viser stolt frem Revolution-konsollen for første gang på E3.
Den bitte lille svarte boksen Nintendo-sjefen Satoru Iwata står med i hånden er ikke så kraftig, men den har et triks opp i ermet, som får alle i salen til å sikle.
Den skal kunne spille av alle spill Nintendo har lagd gjennom tidene. En såkalt virtuell konsoll, hvor du kan laste ned alle de kjente og kjære klassikerne fra tre tiår med Nintendo-moro.
Så kom Wii ut, og vi fikk til å begynne med bare noen få spill å teste ut, i tillegg til en urovekkende treg utgivelsesrate. I 2009 ga Nintendo ut bare seks av sine egne spill på tjenesten.
Det ble også raskt klart at de ynkelige 512 megabytene med lagringsplass ikke holdt lenge, og maskina tålte ikke SD-kort større enn to gigabyte.
Ble ikke så verst til slutt
Heldigvis tråkket Nintendo på, fikset problemene med lagringsplass gjennom å patche inn støtte for større minnekort, og fikk omsider ut både flere spill og støtte for enda flere konsoller.
Små drypp og sporadiske utgivelser til tross: Vi endte opp med et beist på mange hundre titler fra en imponerende liste av konsoller.
Se på den line-upen her: NES, SNES, N64, Sega Master System, Sega Mega Drive, TurboGrafx-16, TurboGrafx-CD, Neo Geo, Commodore 64 (!), MSX og til og med arkadespill. Dette er good shit.
Da nyheten om en ny Nintendo-maskin skulle komme, var det mange som gned seg i hendene og tenkte at vi også skulle få GameCube-spill, og kanskje til og med muligheten til å spille alt på den nye håndholdte maskina også.
Absurd separering
Wii U har gjort det ræva, det er ikke til å stikke under en stol, men at Nintendo skulle droppe ballen så til de grader med Virtual Console hjalp nok ikke.
Istedet for å porte over emulatorene sine fra Wii, startet Nintendo helt på nytt. To NES-spill i uka, et og annet nyere spill – katalogen ble helt ribbet – hva i helvete skjedde?
At de også hadde baller nok til å ta betalt for de samme spillene vi allerede hadde kjøpt på Wii var salt i såret, spesielt når du kan starte maskinen i Wii-modus og spille alt på den måten – spillene er allerede på maskinen!
De la til noen få Wii U-spesifikke hjelpemidler (som å kunne lagre hvor som helst), men det holder ikke mål for meg, det er på grensen av hvor langt du kan gå med tyning av lojale fans.
Ingen cross-buy med 3DS, selv etter de slo sammen kontosystemene, og ingen delt katalog skapte også furore. Nintendo behandler de to plattformene helt separat når det kommer til Virtual Console, og begge taper på det.
GameBoy Advance-spill på 3DS er fortsatt eksklusivt til «ambassadører» som kjøpte konsollen tidlig og fikk ti GBA-spill gratis som plaster på såret etter at konsollen gikk kraftig ned i pris – selv om maskinen har native-støtte for GBA-spill.
Homebrew-folk har fått flere spill til å fungere helt fint ved å lure maskinen til å tro at det var et av de «utvalgte» spillene, så hvorfor pumper ikke bare Nintendo ut spill der? Istedet har det kommet en god dose GBA-spill på Wii U!
Enda mer rot
Det som fikk meg til å skrive denne kommentaren skjedde denne uka, da nyheten om at Super Nintendo-spill endelig skulle komme på håndholt ble sluppet.
Men hva gjør Nintendo? Låser det til kun de nye New 3DS-maskinene som bare en brøkdel av brukerne har.
Helt på tampen av konsollens levetid. Og uten særlig grunn, annet enn at de ikke gidder eller tar seg råd til å lage en skikkelig emulator eller manuelt porte over spillene.
Jeg skjønner at det er vanskelig å lage en bra nok emulator til de gamle 3DS-ene (maskinvaren er ikke akkurat kraftig), men når de gamle DS-ene greide å kjøre spill i ok hastighet via ulovlige måter forventer jeg at de skulle greid å klemme de ekstra ressursene som trengs for skikkelig playback ut av også 3DS.
Nintendo har full kontroll på både SNES- og 3DS-maskinvaren. Dette får de til om de vil, jeg nekter å tro noe annet.
Og om det skulle være helt umulig, så burde de gjøre noe mer for å demme opp for mangelen av cross buy og samspill med Wii/Wii U. På 3DS har Sega selv greid å legge seg såpass i selen at vi har fullt fungerende Mega Drive-spill på enheten takket være litt mer innsats.
Dette er ikke første gang 3DS-brukere får en i trynet, dog. I tillegg til de nevnte GBA-spillene som bare finnes på Wii U, har Nintendo også startet å legge ut DS-spill til Wii U.
Hvor er logikken i å ikke gi ut disse på 3DS? Kanskje tenkte de at det ikke var vits fordi du kan spille DS-spill på den fra før?
Den teorien faller på stengrunn, for de hoppet like greit over GameCube og begynte å legge ut Wii-spill til Wii U. Maskinen er bakoverkompatibel med Wii – hva er problemet her?
Missed opportunity
Da Wii mini kom var det nesten ikke til å tro at Nintendo ikke bare lagde en råbillig, bitteliten, Apple TV-variant med noen gigabyte minne som kun kunne laste ned spill.
Istedet var det stikk motsatt – en maskin strippet for nettilkobling, knapt nok mindre enn en vanlig Wii, og null Virtual Console. I tillegg kom den ut etter Wii U, noe som sikkert ikke hjalp på navneforvirringen. Da jeg testet den i 2013 kalte jeg det en av de dårligste konsollanseringen noensinne.
Med de kommende NX-maskinene er det lov til å håpe på en Netflix-løsning hvor Nintendo bare starter haraballet med samtlige spill tilgjengelig fra dag én, og krysskjøp mellom maskinene, men vi holder ikke pusten.
Dette er en tjeneste som har alle forutsetninger til å lykkes, men Nintendo har bevist at de ikke greier å forvalte katalogen sin (og andres) på en betryggende måte.
Vil vi atter en gang se at Nintendo starter helt på nytt med utgivelsene, og må vi kjøpe alt på nytt?