I gruvesamfunnet Torchlight har de et problem - de spesielle edelstenene, Ember, som byen lever av å utvinne, viser seg å ha en underlig innvirkning på folk og fe. De korrupterer mennesker, enten de er mottagelige eller ikke, noe du merker ganske snart. Oppgaven din blir å finne kilden og en kur til korrupsjonen, og redde deg selv og andre.
Ikke så veldig originalt, og historien klarer dessverre aldri å fenge spesielt godt. Grafikken er hyggelig og fargesterk - figurene ser tegneserieaktig ut og kampene er veldig fargesprakende og visuelt underholdende. Du har tre rollefigurer å velge mellom, som representerer en kategori av spesialfelt.
Destroyer – en kombinasjon av kjøttberg og sverdsvingende machomann, Vanquisher – en nett dame med hånd for rifler, pilbuer og å sette opp feller, og sist Alchemist – som bruker Ember i magien og tryller frem diverse skapninger. Alle tre har unike ferdigheter innenfor sitt spesialfelt, og det er en del å velge i, selv om ferdighetstreet er ganske ukomplisert.
Ved fremgang kan du velge ferdigheter basert på hvilket nivå rollefiguren befinner seg på.
NOMNOM... SUSHI
På veien får du også en kompis eller kjæledyr om du vil. Du kan velge mellom en gaupelignende katt eller en ulvelignende hund, som kommer til å være til stor hjelp i spillet. Den vil hjelpe til i angrep, og kan lære seg magiske triks som enten kan hjelpe deg eller skade andre ytterligere.
Samtidig er den er udødelig, men pass på at den ikke får lav helse, for da stikker den av og blir borte til den tør å komme frem igjen. En fin detalj er at du kan fore kjæledeggen med fisk, som du selv fisker i et lite minispill. Som man sier; du blir hva du spiser, og navnet på fisken sier noe om hva pelsdotten forvandles til, eller hva den blir å gjøre.
For eksempel er det vel åpenlyst at om du mater med «Web Fish» blir Fido til en heslig edderkopp, og hvis du forer den «Frenzy Fish» så blir den jammen meg rabiat. Dette er en artig detalj som kan virke veldig liten, men som er et fint avbrekk i resten av spillet, og drar faktisk helhetsinntrykket opp en hel del.
I tillegg er kjæledeggen særdeles behjelpelig med å springe tilbake til byen for å selge alle tingene du plukker opp. Flinke Fido fortjener belønning for det, for det blir fort fullt i ryggsekken.
Såkaldt grinding er et tema man ikke kan komme foruten når det gjelder denne typen spill. For de nyinnvidde, så er det et fenomen som er ganske kjent i en sjanger der du må pløye deg igjennom område etter område med monstre som aboslutt skal gjøre livet surt for deg. Dette gjør du som oftest i søken etter gull og grønne skoger med herlige godbiter som du kan utstyre deg med for å bygge figuren din til et episk nivå, og i «Torchlight» skal det ikke være noe hinder for akkurat det målet.
For her regner det virkelig med utstyr, og man trenger ikke å gjøre spesielt mye grinding utenfor hovedoppgavene for å kunne skaffe seg det du begjærer mest, noe som er greit, ettersom det ikke er noe spesielt mye å gjøre utenfor hovedoppgaven uansett. Men det betyr ikke at det er få skapninger du må drepe for å komme deg til målet, så du kommer ikke helt bort fra selve grinding-følelsen.
Det er det eneste det går ut på; drep dem alle, plukk opp bra utrustning, for å så gjøre det om igjen. Det er ikke videre et originalt konsept, men det fungerer. Det er verdt å nevne at i løpet av tiden kommer det frem at «Torchlight» er en smule klikk-intensivt, i og med at du bruker musknappene både for å angripe og for å navigere deg frem i verdenen. Det er derfor ikke et spesielt bra valg som tidsfordriv om du allerede har tendenser til senebetennelse i armen.
MANGLER FLERSPILLER
Ferdighetsystemet er veldig enkelt, samtidig som hele spillet generelt er. Det er nesten litt for enkelt for å være et enmannspill i denne sjangeren, noe som får meg til å lure litt på hva den påtenkte målgruppen er?
Skaperne bak «Torchlight», Runic Games, er et selskap bestående av veteraner i spillbransjen som har vært med på utviklingen i prominente titler som «Diablo», «Diablo II», «Mythos» og «Fate», noe som naturligvis brukes aktivt i markedsføringen av spillet.
«Torchlight» minner også overveldende mye om «Diablo», så det er tydelig at Runic Games har kjent igjen et vinnende konsept og brukt det. Men hvorfor de velger bort flerspillmuligheten er en gåte. En slik mulighet - med den lettfattelige og mer handlingsorienterte spillestilen, sammen med en ryddig grafikk, kunne dette vært et utmerket produkt for flere spillere.
Dessverre har det seg slik at drepingen blir kjedelig i lengden når du er alene. Men samtidig gjør Runic Games tilgjengelig et redigeringsverktøy for Torchlight-verdenen, noe som egentlig er et stort pluss.
Jeg skjønner tiltrekningen til å kunne redigere verdenen når man er flere som skal dele den, men om man er såpass interessert i å sitte å gjøre slikt alene, så ville man nok også satt pris på et mer avansert ferdighetssystem. Et system som krever litt mer strategi, og som muligens ville dratt sjangeren enda mer mot rollespill-siden.
SOLIDARISK ARVEGODS
Har man utført sine heltedåder og føler det er på tide å prøve en ny type figur, eller rett og slett begynne på nytt igjen, har Runic Games vært driftig nok til å gi oss muligheten til å pensjonere oldingen for å så kunne gi spesielle goder til den nye figuren du velger å lage.
Ikke bare det, men før du forlater gamlingen, kan du legge igjen godbiter i en kiste i byen Torchlight, en såkaldt «shared stash», der de andre figurene du bruker kan finne det igjen.
En arv til kommende generasjoner, så å si. Noe som gjør det veldig enkelt å samle opp det beste som er av utstyr. Men verdenen er liten og spillet er for repeterende til at du skal orke å spille igjennom gang på gang. Når du er ferdig med hovedoppgaven så får du riktignok nye oppdrag, men de er i akkurat samme stil som før, og i samme områder.
At sideoppdragene og kartene i seg selv genereres tilfeldig, og dermed aldri like hver gang, så er det dessverre ikke nok.
Grunnen til mangel på flerspilldel er visstnok at de planlegger et «Torchlight MMO» i fremtiden, men akkurat det syntes jeg ikke gjør beslutningen mindre mystisk. Selv har jeg liten tro på at en flerspillermulighet ville ødelagt for MMO-utsiktene.
Torchlight er på ingen måte banebrytende, og har ingen spesielle elementer ved seg som gjør at du absolutt må spille dette spillet, men det er et pent spill som kan være passe underholdende i en grå novemberdag.
Spillet i seg selv kan spilles om og om igjen til du blir grønn i trynet, men vær beredt på at selv om muligheten er der, strekker ikke underholdningsverdien seg like langt.
I bunn og grunn kan Torchlight være verdt en titt for de som vil ha litt enkel og billig handlingsorientert underholdning. Her finnes veldig mange timer med spilletid for rundt 130 kroner. Et pluss er også at systemkravene er svært moderate, for de som eventuelt sitter på en middels laptop eller en litt eldre PC.
Spillet kan kjøpes her, hvor det også finnes en helt gratis demo.
