Hva skjer om du tar høydepunktene fra plattformspillsjangerens tjueårige historie og kjører de i miksmasteren?
Sannsynligvis ville du sitte igjen med en haug ødelagte spill og en litt sløvere blender, men det er i billedlig forstand akkurat hva finske Frozenbyte har gjort ved å produsere «Trine».
Historien i «Trine» er stort sett den samme gamle fantasyregla vi har hørt før. Verden er oversvømt av vandøde etter en magisk talisman har falt i hendene på en eller annen ond fyr.
Heldigvis finnes det to talismaner til, og selvfølgelig har en av disse tilfeldigvis samlet tre helter rundt seg akkurat i det spillet begynner.
Det er med andre ord opp til heltene å samle sammen de tre delene, overvinne den onde kraften og bringe fred og lykke tilbake til landet. Gjesp.
La oss heller se på det som faktisk er interessant ved «Trine». Nemlig, de tre heltene og de unike evnene de bringer til bordet i kampen mot vandrende døde og vrange plattformer.
Tyven er den mest bevegelige av karakterene. Hun har pil og bue som gjør henne i stand til å ta ned fienden fra avstand, i tillegg har hun en klatrekrok. Denne kroken fester seg i alt laget av tre og lar tyven svinge seg frem og tilbake. Tenk «Bionic Commando».
Trollmannen lar deg skape bokser og broer ved å tegne geometriske figurer med musa, og han kan levitere og flytte disse og andre figurer i spillverdenen. Selv om han ikke har noen tradisjonelle våpen er ikke trollmannen helt hjelpeløs i kamp. Skjellettene er nemlig ikke veldig motstandsdyktige mot kampesteiner som plutselig får tilbake gravitasjonskraften over hodene deres.
Sist men ikke minst bringer krigeren sverdet sitt til kampen. Han er ditt fremste våpen når skjellettlegionen må nedslaktes i nærkamp. Skjoldet er også med, og brukes akkurat som forventet. Tunge objekter kan han også plukke opp og kaste rundt.
Frozenbyte har implementert en god dose fysikk i sin grafisk nydelig realiserte eventyrverden, noe som åpner for forskjellige problemer som må overkommes ved hjelp av spillfigurenes evner, og samspillet dem i mellom.
Eksempelvis krysser man en stor avgrunn ved at trollmannen leviterer en treeske og spidder den på metallpiggene (som av en eller annen grunn, helt tilfeldig) stikker ut av taket. Hvorpå tyven fester klatrekroken i boksen og svinger seg over avgrunnen.
Når som helst kan spilleren fritt skifte mellom de tre heltene, så sant helten man ønsker ikke er død. Det finurlige er at det ikke er noen fast oppskrift på hvordan hindringene du støter på skal overkommes.
Skulle en av heltene være døde er det bare å forsøke vri hjernen for å bruke heltene/helten man har igjen for å komme seg videre. Det er ikke alltid mulig, men døden medfører bare at man starter igjen fra sist passerte sjekkpunkt.
Spillet er på mange måter en mashup eller greatest hits av vellykkede gimmicker fra plattformsjangerens minst tjueårige historie, ispedd en god dose inspirasjon fra andre store spill de senere år:
* Blant annet får man hoppe på plattformer som faller sammen og svinger frem og tilbake som i «Mario».
* Kaste seg rundt som i «Bionic Commando».
* Sloss med sverd som i originale «Prince of Persia».
* Tegne figurer inn i spillverdenen som i «Okami».
* Oppheve gravitasjonen og kaste rundt på ting som i «Half-Life 2».
* Bruke de tre heltenes evner sammen for å overkomme hindringer, en idé hentet fra Blizzards klassiske plattformer «The Lost Vikings».
På toppen av alt dette plukkes det opp erfaringspoeng på veien, heltene får nye evner og spilleren får velge i hvilken rekkefølge evnene skal utvikles. Frozenbyte har tydeligvis spilt et og annet rollespill.
Alt i alt fungerer dette sammensuriet av spillmekanikk overraskende godt. Rollespillelementet er ikke akkurat dypt, og «Trine» hadde helt klart greid seg bra uten, men det forringer på ingen måte opplevelsen.
Det eneste ankepunkt jeg kan se er spillets lengde. På fem-seks korte timer var jeg gjennom hele spillet, hadde plukket opp 90 % av alle hemmeligheter, og satt igjen uten trang til å starte på nytt.
Spillets pålydende, 30 euro, blir da i meste laget. Visstnok skal PlayStation 3-versjonen koste halvparten så mye. Kanskje like greit å vente på den hvis du er på stramt budsjett.
Flerspillerdelen som i følge ryktene er veldig underholdende fikk ikke undertegnede forsøkt seg på, grunnet manglende ekstra kontroller til PC, og ikke-eksisterende venner. Den går kort fortalt ut på at to eller tre kan ta for seg hver sin helt og gyve løs på brettene.
PS: Vi har anmeldt PC-versjonen som du nå finner på Steam. En PS3-versjon kommer snart på PSN.
Du finner en gratisdemo av «Trine» her.
