(PressFire.no): Det nærmer seg stortingsvalg i Norge igjen, og partiene kjemper om velgernes gunst som alltid. Tradisjonen tro har vi tatt runden til alle stortingspartiene for å høre hva de tenker om dataspill som næring og kultur i årene som kommer. Vi ga også partiene muligheten til å si litt bredere om hva de tenker om spill i et åpent spørsmål til slutt.
Samtlige partier har svart på våre henvendelser.
En selvfølgelig del av kulturen i Norge.
Vi har tatt steg de siste årene, men for ofte blir ikke dataspill tatt på samme alvor som andre kulturuttrykk. Det ser vi også når det blir behandlet annerledes enn andre kulturuttrykk når det søkes om støtte til arrangementer, omtales i medier, eller at man ikke forstår hva som bor i dataspillnæringen av potensiale.
Arbeiderpartiet vedtok egen politikk om dataspillkultur allerede i 2019. Her ble det fremhevet viktigheten av dataspill både som kultur, læring, sport og næring. Dataspill er både kulturnæring, med en dataspillbransje i vekst, men også en stadig viktigere sosial arena, særlig for barn og unge.
Dataspill blir stadig viktigere, og er derfor en viktig del av kulturpolitikken vår.
For Rødt er dataspill et kulturuttrykk på likt nivå som litteratur, film og musikk.
Spill kan være både engasjerende, samlende, sosiale, lærerike og kunstneriske. For mange er spill også en fritidsaktivitet eller konkurransesport.
SV ser kunst og kultur som grunnleggende goder og viktige næringer. Vi vil styrke fri kunst og kultur, sikre ytringsfrihet og økonomiske rammer for å virke og skape. Dataspill som kulturform faller inn under dette, og SV vil sikre bred tilgang til kulturopplevelser og støtte kulturnæringer, inkludert digitale uttrykk som dataspill.
Høyre mener at den digitale spillkulturen – altså barn, unge og voksne som spiller, og alle andre som er involvert i dataspill-sektoren – må få den anerkjennelsen, støtten og statusen de fortjener.
I Norge legges det veldig mye bedre til rette for andre idretts- og kulturaktiviteter enn for e-sport og gaming. Det er synd. For Høyre er det viktig at vi støtter opp under de aktivitetene barn og unge faktisk vil drive med. Vi vil også jobbe for en mer inkluderende dataspillkultur. Der alle kan delta.
Fremskrittspartiet er positive til at dataspill i større grad kommer inn i organiserte former, der gamerne får voksenoppfølging og kommer inn i det frivillige kultur- og idrettsmiljøet.
Vi i MDG er veldig opptatt av spill som kultur, men også e-sport som idrett.
I programmet vårt har vi en del politikk på feltet, blant annet vil vi styrke norsk produksjon, formidling og eksport av musikk, film, litteratur, teater, dans, spill og andre kulturuttrykk.
For oss i Senterpartiet er dataspill en viktig del av kulturfeltet.
Spill er både en sosial møteplass, en arena for kreativitet og en kulturform på linje med film, musikk og litteratur. Vi ønsker å støtte opp under dataspill som kulturarena, og ser på spill som en viktig del av fellesskapet – både for barn, unge og voksne.
Spill er en viktig arena for mange, og vi ønsker å legge til rette for arenaer som skaper inkludering og fellesskap.
Det er viktig å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for alle bransjer.
Vi vil satse mer på kultur- og kreative næringer, og legge til rette for flere kulturarbeidsplasser i hele landet. Det betyr bedre rammevilkår, støtteordninger og regionale kulturnæringshager som også kan inkludere spillutvikling. Vi ønsker at norsk spillindustri skal kunne vokse, skape arbeidsplasser og bidra til eksportinntekter, samtidig som den beholder en sterk forankring i norsk kultur og språk.
Bedre vilkår for kreativ næring, som dataspillutvikling, og kultureksport er hovedsatsinger i Venstres kulturpolitikk. På dette området har det stått helt stille de siste fire årene politisk. Her må det gjøres kraftige grep.
For å utløse potensialet i både norsk dataspillbransje må ordningene på feltet forenkles, forbedres og forsterkes. Det må gis mer utviklingsstøtte. Men utviklingsstøtte alene skaper ikke en sunn næring. Derfor har Venstre et samlet initiativ for å løfte kreative næringer, deriblant dataspillnæringen, spesielt. Dette må også sees i sammenheng med den generelle næringspolitkken vi har for å gjøre det lettere å starte, drifte og eie bedrift.
Blant de konkrete tiltakene vi ser for oss, er å opprette en egen organisasjon eller et selskap som skal gi næringsstøtte og forvalte ordninger som investeringsfond og låne- og garantiordninger rettet mot kreative næringer. Vi må også styrke virkemiddelapparatet for kultureksport, få bedre næringsstatistikk for dataspillnæringen og innføre økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer.
Vårt partiprogram sier følgende: «Den norske dataspillbransjen er i kraftig vekst, samtidig som norske dataspill har et betydelig og uforløst potensial for vekst og kulturelt gjennomslag. Rammevilkårene for investeringer og vekst må styrkes for kulturnæringene.»
I Rødt ønsker vi å styrke støtteordningene for produksjon og formidling av dataspill for å kunne bidra til at spillutviklere i Norge kan skape kreative spill på sikre og gode arbeidsplasser.
SV mener det er viktig at alle typer kreative næringer får gode og rettferdige vilkår for å utvikle seg videre. Spillutvikling representerer både kunstnerisk uttrykk, teknologisk innovasjon og verdiskaping og bør få en plass i politikkutformingen.
SV er opptatt av hvordan vi kan støtte opp under bransjen slik at den får vokst i takt med den raske utviklingen i feltet, samtidig som vi sikrer at fellesskapets ressurser brukes klokt og inkluderende.
Norsk dataspillbransje har stort vekstpotensial. Vi ønsker å legge grunnlaget slik at bransjen kan vokse i Norge og hevde seg internasjonalt. I vårt alternative budsjett for 2025 foreslo vi derfor å øremerke 2,5 millioner kroner til spillutvikling, som har stort næringspotensial.
I tillegg har vi foreslått å sette av 25 millioner kroner for å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen Kultur som næring – en ordning Støre-regjeringen skrotet. Det er på høy tid å behandle bransjen som det den er: en eksportrettet, høyteknologisk og kunnskapsbasert industri, som kan gi økt verdiskapning og flere arbeidsplasser i Norge.
Spillbransjen er helt klart en kulturnæring i utvikling. FrP vil sikre forutsigbarhet og gode rammebetingelser for all oppstartsnæring. Mindre byråkrati og lavere avgifter for næringslivet er viktig.
MDG heier på denne bransjen, og i tillegg til at vi vil styrke produksjonen vil vi jobbe for brukersentrerte modeller for vederlag fra strømming av musikk, film, spill og litteratur, slik at mest mulig av det brukere av strømmetjenester betaler, går til dem som har laget innholdet den enkelte bruker faktisk strømmer.
Vi har som mål å bevilge 1 prosent av statsbudsjettet til kultur, og innenfor dette vil vi styrke kultur- og kreative næringer, inkludert dataspill. Vi er åpne for å øke støtten til spillutvikling og spillkultur, særlig der det bidrar til inkludering, innovasjon og norsk innholdsproduksjon.
Konkrete satsinger for perioden som ligger foran må avklares i de enkelte budsjettene.
Ja. Vi har foreslått økt støtte i hvert eneste alternative budsjett i perioden som har gått. Sist for 2025 foreslo vi å øke potten hos NFI med 20 millioner, i tillegg til andre tiltak for datakultur.
I tillegg til tildelingene under filmfondet bevilger staten om lag 150 mill. kroner til regionale filmvirksomheter, som også kan benytte midlene til dataspillformål. De 60 mill. kronene brukes i dag blant annet til spillutvikling og lanseringsstøtte til film.
I tillegg gis det tilskudd til arrangementer for formidling av dataspill, fellestiltak for bransjen, innkjøpsordning for spill, kompetansehevende tiltak og reisestipend. Budsjettet for 2026 kommer til å være preget av at vi lever i en urolig tid, med krig i Ukraina, internasjonal uro og fare for handelskonflikter.
Med det bakteppet er det viktig for Arbeiderpartiet å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og levere budsjetter som bidrar til at prisveksten går ned, at folk får bedre råd, og styrket konkurransekraft for bedriftene. Vi vil jobbe for å styrke velferdstjenestene våre, og bidra til at flere kommer i jobb.
Ja.
SV vil at minst 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturtiltak. Vi vil styrke Kulturfondet og offentlige ordninger for kulturnæringer, inkludert støtteordninger og stipender. Det er naturlig å se om dette kan innebære økt støtte til dataspill som kulturuttrykk og næring.
Ja.
FrP tror at dataspillkultur best ivaretas av frivillige lag og organisasjoner, gjennom god støtte til disse. Utvikling av spill som næring blir best ivaretatt av tilstrekkelig tilgang på privat kapital, ikke gjennom byråkratstyrte ordninger.
I MDG sitt alternative budsjett for 2025 har vi blant annet satt av 10 millioner ekstra til å satse på bransjebygging og kompetanseheving i spillbransjen.
Vi er et parti som har vilje til å satse på dette kulturuttrykket, og denne næringen.
Lokalt i hele landet jobber MDG blant annet for at norske kommuner skal tilrettelegge for arenaer for dataspilling og e-sport. Dette er også vedtatt nasjonal politikk for MDG.
Vi vil gi fritidsklubber og bibliotek mer ressurser til å være inkluderende møteplasser. Vi ønsker å satse på utstyrssentraler som BUA, og vi støtter opp under e-sport og spill som kulturarenaer. Spill kan være en viktig del av fritidstilbudet for å hindre utenforskap, og vi vil legge til rette for at kommuner og fylker kan bruke spill aktivt i sine kultur- og fritidstilbud.
Vi vil sikre ungdomsklubber og biblioteker rammevilkår som gjør det mulig for dem å kjøpe inn de tilbudene de ønsker å ha tilgjengelig.
Det er to måter å gjøre det på.
For det første må vi sørge for at bibliotek og fritidsklubber får bedre økonomi. Siden dette i hovedsak er kommunene som prioriterer pengene, betyr det at kommunene må få ressurser nok til å kunne prioritere dette.
For det andre kan vi styrke innkjøpsordningen for dataspill. Det er en effektiv måte å gjøre spill tilgjengelig i bibliotek. I tillegg vil Venstre gi ekstrabevilgninger til skolebibliotekene, som sist før sommeren opplevde kutt fra Ap, Sp, og SVs reviderte budsjett.
Arbeiderpartiet har vært opptatt av at bibliotekene som viktige fellesarenaer. Bibliotekene er ikke lenger kun stille rom, men levende steder som er viktige lokalt. Gjennom innkjøpsordningen for spill kjøpes det inn norske dataspill til biblioteksbruk.
Ordningen skal bidra til bredde og kvalitet i spilltilbudet for publikum og bidra til å gjøre bibliotekene til en møteplass for spill, i tillegg til å styrke spillkulturen i Norge.
Det er viktig at også barn og unge med interesser som dataspill og e-sport også har gode arenaer å bedrive sin hobby og idrett på. Utstyr til slik idrett og slike kulturuttrykk bør gjøres tilgjengelig for alle for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller.
Rødt vil sidestille spillrelaterte aktiviteter med idretten på statlig og kommunalt nivå og gi statlig støtte til aktører som vil tilby spillrelaterte aktiviteter og aktivitetshus.
Rødt vil også styrke bibliotekene, sørge for nok midler til utsyr de har behov for og øke bemanninga av både bibliotekarer og formidlere.
SV vil lovfeste fritidsklubber i alle kommuner og styrke folkebibliotekene. Vi vil likebehandle e-sportklubber med andre frivillige idretts- og kulturorganisasjoner og tilrettelegge offentlige flerbrukshaller for e-sportarrangementer. Dette gir rom for dataspill i slike arenaer.
Ja, vi går til valg på å satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag, fritidsklubber og andre frivillige organisasjoner.
Det er helt naturlig at spill også tas i bruk i alle slike arenaer, på lik linje med andre tilbud.
Spill har en plass i skolen som en av mange pedagogiske verktøy.
Dataspill som pedagogisk virkemiddel kan være veldig bra, for eksempel bruk av Minecraft i undervisningen.
MDG vil ha mindre skjerm i skolen, men det betyr ikke at dataspill ikke har noen plass. MDG er også for e-sport som fag på videregående, på lik linje med annen toppidrett.
Ja, vi mener spill kan være en del av skolen – både som læringsverktøy og som kulturformidling. Spill kan bidra til samarbeid, problemløsing og kreativitet. Vi ønsker at skolen skal kunne bruke spill på en pedagogisk måte, samtidig som vi styrker skolebibliotekene og den kulturelle skolesekken.
Spill kan være en del av lærerens verktøy for undervisningen. Vi ønsker å gi læreren rom og frihet til å ta i bruk andre verktøy, utover lærebøker og undervisning.
Venstre mener at dataspill har en naturlig plass i skolen.
Spill kan være et godt pedagogisk verktøy som gjør det enklere og gøyere å forstå kompliserte problemstillinger. Det er også mange gode spill som kan være godt grunnlag for diskusjoner om etikk, moral og kritisk tenking. Videre mener vi at e-sport som valgfag har vist seg å være svært vellykket mange av de stedene det er prøvd ut og en del av skolehverdagen.
Det som ofte gjør at spill ikke får større plass i skolen, er manglende kunnskap om hos spill hos lærere. Her har vi veldig tro på skoler som har egne spillpedagoger som bistår lærere i flere fag. Men skal vi få til at flere skoler har det, må skolen få mer ressurser og læreren mer tillit.
Dataspill kan brukes som læringsverktøy i enkelte fag eller temaer, men da først og fremst spill som er laget med utgangspunkt i læringsmålene i norsk skole eller er godt tilpasset disse.
I skolen er god læring det aller viktigste, og det er opp til lærerne å vurdere hva som gir best læring for sine elever. Derfor bruker noen lærere spill som del av undervisningen, andre ikke. De fleste spill lages med underholdning som formål, og underholdning kan være lærerikt, men hører likevel først og fremst hjemme på fritiden og ikke i skolen.
De av oss som har spilt dataspill enten som barn eller i voksen alder forstår hvor utforskende og lærerikt et spill kan være. Spill har en naturlig plass i skolen da skolen skal være en arena for mange ulike læringsformer hvor elevene skal lære å bruke ulike verktøy og arbeidsmåter.
Ja, dataspill kan absolutt ha en plass i skolen i 2025, så lenge bruken er pedagogisk begrunnet og læringsfremmende. Vi mener at skjermbruk i skolen skal støtte opp under elevenes læring og utvikling, og ikke være et mål i seg selv.
Derfor er det viktig at lærerne har pedagogisk frihet til å velge verktøy som passer deres undervisning, inkludert dataspill, dersom det finnes en god faglig inngang. Samtidig er vi opptatt av at skolens digitale verktøy skal være reklamefrie og ivareta elevenes personvern.
Det betyr at valg av spill og digitale ressurser må gjøres med omhu og ansvarlighet.
Ja, det mener vi. På Stortinget har sagt at vi ønsker at det legges bedre til rette for smart bruk av dataspillbasert undervisning i skolen, og at det gis støtte til utvikling av flere spillbaserte læringsmidler i Norge.
Det er fortsatt behov for å satse mer på dataspillnæringen, noe eventuelle fremtidige strategier også bør ha fokus på. Samtidig er det viktig at strategiene faktisk følges opp, og ikke støver ned i en skuff.
En neste strategi bør ha som fokus at dataspill blir en integrert del av flere sektorer.
Vi trenger en regjering hvor dataspill og spillkultur ikke bare en skrivebordsøvelse.
Et eksempel er at det er et stort savn er stabile og tilgjengelige møtearenaer for dem som er opptatt av spillkultur. Dette er et ansvar som i stor grad har blitt overlatt til kommunene, mens det er staten som sitter på midlene til å sikre et stort løft.
Spillhuset i Bergen er et eksempel på et veldig vellykket prosjekt, men som gikk konkurs på denne regjeringen sin vakt. Det er bare tragisk.
Vi mener en ny strategi bør ha tre hovedspor:
Næringsutvikling – styrke norsk spillindustri og eksport.
Kultur og inkludering – sikre at spill er tilgjengelig for alle, og blir brukt aktivt i fritid og kultur.
Barn og unge – fokus på trygghet, språk og gode rammer for bruk av spill i oppvekst og utdanning.
Hvilke behov en ny dataspillstrategi skal svare på bør avklares i samarbeid med bransjen.
Vi trenger strategier som dekker begge områdene.
Men det som virkelig er på overtid er en felles strategi fra kulturmenisteren og næringsministeren som sikrer et taktskifte for kreativ næring. Vi trenger også en egen strategi for immaterielle rettigheter med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter. Her har vi veldig mye å lære av andre land. Alt fra finske mummitroll til australske Hollow Knight og japanske lommemonstre bør inspirere.
At spillet og karakterene har et liv også utenfor selve spillopplevelsen, er en nøkkel til en sunnere bransje og mer norskeide, norskproduserte spill for deg og meg.
Arbeiderpartiregjeringen la frem den nye dataspillstrategien i 2024. Denne viser regjeringens prioriteringer på området. Strategien varer til 2026. Det er for tidlig nå å konkludere med hva som bør inn i en eventuell ny strategi.
Regjeringen har også lagt fram et veikart for kreativ næring. Her presenteres også en del mål og innsatsområder for næringspolitikken på blant annet dataspillområdet.
For Rødt vil en dataspillstrategi som løfter spillenes tilgjengelighet for ulike folk i samfunnet, spillenes frie kunstneriske rom eller spillbransjen som arbeidsplass.
SV mener det er viktig å følge opp og evaluere de strategiene som allerede er vedtatt, før man utvikler nye. Det er avgjørende at vi lærer av det som har fungert og det som ikke har fungert, i både næringsstrategien og kulturstrategien for dataspill.
Samtidig er dette en bransje og en kultur i rask utvikling, og derfor må vi også se fremover og vurdere hva slags ny politikk som trengs i neste stortingsperiode.
SV mener at netthets og trakassering i digitale rom, inkludert dataspill, er et alvorlig problem som må bekjempes med både lovverk, opplæring og ansvarliggjøring av plattformer. Vi vil styrke rettsvernet, sikre digital opplæring i skolen, og stille krav til spillutviklere og sosiale medier om tryggere og mer inkluderende digitale fellesskap.
Netthets er et stort samfunnsproblem vi vil til livs. Foreldre må ta særlig ansvar og prate med barna sine. Samtidig vet vi at voksne folk ofte ikke er noe bedre selv. Vi går blant annet til valg på å etablere en digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre lovverkets grenser for ytringsfrihet, slik at folk som opplever hets kan få bedre hjelp.
Hets er ikke akseptabelt i noen sammenhenger. Det er først og fremst en sak for foreldre i oppdragelsen av barn, så i skolen. Spill bør ha gode rapporterings og utestengingsrutiner som svar på hets.
Generelt må det jobbes med folkeskikk, både i kommentarfelt og innen dataspill. Det må jobbes med kultur (som for eksempel NRK flippklipp gjør), og det kan også styrkes gjennom at aktive gamere går foran med et godt eksempel. God kultur skapes gjerne på felles arenaer, så det er viktig for å bedre miljøet.
Det er mye som kan styrkes her, men da må det også brukes penger.
Vi tar netthets på alvor. Vi vil styrke arbeidet mot hatefulle ytringer og trakassering på nett, og sikre at myndigheter har tydelig mandat og kompetanse til å avdekke og motvirke destruktive aktører.
Vi ønsker også å styrke frivillige organisasjoner og fritidsarenaer som kan bidra til trygg digital kultur.
Netthets er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. Vi mener det er viktig å kombinere nett med fysiske møteplasser, og gi barn trygge arenaer for å ta opp netthets med voksne de stoler på.
Når folk ikke føler de kan ta del i interessen sin fordi de møter hets og hat, så bør det bekymre oss alle. Og alle vi som er gamere har et ansvar for å skape en god gamingkultur.
Det er stor forskjell å logge seg inn på FF XIV og LoL. Disse «satte» kulturene er vanskelig å endre, men det starter med enkeltpersoner som sier fra. Fra statens side så er det noen ting vi må gjøre. For det første sørge for at de mest alvorlige tilfellene, som konkrete trusler, tas på alvor og følges opp i rettssystemet.
Men for det generelle holdningsarbeidet er det viktig at vi har god forskning som kan gi oss et riktig bilde av hva og hvor problemet er, slik at vi kan sette i verk de tiltakene som treffer. Så må vi skape flere gode fellesskapsarenaer, som fritidsklubber, e-sportklubber og LAN, hvor vi kan skape god kultur sammen.
Skolen har selvsagt også et ansvar for å være en arena hvor vi snakker om hva hat og diskriminering gjør med andre og oss selv.
Ingen skal oppleve hat eller hets på bakgrunn av blant annet tro, hudfarge, etnisitet, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Hat og hets kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet.
Å bekjempe hets og netthets er, og har vært, en viktig prioritet for Arbeiderpartiet. Å prioritere tiltak som bekjemper netthets er også fremhevet spesifikt i Arbeiderpartiets nye partiprogram.
Arbeiderpartiet i regjering har lagt frem handlingsplaner mot blant annet muslimfiendtlighet og antisemittisme med mange tiltak mot netthets, blant annet å øke støtten til ¨Stopp hatprat¨.
Rødt jobber mot mobbing i spill og på nett og for å inkludere kvinner og kjønnsminoriteter i spillaktiviteter.
Rødt bevilger i alternativt statsbudsjett ti millioner kroner det Bufdirs tilskuddsordning av barn og unge.
Kvinner er særlig utsatt for trakassering og hets i spillkulturen, og vi setter derfor også av fire millioner kroner til å styrke Diskrimineringsnemda som lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering.
Rødt vil forby markedsføring mot barn på internett, og styrke håndheving mot ulovlig markedsføring generelt. Ja, vi ønsker strengere kontroll og regler på dette området, og Rødt har programfestet at vi vil jobbe for dette i neste stortingsperiode.
SV mener at barn skal beskyttes mot kommersiell påvirkning i digitale medier, inkludert dataspill.
Vi vil innføre strengere regler for merking av reklame og sponsing i spill, særlig der målgruppen er barn og unge. SV ønsker å regulere markedsføring i digitale rom på linje med andre medier, og sikre at spill med lav aldersgrense ikke inneholder skjult reklame for produkter som ikke er egnet for barn.
.
Reklame mot barn er ikke akseptabelt i noen kanal. Forbudet gjelder også i spill.
Reklametrykket i samfunnet er generelt for stort, og MDG er et parti som jobber for at man i mindre grad skal utsettes for reklame, både i det offentlige rom, men også i spill til for eksempel barn. Merking er ikke nødvendigvis nok.
MDG vil bidra til at praksis som enten allerede er ulovlig (som markedsføring rettet mot barn) eller gråsone blir fulgt opp og straffet, det vil i praksis gjøre at noen av forretningsmodellene mange spill drives med i dag blir forbudt.
Vi vil også innføre EUs direktiv for digitale tjenester (DSA) i norsk lov, som også regulerer gjennomsiktighet og forutsigbarhet rundt fjerning av ulovlig innhold og moderering, med mer krav til de største plattformene med mange brukere enn nisjeprodukter.
Vi er kritiske til at spill med lav aldersgrense inneholder skjult reklame og kjøpspress rettet mot barn. Vi mener det bør være strengere regler for merking og reklame i spill, på linje med TV og film. Barn skal ha trygge rammer når de spiller.
Vi vil ha strengere regulering av reklame rettet mot barn.
Vi er åpen for å se på regulering her, ja. Vi har eksempelvis ønsket oss strengere regulering av mikrotransaksjoner og loot-bokser. Samtidig må vi sørge for at vi ikke kommer med forenklede løsninger som ikke treffer godt, men gjør stor skade på næringen.
Arbeiderparti-regjeringen vil jobbe videre med å særlig verne barn mot markedsføring i sosiale medier og spill, og gi innspill til internasjonal politikk- og regelverksutvikling for å styrke forbrukervernet til barn.
Norge har alt regler for teknologinøytrale regler i markedsføringsloven, som også gjelder for spill. De slår fast at villedende handelspraksis er urimelig og forbudt. Regelverket er særlig strengt når markedsføringen retter seg mot barn. Arbeiderparti-regjeringen har stryket tilsynet med barns forbrukervern i digitale medier. Reglene er like i hele EU/EØS, noe som er viktig for å sikre at regelverket fungerer og håndheves.
Forbrukertilsynet i Norge har bidratt til å sette søkelys på at spillbransjen ikke alltid gir forbrukerne den beskyttelsen de har krav på, og har i 2025 sammen med nederlandske myndigheter ledet et felleseuropeisk arbeid med å konkretisere krav regelverket stiller til spilltilbyderne når det gjelder virtuell valuta, reklame og kjøp i spill. I disse prinsippene fremgår det blant annet at alle som lager spill som ikke er klart ment bare for voksne må regne med at mange av spillerne er barn, at det bør være et tydelig skille mellom kjøp av varer og tjenester og selve spillopplevelsen, og det presiseres at det ikke er lov til å oppfordre barn til å kjøpe noe, eller til å be voksne om å kjøpe ting for dem.
Arbeiderparti-regjeringen vil ha en 15 års aldersgrense på sosiale medier for å beskytte barn og unge.
I forslaget som er sendt på høring er det foreslått unntak for bruk av dataspill på grunn av spillenes positive kunstneriske og kulturelle sider. I dag finnes det ulike merkeordninger, som det felleseuropeiske spillinformasjonssystemet PEGI, og distributørenes egne grenser. Foreldre har ansvar for å overholde de anbefalte aldersgrensene for dataspill.
Rødt vil innføre en nasjonal aldersgrense på sosiale medier, som må kunne håndheves på en reell måte, og det er helt klart at også spill trenger strengere regler på dette området.
Rødt jobber for å forby kjøp og salg av virtuell valuta i spill og merke mikrotransaksjoner som reklamer, stanse pengespill inne i dataspill, blant annet gjennom lootboxer og lignende, blokkere utenlandske pengespillselskaper på internett og bevare og styrke enerettsmodellen for pengespill.
SV er bekymret for at barn utsettes for reklame, kjøpspress og dårlig moderert innhold i spill, og mener det må vurderes å innføres strengere regulering. Barn har rett til et trygt digitalt miljø, og SV mener at digitale spill og sosiale plattformer ikke bør utnytte barns sårbarhet gjennom manipulerende kjøpsmekanismer og skjult markedsføring.
Høyre vil beskytte barn mot manipulerende betalingsmekanismer i spill som lootbokser, som kan være første steg mot pengespillproblemer.
På Stortinget sørget Høyre for at Stortinget ba Støre-regjeringen sørge for en oppdatert og tilgjengelig oversikt over behandlingstilbud for spilleavhengighet, og at informasjonen ble gjort godt kjent. Regjeringen ble også bedt om å øke kunnskapen om bruk av sosiale medier og andre utradisjonelle kanaler for pengespillreklame. Kapasiteten innen fjernbehandling og digitale lavterskeltilbud ble vedtatt utvidet og gjort tilgjengelig for alle.
Til slutt ble regjeringen pålagt å innføre regelverk for, og vurdere forbud mot, lootbokser, samt regulering eller forbud mot virtuell valuta og skins gambling i dataspill. Vi har ikke tatt endelig stilling til potensielle aldergrenser i spill, men mener at den veiledende aldersmerkingen bør følges.
Høyre er opptatt av at barn og unge skal kunne ha dataspill som en positiv fritidsaktivitet, men samtidig være beskyttet mot negative sider ved spillindustrien.
I utgangspunktet burde det være de samme regler for aldersgrenser i spill som for film. Siden spill stort sett distribueres gjennom internasjonale kanaler er det nødvendig med internasjonalt samarbeid, eventuelt frivillige ordninger. Det siste har vokst frem. Samtidig er det også gode initiativ, slik som Barnvakten som gjør foreldre og barn bevisst på spillinnhold.
MDG mener man må vurdere aldersgrenser, spesielt i spill som har chat. Foreldre som følger med på spill rettet mot yngre barn ser at det er andre voksne der som tar kontakt med barna. Som nevnt på spørsmål over så har vi mye politikk for å redusere kjøpepresset i samfunnet.
Vi er urolige for at barn blir utsatt for reklame, kjøpspress og dårlig moderert innhold i slike spill. Vi mener det bør vurderes strengere reguleringer og tydeligere aldersgrenser, og at myndighetene må følge utviklingen tett for å verne barn og unge.
KrF ønsker aldersgrense for sosiale medier, og vil vurdere dette behovet også for spillplattformer.
Vi er positive til å diskutere aldersgrenser, men med forutsetningen om at det må være innrettet på en god måte. En generell aldersgrense med utgangspunkt i personvernsregelverket, vet vi eksempelvis at fungerer svært dårlig.
Vi er også redd for at barns rett til sosiale fellesskap glemmes helt i denne diskusjonen. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for at disse arenaene er så trygge og gode for barn som mulig.
Opphavsretten må ikke gå tapt med generativ Kis inntog. Kunsten du skaper skal du få betalt for, det er helt grunnleggende. Men for å få til dette må vi få til et godt regelverk og like spilleregler internasjonalt.
Det er åpenbart at utviklingen som kommer med kunstig intelligens vil totalt endre spillereglene for bransjen. Da er det avgjørende at vi er påkoblet de prosessene som nå går. Derfor er det synd at vi i alt for stor grad er prisgitt hva EU til enhver tid kommer med, når vi burde satt sittet rundt dette bordet selv.
Det å utelukkende diskutere retningslinjer og standarder her hjemme er ikke godt nok dersom vi skal konkurrere internasjonalt. Derfor må det være en langt større prioritering for en fremtidig regjering å sørge for at norsk bransje er godt representert i de ulike utvalg, prosesser og organer hvor regelverk og fremtidsutsikter diskuteres og avgjøres.
Kunstig intelligens gir både utfordringer og fantastiske muligheter.
Her er Arbeiderpartiets program helt tydelig: Vi skal «sette rammer for kunstig intelligens som legger til rette for å utnytte teknologien, men hvor redaktøransvaret og opphavsretten respekteres og hvor dominansen til teknologigigantene begrenses».
Når det kommer til planer for å sikre arbeidsplasser av kunstnerisk art, så har vi i dag en åndsverklov som gir vern for verk og arbeider skapt av kunstnere. Utvikling og bruk av generativ KI må dermed skje innenfor de juridiske rammene som den loven gir. Arbeiderparti-regjeringen jobber nå med forslag til endringer i loven for å gjennomføre digitalmarkedsdirektivet i norsk rett.
Dette er et direktiv som blant annet inneholder bestemmelser om tekst- og datautvinning, som også berører adgangen til å benytte verk i opptreningen av KI og adgangen for rettighetshavere til å reservere seg mot dette. Etter planen vil forslaget legges frem for Stortinget til høsten.
Selskaper som benytter opphavsrettslige beskyttede verk i trening av sine KI-modeller må reguleres mye strengere enn i dag. De må dokumentere hvilke verk som brukes i opptrening av KI, samt hvilke kilder verkene er hentet fra.
Rødt vil sikre at kunstnernes opphavsrett blir respektert og anerkjent, og at det ytes rimelig vederlag når deres verk benyttes. I tillegg vil vi sikre offentlig kontroll av kunstig intelligens, og utvikle egne norske KI-modeller.
SV ønsker å styrke Datatilsynet for å sikre trygg bruk og ansvarlig innføring av ny teknologi, som kunstig intelligens.
Vi vil stille krav til KI-verktøy før de tas i bruk i offentlig sektor, inkludert tydeliggjøring av hva verktøyene kan og ikke kan brukes til. I tillegg vil vi innføre standarder for verifisering av data som brukes til å trene modellene, for å motvirke skjevheter og sikre rettferdig bruk. SV er opptatt av å beskytte arbeidsplasser av kunstnerisk art, og mener at KI-modeller ikke skal trenes på andres arbeid uten samtykke.
Generativ KI kan bidra til raskere utvikling og produksjon, blant annet innen spillutvikling. Det mener vi er positivt. Samtidig skal opphavsretten respekteres. Vi vet det er problematiske sider opp om GKI, og Høyre foreslo allerede for flere år siden å utrede konsekvensene GKI har for opphavsrett, media, kultur, demokrati og ytringsfrihet, samt mulige tiltak for å imøtegå disse konsekvensene.
Kunst handler om å uttrykke ideer og følelser. Vi forstår bekymringen, men vi tror oppriktig alle vil fortsette å sette pris på kunst skapt av mennesker, fremfor verk generert av KI.
Diskusjonen om regulering av KI pågår for fullt. For FrP er det viktig at balansen mellom opphavsrett til åndsverk, forbrukerrettigheter og et effektivt marked balanseres.
MDG vil blant annet sikre at opphavspersoner fortsatt har eierskap til sine åndsverk og kan begrense og bli kompensert for bruk av sine åndsverk til trening av kunstig intelligens.
Vi mener videre at man har havnet altfor langt bakpå i å sikre åndsverket til kunstnere og andre som jobber og lager kreative produkter, og at Norge bør lede an internasjonalt i å sikre at KI-selskaper som har brukt åndsverk blir ansvarliggjort. Også her finnes det rammeverk og lover, men selskapene utnytter at de gjør ting i stor skala og er organisert på tvers av land. MDGs svar er å få mer internasjonalt samarbeid og nok ressurser til at gigant selskaper ikke kan gjemme seg bak en hær av advokater.
Vi mener at KI må reguleres slik at den ikke urettmessig utnytter andres arbeid. Vi ønsker å sikre kunstneriske arbeidsplasser og vil jobbe for at opphavsrett og rettferdig bruk av innhold blir ivaretatt. Norsk spillindustri skal ha trygge rammer for utvikling, også i møte med KI.
Utviklingen i bruk av generativ KI må følges tett, og vi mener det er viktig å ivareta personvern og at det ligger et etisk rammeverk til grunn for utviklingen i bruken av KI.
KrF ønsker å utvikle ordninger som gaveforsterkningsordningen, og mener slike ordninger er viktig for å gjøre det attraktivt for private aktører å bidra til utvikling.
Vi vil ikke innføre en ny gaveforsterkningsordning. Men vi er positive til å se på andre støtteordninger som kan bidra til at innholdsprodusenter og spillkulturmiljøer får bedre økonomiske rammer, særlig der det bidrar til inkludering og fellesskap.
Vi vil gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. I tillegg må vi se på flere måter å lage økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer.
Arbeiderpartiet mener at den offentlige kulturinnsatsen ikke skal avhenge av velvilje fra privat næringsliv. Vi er opptatt av at det er kvalitet og bredde som skal ligge til grunn for prioriteringene i kulturpolitikken. Ordningen ble finansiert over spillemidler til kulturformål. Vi har i stedet prioritert å bruke midlene til å styrke andre satsninger som bidrar til kunst og kultur i hele landet, blant annet styrket satsningen på kulturlokaler, den kulturelle skolesekken, fritidsklubber og korps, for å nevne noe.
Gaveforsterkningsordninga er i praksis et skattekutt for de rike, og det gir de som har mer penger potensielt mer makt over kultursektoren. Rødt er imot denne ordninga og mener vi må styrke offentlige stipend- og tilskuddsordninger for aktører i kulturbransjen.
SV ønsker ikke å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, men vi er opptatt av å styrke støtteordningene for kulturlivet, også for dataspill, som vi anerkjenner som et viktig kulturuttrykk. Det er uheldig at spill i dag må konkurrere med film om de samme midlene, og derfor ønsker vi å flytte spillstøtten ut av dagens ordninger, samtidig som vi vil øke og utvide støtten slik at flere aktører får mulighet til å utvikle og formidle norsk spillkultur.
Ja, 100 prosent. Vi går til valg på å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. I tillegg vil gjeninnføre ordningen Kultur som næring.
FrP vil gjeninnføre gaveforsterkningsordningen, og øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.
Vi i MDG er åpne for å vurdere dette, og er opptatt av å ha kunnskapsbasert politikk på området. Hvis dette er god løsning bør det gjennomføres.
Vi i Senterpartiet ønsker å si: Vi ser dere! Spill er en viktig del av norsk kultur, fellesskap og næringsliv. Vi vil satse på spill som kulturarena, støtte norsk spillutvikling, og sikre at barn og unge har trygge rammer for å spille. Vi vil at spill skal være tilgjengelig for alle – uansett hvor i landet du bor.
For Venstre står det helt sentralt å ta dataspill og datakultur på langt større alvor.
Det var også bakgrunnen for at vi fikk til det taktskifte det var da vi lanserte den første regjeringsstrategien for dataspill da vi sist satt i regjering og hadde kulturministeren. Dette var viktige første steg for å få etablert politikk på dataspill og datakultur. Når vi nå har sittet i opposisjon har vi levert flere initiativ, både om næringsutvikling, datakultur, e-sport, osv. Selv om regjeringen har kommet med en egen dataspillstrategi, har det stått mer eller mindre stille mens AP har hatt kulturministerposten.
Vi trenger en ny regjering og en ny minister som skjønner dataspill. Som forstår at når bevegelser som «Stopp Killing Games» oppstår, så er det fordi vi som politikere også har sviktet med å sørge for bedre digitale rettigheter. Som forstår at det blir ikke mer norskproduserte spill av bare å si at «spill er bra». En regjering som ikke ser på datakulturen som en artig greie, men som gir den oppmersomheten den fortjener.
Vi må ha en langt mer omfattende satsing om vi skal lykkes med å bygge en sterkere dataspillnæring og bedre forhold for gamere.
Heia dere for å løfte kultur i valgkampen! Det er store forskjeller i kulturpolitikken mellom Arbeiderpartiet og en FrP-ledet regjering. Vi håper alle dataspillentusiaster og kulturfolk setter seg inn hva de forskjellige partiene ønsker for kulturpolitikken fremover- og hever stemmen for å løfte kultur i valgkampen!
En inkluderende og åpen spillpolitikk er forebyggende for psykisk helse, og kan være med på å jevne ut sosiale forskjeller. Rødt ønsker å sidestille e-sport og sosial spilling med idrett, gi statlig støtte til å etablere regionale gaming- og e-sportssentre og styrke støtteordningene for produksjon og formidling av dataspill.
SV vil likebehandle e-sportklubber med andre frivillige idretts- og kulturorganisasjoner, og sørge for at offentlige flerbrukshaller tilrettelegges for e-sportarrangementer. Vi mener datakultur e-sport er en viktig del av dagens ungdomskultur og fortjener støtte og tilgang til arenaer slik som andre fritidsaktiviteter.
Høyre går til valg på et løft for den digitale spillkulturen. I motsetning til mer tradisjonelle sport- og fritidsinteresser, finnes det fortsatt få arenaer for de som driver med dataspill og e-sport.
Derfor vil vi satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag, fritidsklubber og andre frivillige organisasjoner, slik at enda flere kan delta på datatreff, e-sport-konkurranser osv. Vi vil også forhindre at barn og unge manipuleres og utnyttes økonomisk i dataspill.
Gode organiserte e-sporttilbud lokalt vil gi ungdommene et fritidstilbud, ha en positiv påvirkning på det sosiale miljøet og folkehelseutfordringer knyttet til stillesitting og manglende fysisk aktivitet.
FrP ønsker å likebehandle e-sport med annen frivillig organisert idrett og kulturaktivitet, og vil gi e-sportlag og organisasjoner for barn og unge de samme mulighetene til finansiering gjennom de offentlige støtteordningene. Vi vil legge til rette for at norske næringsaktører kan ta del i den internasjonale veksten i spillindustrien.
Vi vil takke for muligheten til å fortelle om våre løsninger. MDG har mye god politikk knyttet til åpenhet, informasjon og teknologi, mer om det på våre hjemmesider!
