LOS ANGELES (PressFire.no): Det er kanskje passende at en danske fra IO Interactive slukker lyset og setter seg ned med PlayStation 3-kontrolleren. At mørket faller på er nok viktig for stemningen i et spill som fokuserer så mye på sniking rundt i dunkel belysning.
Agent 47 er tilbake folkens! Og bedre har denne serien aldri sett ut – noe vi sannsynligvis kan takke den nye versjonen av spillmotoren Glazier 2 for, som er utviklet av IO Interactive.
«Hitman»-purister vil kanskje rynke litt på nesa når de hører at det nye spillet forsøksvis skal nå ut til et bredere publikum. Etter den 20 minutter lange demonstrasjonen er jeg imidlertid overbevist om at dette er det rette valget for serien.
Av det jeg kunne se, er det lite som har blitt dummet ned – friheten til å løse oppgavene på egen måte er ikke bare hovedmålet, men nærmest slagordet, skal vi tro utvikleren.
Den største forskjellen fra tidligere spill er nok den mer filmatiske utførelsen. Det er mer teatralsk, koreografert og dramatisk – men bare i enkelte sekvenser. Mellom disse sekvensene styrer du stort sett showet helt på egen hånd.
I demonstrasjonen vi fikk se, befinner agent 47 seg i en gammel og forlatt villa. Han har politiet i hælene, og har gjemt seg. Et titall purker kommer inn for å lete, mens i skyggene lurer det en snikmorder av det effektive slaget.
Vi fikk se at Agent 47 nå er mye smidigere i hvordan han navigerer omgivelsene. Han kan klatre mer, og smyger seg også mykere rundt hjørner når han beveger seg i dekningsmodusen. Generelt virker det som en langt glattere opplevelse når man beveger seg, de noe klønete kontrollerne fra tidligere spill i serien ser ut til å være glattet ut.
I tillegg får 47 nå også en instinktmodus, som gir deg muligheten til å se fiender gjennom vegger – en linje viser også retningen de beveger seg i. Tenk detektivmodusen fra «Batman Arkham Asylum». Dette kan være et av punktene noen purister vil ha problemer med, men den må ikke brukes.
Videre ble vi vist hvordan 47 kunne bevege seg opp og ned i hele det store rommet for å plukke ned den ene politimannen etter den andre – med bare hendene. Det ligger også verktøy tilgjengelig i omgivelsene, hvor 47 denne gangen plukket opp en byste av marmor.
Bysten møter sekunder seinere et kranium. Politimannen etterlater en pistol, noe som kan vise seg å bli nyttig.
Idet Agent 47 kommer seg ut av bygningen og ser bylandskapet til Chicago om natta, blir han oppdaget av et helikopter. Hele stemningen endres dermed drastisk. Intense blåseraktige toner fra den prisbelønte komponisten Jesper Kyd fyller rommet. Det er ikke så langt unna tonene fra «Inception», egentlig.
Agent 47 hopper fra et hustak til et annet – med en flott kameraeffekt i sakte kino. Idet han kommer seg inn i et heller skrøpelig duehus på hustaket, begynner helikopteret å skyte gjennom veggene. Det spruter fliser idet veggene gjennomhulles. 47 går i dekning og må snike seg videre – noen duer flakser mens veggene knuses til pinneved. Musikken har nå lagt til seg noen heftige riff fra elgitarer.
Ved enden er en dør, og der kommer det en ny politimann. Han får nakken knekt, og agent 47 har sikret seg en politiuniform. Nå kan han trygt forlate bygningen, ettersom helikopteret tror det er en politimann som kommer ut av duehuset og inn i nabobygget – som selvfølgelig renner over med andre politimenn.
Politiuniformen viser seg å være en effektiv strategi for a komme seg gjennom havet av politimenn, uten å måtte ty til kamp. Agent 47 finner veien ut av bygningen og forsvinner inn i en folkemengde.
Grafisk sett er dette uten tvil det peneste spillet i serien, hvor det er mer detaljer enn noensinne. Omgivelsene er mer detaljerte, og har i tillegg langt flere muligheter. Lyseffektene er også mer dramatiske, og kameradetaljer gjør det til en mer engasjerende og adrenalinfokusert opplevelse.
Den nye tilnærmingen kler utvilsomt serien, men det vil vise seg om resten av oppdragene har nok dybde og frihet til å holde det interessant fra start til slutt.
«Hitman: Absolution» utvikles til Xbox 360, pc og PlayStation 3 og slippes i 2012.
