Grensen som skiller onlinespill fra «vanlige» spill er diffus for tiden; akkurat som grensen mellom onlinespill og fullverdige MMO-titler er. Vi befinner oss i en litt spesiell fase i utviklingen av både spill og teknologi, hvor sosialisering og deling av opplevelser og innhold har blitt viktig.
«Age of Empires: Online» er et eksperiment i tråd med dette – et gratisspill fra Microsoft Game Studios som prøver å sette en god gammel strategispillserie i et mykere lys og samtidig klargjøre innpakningen for en ny generasjon. PressFire har betatestet dette spillet den siste uken.
NB! Se trailer fra «Age of Empires: Online» nederst.
Ikke la deg lure – kjernen av «Age of Empires: Online» er mye den samme. En runde i spillet strekker seg fortsatt fra steinalderen til jernalderen, og oppgaven din er fremdeles å slakte motstående stammer mens du forsker på teknologi, utvider landbruket og høster Moder Jord for ressurser.
Designet har kanskje fått seg en liten finpuss her og der, men spillet føles ikke som noen stor utvikling i kontrast med «Age of Empires II».
Gas Powered Games (og tidligere Robot Entertainment) har i stedet fokusert på lappeteppet som legger seg rundt kjernen. Hovedstaden din er nå den store, nye attraksjonen, et slags meta-spill utenfor den klassiske oppskriften hvor du handler plantegninger, utvikler teknologi og tilpasser de elementene du forholder deg til når oppdragene starter.
Denne hovedstaden blir for «Age of Empires: Online» det Battle.net er for «StarCraft II». Det som skiller dem fra hverandre er at byen din blir et mer tematisk og levende springbrett mot spillet enn det de «kjedelige» menyene til Blizzard er.
Det setter resten av spillet i perspektiv, samtidig som du knytter et sterkere bånd mot sivilisasjonen din. Ideen med denne Free2Play-modellen er tross alt å holde det økonomiske forholdet gående gjennom mikrotransaksjoner – og hvilken bedre anledning får utgiverne til å tyne deg for småbeløp enn å sette deg i rollen som storhøvding over din egen by?
«Age of Empires: Online» er likevel aldri noe mer enn en glorifisert enspillerkampanje. Oppdragene føles regisserte, motstanderen gjør lite for å kamuflere den mekaniske og programmerte intelligensen sin og det er ellers svært lite vi ikke har sett før.
Når jeg nevner at «Age of Empires: Online» føles som de tidligere spillene, mener jeg dette på både godt og vondt. Du må investere en god del timer før spillet virkelig åpner seg og i det hele tatt prøver å utfordre deg. Alt fram til da vil fremstå utrolig langrukket og kjedelig for de som allerede har brukt en god del timer i de tidligere spillene.
Jo fortere du skjønner at «Age of Empires: Online» ikke prøver å rivalisere andre strategispill på markedet, desto enklere blir det å akseptere forsøket til utviklerne på å gjøre noe nytt. De har peilet seg inn på et langt mer avslappet publikum og befinner seg sånn sett på den grunne siden av bassenget – uten at det holder seg der hele tiden. Skulle jeg anbefalt dette til noen, ville det likevel vært for «MMO»-kvalitetene, og ikke strategien.
Dette er fortsatt et godt, gammeldags RTS – ingen tvil om det. Men jeg er ikke overbevist om at det nødvendigvis er et åpenlyst alternativ til, for eksempel, «StarCraft II». De får absolutt fram den samme, rendyrkede RTS-følelsen, men har til gjengjeld seriøse mangler når det kommer til nyansene og den tekniske utførelsen.
En ting bysamfunnet gjør utrolig bra, er å gi deg en gjennomført introduksjon til spillet og sjangeren i sin helhet. Siden du setter dine egne begrensninger ut i fra hva du forsker på og plasserer ut av bygninger, sitter du med mye av kontrollen selve kampanjen har hatt ansvar for tidligere. Det systematiske tempoet gjør det vanskelig ikke å bli intimt kjent med sivilisasjonen din.
Ut over dette kan du også skreddersy enkelte deler av samfunnet. Krigere og bueskyttere kan for eksempel utrustes med våpen og nye egenskaper, arbeiderne kan få mer fokuserte verktøy mens bygg og utkikkstårn kan forsterkes med beskyttelse og forsvarsmekanismer – alt dette er endringer som reflekteres over i oppdragene.
Det eneste du trenger er tid og ressurser. Heldigvis roterer tannhjulene i spillet konstant – selv når du har slått av maskinen og gått og lagt deg. Ressurser er aldri langt unna, verken i eller utenfor oppdrag. Men skulle det fortsatt knipe kan du henvende deg til chattekanalen, som oser over av konkurransedyktige spillere og kjøpmenn.
Det var faktisk ikke før jeg lastet opp spillet for n-te gang at det slo meg hvor stemningsfulle og tematiske disse kanalene egentlig var. De har jo eksistert så lenge spillere har hatt en viss kontroll over markedskreftene i spill – men her jobber jo faktisk spillerne sammen om å skape atmosfæren.
Jeg liker det jeg har spilt. Jeg ser ikke helt en stor, revolusjonerende strategiopplevelse blant all innpakningspapiret, selv om jeg verdsetter tilpasningsmulighetene du har og muligheten til å spille oppdragene sammen med andre eller utfordre dem på areaen.
Den største realiseringen min er likevel at «Age of Empires: Online» aldri vil bli noe mer enn enkelt syssel for meg personlig, da det rett og slett ikke når konkurransenivået til den foreløpige kongen av klassisk retro-RTS, «StarCraft II».
Likevel skal jeg ikke være for høyrøstet, da dette tross alt fortsatt er et betaprodukt. La oss i alle fall håpe spillet får se dagslys (foreløpig planlagt release er en gang i høst) - i motsetning til «Company of Heroes: Online», som trist nok ble forkastet tidligere i år.
