LOS ANGELES (PressFire): Det er ingen tvil om at «Brütal Legend» er et av de mest etterlengtede spillene hos PressFire, men etter å ha prøvd spillet på E3 er det ikke lenger uten forbehold.
Her finner du flere av våre E309-saker.
Som en mørk sjel som er relativt godt svartmalt med heavy metal, er det ingen tvil om at jeg finner «Brütal Legend» som en gullgruve av fantastiske heavy metall-referanser.
At både Rob Halford fra Judas Priest, Lemmy fra Mötorhead, Ozzy Osbourne og Lita Ford har lånt stemmene sine burde få rockefoten til å gå.
Til og med navnet på hovedfiguren, Eddie Riggs, er en referanse til Derek Riggs som har tegnet alle platecovrene til Iron Maiden.
Og Iron Maidens' maskott og figur på covrene heter også Eddie.
Men tross enorme mengder referanser - i et eget digitalt univers som hyller heavy metal, er det spillmekanikken som kan bli akilleshælen.
De to delene vi fikk testet var en kampsituasjon og en kjøredel. Og begge seksjonene gjør at vi plutselig er bekymret for selve spillmekanikken.
Roadien Eddie besitter en øks og en gitar som sine våpen, og har en egen knapp for å bruke hver av dem, men de kan også kombineres for spesielle angrep.
En kjapp kombinasjon av knappene aktiviserer den legendariske heavy-akkorden på gitaren og slår fiender i bakken med et lynnedslag.
Mens du også kan trykke frenetisk på den ene knappen for å skille armer og ben fra kroppene til fiendene.
Delene av spillet som vi testet var på et veldig lite område - mens det strømmet på med fiender fra alle kanter. Og bekymringen kommer når sekvensen fortsetter og fortsetter og fortsetter. Det tar aldri slutt på fiendene. Dette ble rett og slett veldig repetitiv og til slutt ganske kjedelig.
Samtidig har kjøresekvensen vi testet lignende problemer. Vi startet på en bro som faller sammen, mens du må styre kjøretøyet over hopp som dukker opp på forskjellige steder.
Det kjedelige her er at spillet ikke er tilgivende nok, og at du fort ender opp med å kjøre samme sekvensen om igjen og om igjen, selv om den ikke er spesielt vanskelig.
Og når du endelig er ferdig med sekvensen og kan kjøre mer fritt er det vanskelig å orientere seg, og du kan fort kjøre utenfor et stup som sender deg rett i døden. Og siden det er et oppdrag basert på tid, må du da pent begynne på ny igjen.
Heldigvis er landskapet fantastisk godt designet, slik vi har håpet på. Referansene til platecoverkunst står i kø, og det er bare å la nostalgien strømme på.
Så kjære mr Schafer, vi håper du klarer å fikse de spillmekaniske problemene. Og det er selvfølgelig en mulighet for at dette er typen spill som må nytes fra starten av for å få den store opplevelsen, men vi ble plutselig litt usikre på om vi skal pusse patronbeltet eller ikke.
