Eksperter er skeptiske til lærespillene regjeringen vil ha laget

(PressFire.no): Fredag i forrige uke kunngjorde regjeringen at de setter i gang en spillutviklingkonkurranse – målet er å tilby flyktninger lærevektøy i en situasjon hvor skolegang ikke er et alternativ.

Dette kommer etter at det viser seg at syriske flyktninger ofte eier smartelefoner - og derfor i utgangspunktet også tilgang på apper. 

‍

Stor interesse fra fagmiljø

Spillskaper Kim Andre Arthur, som også var med på å grunnlegge gründereventyret Playfish, har vært involvert i prosessen allerede.

– Det har vært stor interesse på tvers av fagmiljø, og folk vi har vært i kontakt med nasjonalt og internasjonalt har veldig lyst til å bidra.

– Her blander man jo kompetanse på tvers av spill, språk, pedagogikk og psykologi for å løse et viktig problem. Spennende mulighet for å lære mye samtidig som man lager noe med verdi.

Han avslører likevel at dette er en komplisert oppgave og at de er usikre på om de skal delta i konkurransen.

– Vi har noen flinke på kultur/språk som har lyst være med, men må tenke oss om vi tar steget videre eller ikke.

Quick fix?

Generelt har de vi har snakket med som har erfaring med pedagogikk og dataspill vært noe avmålt angående konkurransen og ser flere fartsdumper og fallgruver. 

Digitalpedagog og leder for PedSmia, Øystein Imsen, er blant dem som er skeptisk til hvor gode produkter man kan lage med pengene som allokeres til konkurransen.

– Jeg tviler på at rammen på femten millioner vil holde om dette skal gjøres riktig, og man må spørre seg hvorfor man bare skal utvikle dette for syriske flyktninger – her må man tenke større.

– Konkurransen kan i utgangspunktet virke som en quick fix på store og sammensatte problemer, men det er gjennomførbart om utviklerne har erfaring med både Syria og spillbasert læring.

– Det betyr at man må reise til en flyktningeleir og gjøre et grundig feltarbeid først, og når appen er utviklet, må initiativet kobles med lokale tiltak for syriske flyktninger.

Dissonans mellom bestiller og leverandør?

Aleksander Isaksen Husøy har i en årrekke brukt spill i undervisningen på Nordahl Grieg Skole – og han er glad for at spill er på agendaen, men er også skeptisk til at dette kan være effektivt.

– Jeg antar at idéen bak dette prosjektet er basert på tankegangen bak Sugata Mitra’s «Hole in the Wall»-eksperimentet hvor det ble utplassert datamaskiner med Internett-tilgang i avsidesliggende landsbygder i India.

– Tanken er at når barn har tilgang til teknologi sammen med tilstrekkelig engasjerende programvare vil de uavhengig av veiledning kunne bruke denne til effektiv læring av språk, regning og en rekke andre ferdigheter.

– Jeg har mine tvil om at dette er like effektivt som det noen ganger blir hauset opp i media, men gitt at barna i utgangspunktet er motiverte så ser jeg at det kan ha en viss verdi

– I utgangspunktet er jeg skeptisk til initiativer som legger opp til spill designet for at en læringsprosess skal foregå utelukkende i interaksjon mellom elev og teknologi. Når det er sagt virker dette å være et tiltak rettet mot barn med få andre muligheter for undervisning og veiledning. Det er all grunn til å tro at et veldesignet spill kan ha en viss verdi i læringssamarbeid.

– Samtidig har jeg en viss skepsis til denne typen utlysninger. Alt for ofte med læringsspill har vi sett at kommunikasjon mellom bestiller og utvikler fungerer dårlig. Bestiller setter ofte en rekke forventninger om spillets innhold, uten å ha tilstrekkelig forståelse av hva som skaper et engasjerende spill.

Isaksen mener også at spillutviklere ofte mangler kompetanse på hvordan det pedagogiske innholdet kan formidles best mulig. Han henviser til en blogg de har skrevet som belyser denne typen utfordringer.

Han påpeker likevel spesifikt at han alltid blir glad for å høre at det blir satset på spill, og særlig at det blir satset på spill i utdanningssammenheng.

– For at dette skal bli et suksessprosjekt forutsetter det at regjeringen stoler på utviklers kompetanse, og at utvikler involverer pedagoger tidlig i utviklingsprosessen.

Hva er alternativet?

Direktør for nye medier og Internett i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, er mer positiv til konkurransen og tar blant annet opp det manglende alternativet som poeng.

– Det er en interessant løsning, Spesielt når det ikke finnes noe godt alternativ i form av fullverdig skolegang, er dette et initiativ vi applauderer, forteller Waterhouse til PressFire.

Han påpeker også at det er mye å lære av en slik prosess – både innen pedagogikk, metode og distribusjon. 

Andre har påpekt at 15 millioner er lite når man skal lage gode app-er.

– Man kan sikkert få bedre verktøy med 150 millioner, men er en start for dette feltet, og vi forventer at myndighetene også ser det slik og følger opp, påpeker Waterhouse.

Foto: Creative Commons / Anthony Kelly.