I fjor lanserte Kulturdepartementet satsing for å ta norske spill ut i verden

(PressFire.no): I august 2015 kom beskjeden fra Kulturdepartementet: – Dataspill er en bransje i vekst, der vi nå får et tettere næringsretta samarbeid mellom Kulturdepartementet, Filminstituttet og Innovasjon Norge.

Ti millioner kulturkroner ble satt av til pilotprosjektet Spill ut i verden – en satsing som skulle hjelpe norske spillskapere med å nå ut i verden. Målet var at prosjektet skulle gå fra mars 2016 til mars 2017 før det ville bli evaluert.

Åtte spillselskapet ble innlemmet i pilotprosjektet, som alle fikk varierende grad av økonomiske midler og ble med på seminarer og opplegg for å bygge kunnskap om eksport og markedet.

Ifølge norske spillutviklere vi har snakket med var det en overraskende, men sårt etterlengtet oppmerksomhet fra offentlig hold.

Dessverre ble det en kortvarig affære.

‍

Samme mal, men nå arkitektur

I pressemeldingen fra Kulturdepartementet het det i mars: «pilotprosjektet skal gjennomføres etter mal fra Spill ut i verden. Kulturdepartementet, Innovasjon Norge og Norsk filminstitutt samarbeider om Spill ut i verden, som ble igangsatt i 2016 og vil avsluttes i løpet av 2017».

Kulturdepartementet forteller til PressFire at restene av midlene er viet til en avsluttende del med «kompetanseheving» i løpet av høsten, men så er det ferdig.

En evaluering skal ifølge Kulturdepartementet vil komme i ettertid, selv om avgjørelsen om avslutting allerede er tatt.

Forundret spillskaper

Megapop Games var et av de åtte spillselskapene som ble plukket ut til å være del av Spill ut i verden-programmet og sjef i selskapet, Jørgen Tharaldsen, er frustrert over avgjørelsen.

- Det er med stor forundring vi ser at det suksessfulle pilot programmet Spill ut i verden legges ned. Spesielt at dette gjøres uten noen form for kommunikasjon, evaluering eller prosess mot den bransjen, og de selskapene, som er med i programmet, sier en noe frustrert Tharaldsen til PressFire.

Han mener at programmet har vært en ubetinget suksess for dem – både med tanke på internasjonalisering, nettverksbygging, distribusjon og tilgang på statlig risikokapital.

- Dette har vært med på styrke deltagende bedrifter, og den norske spillbransjens muligheter til suksess i en svært konkurranseutsatt bransje. Noe av målsettingen med programmet var jo akkurat dette, og allerede nå, etter ett lite år, kan vi beviselig vise til sterke resultater.

- Alle bedriftene som er med i programmet har vokst i året som gikk, noen har også hatt til dels sterk internasjonal suksess.

Å dra pluggen ut av det velfungerende pilotprogrammet, som har som mål å sikre norske arbeidsplasser, vekst og skatteinntekter virker dermed som en merkelig beslutning, mener Tharaldsen som viser til naboland som lykkes med sine tiltak.

- Finland, som er naturlig å kikke mot med tanken på størrelse og lokasjon, har i over 15 år jobbet næringspolitisk mot bransjen med støtte, lån og virkemiddelapparat. I 2008, etter flere års arbeide, bar det endelig store frukter.

I 2016 omsatte den finske spillbransjen for svimlende 23,7 milliarder kroner – og har omsetningsmessig blitt tretti ganger større enn den var i 2008.

- Vi ser nå dessverre at Innovasjons Norges satsing på kulturelle områder nærmest komplett utelater digitale underholdningsbedrifter, som vel er en av de fundamentale bærebjelkene i fremtidens digitale økosystem. Det blir på en måte som å gå baklengs inn i fremtiden.

Virke Produsentforening: - Uheldig

Foreningen for film, tv og spill, Virke Produsentforening, stiller seg også spørrende til at det avsluttes.

- Virke Produsentforeningen ser det som uheldig at Spill ut i verden som pilot avsluttes før evalueringen av tiltaket er gjennomført, står det i den siste årsrapporten.

Sjef i spillselskapet SnowCastle Games, Bendik Stang, som er representant for spillutviklerne i Virke Produsentforeningen tror det har vært litt utydelig kommunikasjon rundt prosjektet.

- Det ble nok skapt litt skeive forventninger rundt premisset for ordningen. Håpet fra spillselskapene var nok at det var mulighet for at dette kunne bli en langsiktig satsing dersom evalueringen viste til gode resultater, i stedet for et engangstilfelle.

Stangs eget selskap, SnowCastle, mottok 700 000 kroner fra Spill ut i verden-programmet, noe han mener har bidratt direkte til å få spillet «Earthlock» ut i verden gjennom ekstern kvalitetssikring og oversettelse til ni språk.

Ifølge Stang har de brukt 450 000 av disse kronene på oversettelser til andre språk.

‍

Reddet utgivelse av «Owlboy» i 2016

Jo-Remi Madsen fra D-Pad Studios forteller til PressFire at pengene fra Spill ut i verden-programmet kom som en reddende engel.

Ifølge Madsen hadde «Owlboy» sannsynligvis blitt utsatt til 2017 om ikke de 500 000 kronene fra Spill ut i verden kom for å hjelpe dem i siste innspurt, mye fordi de tok jobben med lansering og markedsføring helt selv.

Spillet har blitt starten på en eksportsuksess og har ifølge D-pad i ettertid solgt rundt 250 000 eksemplarer, hvor mesteparten er i utlandet. Jobben er imidlertid ikke ferdig – «Owlboy» har kun blitt lansert på pc, og skal snart også ut på Nintendo Switch før eventuelle andre plattformer vurderes.

Det hører også med til historien at Næringspolitisk råd i et forslag anbefaler at Spill ut i verden utvides og styrkes, i tillegg til å se på muligheten for å legge på skatt på spillkjøp for å hjelpe med finansieringen av norsk spillutvikling.

I 2016 ble det delt ut rekordmye penger til norske spillselskaper takket være Spill ut i verden. 35 millioner kroner var satt av til spill. I 2017 opplyser NFI at støtterammen er på nitten millioner kroner - dermed en reduksjon på 45 prosent.