Medietilsynet: - Nedgang i henvendelser om problemspilling spesifikt

(PressFire.no): I et nytt «magasin» på nettet, kalt Spilltrøbbel - ti fagfolk om dataspillrikets tilstand, har Medietilsynet fått synspunktene rundt problemer knyttet til dataspill fra ulike fagpersoner.

Det er personer fra flere forskjellige fasetter av spillbransjen som er intervjuet – inkludert forskere, behandling og terapi, opplysning og journalistikk.

- Polarisert og sammensatt

Ifølge rådgiver i Medietilsynet, Khalid Ezat Azam, var formålet å få fram ulike innfallsvinkler på spilleproblem-feltet.

- Spilleproblem-feltet er sammensatt og til tider polarisert. Derfor valgte vi å få fram ulike innfallsvinkler og perspektiver gjennom å samle synspunkter fra aktører som på ulikt vis bidrar med folkeopplysning og forebyggende arbeid i Norge.

Rådgiveren, med spill som spesialfelt, forteller at de ser en sterk økning i den generelle forståelsen blant yrkesgrupper som jobber med barn og unge.

- Spillsjangere har kommet og gått, og antall telefoner til hjelpelinjen for spilleavhengige har hatt en jevn nedgang. I tillegg har henvendelser vi selv mottar gått i en dreining mot sosiale medier og skjermbruk generelt, ikke dataspill spesielt.

- Medietilsynet ønsket derfor å se tilbake på denne perioden og det arbeidet som har blitt gjort for å se på hvordan flere enn oss selv har opplevd utviklingen. Vi jobber ut fra en samfunnsdiagnose som fremdeles er relevant, spør han.

Azam trekker fram en økning rundt fokuset på spillproblemer som oppsto i kjølvannet av den enorme veksten til «World of Warcraft» forrige tiår.

- Hjelpelinjen mot spilleproblemer begynte å motta stadig flere samtaler fra bekymrede foresatte om dataspill, spesielt «World of Warcraft». I mediene ble det et økt fokus på gutter som droppet ut av skolen, snudde døgnrytmen og spilte hele natten.

- Rundt 2011-2012 var det mye kunnskapsmangel og få visste hvordan de skulle forholde seg til denne problemstillingen.

Dette var mye av grunnen til at Medietilsynet fikk oppdraget om å bidra med forebyggende tiltak gjennom Handlingsplanen mot spilleproblemer, forteller Azam.

Var det noe i artikkelen som kom overraskende på Medietilsynet?

- Vi har jobbet i dette feltet over lengre tid og samarbeidet med mange aktører, så det er ikke nødvendigvis noe som jeg opplever som direkte overraskende.

- Det er interessant at noen synes våre konferanser handler for mye om spilleproblemer, mens andre synes de handler for lite om dette. Dette viser hvor forskjellig ulike personer kan oppleve diskusjoner om spill.

Fra råd til klinisk behandling

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, påpeker at problemspilling er et sammensatt fenomen som «strekker seg fra generelle råd og regler i hjemmet til klinisk behandling».

- Medietilsynets rolle når det kommer til dataspill er å gi råd gjennom tiltak som veiledning, informasjonstiltak og konferanser.

- Vår oppgave er ikke å bidra med tiltak eller råd knyttet til behandling. Jeg mener vi har vært tydelig på hva som er Medietilsynets ansvar.

Likevel mener hun at de nok kan bli enda flinkere til å synliggjøre både Medietilsynets kompetanse og de tiltakene de gjennomfører på feltet.

Intervjuene i artikkelen, eller magasinet om du vil, viser ganske tydelig at det finnes et informasjonsbehov – spesielt i skolen, men også når spill skaper friksjon i familien eller når det oppstår andre problemer hvor spill er med i bildet.

‍

Mange om beinet

Er det produktivt og forsvarlig med alle de forskjellige aktørene som driver forskjellig opplysningsarbeid?

- En ganske naturlig årsak til at flere jobber med denne problemstillingen, er nok at det er mange innfallsvinkler inn til denne problemstillingen da det er noe som er relevant på mange nivåer, mener Azam.

- De aller fleste har et fint og sunt forhold til dataspill. Det er derfor vesentlige forskjeller på hva slags opplysningsarbeid som oppleves som relevant for en familie som trenger noen generelle råd, versus en person som opplever at spillingen er blitt tvangsmessig og går på bekostning av livet for øvrig.

Azam mener imidlertid at det er plass for mer samarbeid på denne fronten.

- Det er noe som vi har begynt å jobbe med gjennom årlige samlinger for relevante aktører i regi av Regjeringens Handlingsplan mot spilleproblemer 2016-2018.

Dataspill skiller seg ut fra andre medier fordi det ikke finnes norske særlover som Medietilsynet kan definere rollen sin utifra.

- Samtidig er dataspill som medium nyere og i stadig utvikling sammenlignet med for eksempel film. Dette fører rett og slett til at færre i befolkingen er godt kjent med dataspill som medium og derfor har et større behov for informasjon og veiledning.

Han drar også fram utviklingstempoet, som gjør at man må være over gjennomsnittlig interessert for å holde tritt med nye sjangre, forretningsmodeller og teknologier.

- Mange av dagens småbarnsforeldre vokste opp med en Nintendo eller Sega. Dette har rustet dem med en generell spillkompetanse, men betyr ikke at de nødvendigvis er kjent med mikrotransaksjoner, e-sport og VR.

- Unngår begrepet «spillavhengighet»

Dette med avhengighet som diagnose innen dataspill er et mye omdiskutert og blant noen en følelsesladd diskusjon mellom de forskjellige grupperingene i artikkelen Medietilsynet har publisert.

Enkelte mener det ikke blir tatt på alvor, mens andre mener at overdreven spilling og problemer som oppstår i kjølvannet av mye spilling er symptomer på andre underliggende sosiologiske problemer.

Den norske førsteamanuensis Rune Mentzoni og professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen har på sin side sett resultater i en forskningsrapport som kan tyde på at det er sammenheng mellom avhengighet og dataspill.

Enkelte Medietilsynet har snakket med gir uttrykk for at problemer rundt spill ikke blir tatt på alvor, og Medietilsynet forteller at de har sett et behov for nyansering.

Foreløpig er imidlertid spillavhengighet en diagnose, noe som har betydning for hvordan Medietilsynet jobber med dette.

- For oss er det viktig både å ta spilleproblemer og spilleren på alvor, og vi jobber kontinuerlig med begge perspektiver, forteller Velsand.

- Vi har bevisst valgt å unngå avhengighetsbegrepet og vektlegger å ikke stigmatisere det store flertallet som ikke har problemer med dataspill.

- Selv om vi på folkemunne har et lettvint forhold til avhengighetsbegrepet, er spillavhengighet per dags dato kun noe som omfatter pengespill. Medietilsynet har ikke ønsket å ta i bruk avhengighetsbegrepet før dataspillavhengighet eventuelt blir klassifisert som en diagnose. Vi har derfor valgt å bruke begrepene problemspilling eller spilleproblemer.

Direktøren for Medietilsynet forteller at de vil vektlegge forebyggende tiltak med fokus på folkeopplysning i framtiden.

- Vi ser gjennom samfunnsdebatten, henvendelser fra publikum og dialog med fagmiljøet at forståelsen og kunnskapsnivået er høyere enn før. Dette er veldig positivt trend og noe vi ønsker å bidra til videre.