
KOMMENTAR (PressFire.no): Excel-entusiastene og tallkrønsjerne har fått mye å sette fingrene i de siste dagene – statsbudsjettet er lagt fram!
Men hva betyr det for den norske spillindustrien, eller for spill som kulturuttrykk generelt i Norge? Vi tok en forholdsvis kjapp kikk i dokumentene til regjeringen for å se om ting ble nevnt.
Spoilers: Nope. Ikke egentlig.
Men for å være litt rundere i kantene – spillindustrien som næring nyter, som alle andre industrier, av de samme godene og tiltakene for oppstart, drift og gründertiltak. Her er det mye for næringen å søke på, og som har eksistert i en årrekke.
Det sagt, om vi går med spesifikt til gangs, så har Kulturdepartementet som oppgave å fremme spill som kultur – og spill er faktisk definert av Stortinget som kultur. Men da vi gikk gjennom departementets budsjettforslag er det rimelig klart det de ikke har noen interesse for å gjøre dette.
I velkjent stil skrives det bortimot nada.
Dokumentene vi har kikket på er Kulturdepartementets budsjettforslag, samt tilsvarende for Nærings- og Fiskeridepartementet (som har Innovasjon Norge).

Næring
I sistnevntes forslag er det ikke noe å finne som direkte omhandler dataspill, men Innovasjon Norge har som delmål å skape «flere innovative næringsmiljøer».
For eksempel kan bransjen muligens nyte av at det settes av en foreslått pott på 126,6 millioner for klyngeutbygging – regjeringens prosjekt Gode ideer, Fremtidens arbeidsplasser – en økning på ti millioner.
Med klynger menes «minisamfunn» for gründere og mindre selskaper, hvor de kan sitte sammen og dele erfaringer, kunnskap og kompetanse.
I sine prioriteringer for 2018 nevner regjeringen at Innovasjon Norge skal «styrke arbeidet med å posisjonere Norge som et attraktivt land for internasjonale investorer og gründere». De åpner for å øke rammene for Invest in Norway-programmet med ti millioner kroner – et program som riktignok virker å satse mest på de typiske olje- og energinæringene.
Av alle tilskudd, lån og garantier gitt fra Innovasjon Norge, gikk 6,27 prosent til IKT-satsinger i 2016.
Samtidig er det en videreføring og styrking av gründerfokuset hos Innovasjon Norge, men ikke nødvendigvis med et særskilt fokus på områder som kan gagne spillindustrien spesifikt.

Ikke bedre som kultur
Kulturdepartementet forvalter flere større ordninger. Av interesse for spill i Norge er det i hovedsak Kulturrådet og Norsk Filminstitutt (NFI) som er bolkene som angår utvikling og konsumering av spill.
Når det kommer til Kulturrådet er det som vanlig dystert. Det er nesten ikke å trekke strikken for langt om vi sier at det ikke virker som de annerkjenner spill som kultur i det hele tatt.
Dataspill blir i det hele tatt nevnt bare seks ganger i Kulturdepartementets budsjettforslag:
Én gang i en oppramsing av hva som kan være kulturell og kreativ næring, én gang i forbindelse med lanseringsstøtten gitt under Spill ut i verden-prosjektet i fjor (som er lagt ned), én gang for å nevne at norske spillselskaper fikk penger fra EU, én gang for å skryte av at norske produksjoner fikk gode anmeldelser, én gang for å påpeke at NFI har gitt støtte til spill...
Og én gang for å påpeke at pengene til NFI også skal gå til spill. Sånn for ordens skyld.
Kulturdepartementet har med andre ord ingen planer om å se særlig nærmere på spill, og nøyer seg nok en gang med å lesse ansvaret i fanget på NFI – som bare skal bevilge penger til å støtte enkeltprosjekter.
Når det kommer til de mye omtalte forslagene fra næringspolitisk råd, som blant annet foreslo én prosent mer skatt på dataspill, blir ikke dette omtalt i større grad enn at det skal foregå en oppfølging av rådet i samarbeid med Nærings- og Fiskeridepartementet.
Mer til NFI
Filmfondet foreslås økt via indeksreguleringen til 505,3 millioner kroner (opp 10,7 millioner). Det er av denne potten spill også skal støttes, men igjen: Bare enkeltprosjekter.
Spill hadde frem til 2015 en egen bevilningspost, men etter dette ble alt surret sammen i én pott, og dermed ble ballen lagt enda mer hos NFI.
At NFI får mer å rutte med er fint nok, det, men NFI skal ikke ivareta kulturuttrykket dataspill. Spillutvikling er bare én av de utrolig mange brikkene i puslespillet som danner hele spillindustrien.
Det virker det ikke som Kulturdepartementet har skjønt.
I et budsjettforslag som går i dybden på nesten alle andre felt innenfor kultur, hvor det tas spesielle hensyn, dannes grobunner for ivaretakelse, samlinger, vekst og formidling for selv de minste kulturuttrykk, blir spill – som nytes av millioner i Norge, og som burde blitt behandlet på lik linje med andre – ikke nevnt.
Det er faktisk litt utrolig, når en tenker over det.
Regjeringen sier i budsjettforslaget at en ny kulturmelding skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2019.
Spill har ikke blitt nevnt i noen av de tidligere kulturmeldingene, og vi holder ikke akkurat pusten for at det blir med denne gangen heller.