(PressFire.no): De siste årene har debatten rast om hvordan norske myndigheter forholder seg til støtteordninger og satsing på norske spillutviklere.
For eksempel ble det av Kulturdepartementet og Fiskeri- og Næringsdepartementet opprettet et næringspolitisk råd for å se på hva som kunne gjøres for å løfte bransjen.
Blant annet ble det foreslått å legge én prosent skatt på spillsalg for å finansiere norske spillproduksjoner i fremtiden.
Ser vi på tallene for støtte til norske spill er det omtrent 20 millioner kroner som har blitt delt ut via Norsk Filminstitutt og Filmfondet årlig. Til sammenligning får norske filmer omtrent 600 millioner kroner.
Bransjene omsetter for omtrent like mye – men norske spill har et langt større internasjonalt publikum, og drar inn fire-fem ganger så mye som norske filmer i eksportverdier.
Med en slik minimal investering i norske spill er det kanskje lett å tro at Norge som stat ikke har fått opp øynene for dataspill som et attraktivt investeringområde.
Det er en sannhet med modifikasjoner. Faktisk er sannheten at Norge investerer langt mer i spill enn vi tror, bare ikke her i Norge – og nyter for tiden en eventyrlig verdiøkning på feltet.
Gjennom Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland om du vil, eier Norge en utrolig mengde med aksjer, eiendommer og andre verdipapirer. I skrivende stund har fondet en verdi på 8 104 milliarder kroner.
Faktisk eier Norge nesten halvannen prosent av samtlige aksjer i verden, og over to prosent av aksjene i Europa. Dermed er det jo ikke uhørt å tenke at det også er spill-aksjer inni der en plass.
Vi sjekket opp tallene
Men hvor mye av spillselskapene eier vi, egentlig - og hvor mye investerer vi?
PressFire har gått gjennom samtlige eierandeler Oljefondet forvalter innenfor spillselskaper verden over. Du kan selv se dataene vi hentet ut i bunnen av artikkelen (med forbehold om at vi kan ha oversett noen mindre kjente selskaper).
Vi har riktignok ikke kikket over alle holdingselskaper Norge har en eierandel i, og det er godt mulig at noen av disse også har eiendeler i spillselskaper.
Derimot kikket vi etter selskaper hvor spill enten er det eneste de driver med, eller en stor del av næringsgrunnlaget, men ikke nødvendigvis alt selskapet gjør, som for eksempel den kinesiske giganten Tencent.
Men ettersom det investeres i selskaper som helhet, og ikke nødvendigvis i enkeltavdelinger, har vi måttet skille litt mellom selskapene, basert på hva de driver med.
Dermed står vi med tre grupper av selskaper vi har kikket på:
1. Rene spillselskaper, eller selskaper hvor spill i overveldende grad er næringen.
2. Selskaper som er store innenfor spillindustrien, og hvor spill er en stor del av næringen.
3. Selskaper som er store innenfor spillindustrien, men hvor spill er en mindre del av næringen.
Det er først og fremst de to første gruppene vi har kikket nærmere på. Spill er blitt «allemannseie», så de aller fleste store mediehus har en eller annen spillavdeling, men det betyr ikke nødvendigvis at de anses som spillselskaper.
Norge har verdier for over fire
milliarder kroner (!) i Nintendo.
Spillselskapene
I den første gruppen finner vi «vanlige» spillselskaper og utgivere.
Her står Nintendo som den største investeringsposten, hvor Norge eier nesten én prosent av selskapet, til en verdi på over fire milliarder kroner. Det er også her vi ser den største økningen fra 2016, hvor verdien har steget med over to milliarder fra året før.
Norge kjøpte ytterligere aksjer i Nintendo i 2017, og gikk fra 0,72 prosent eierandel til 0,95 prosent.
Vi har ikke kjøpstidspunktene for disse aksjene, så vi vet ikke nøyaktig hvor mye det ble betalt for disse aksjene, men regner vi ut i fra aksjeverdien ved nyttår ville det i så fall tilsvare 425 millioner kroner i nyinvesteringer.
Det ble også kjøpt mange aksjer i Sega. Der gikk eierandelen fra 0,72 prosent til hele 2,38 prosent. Norge eier dermed verdier for 643 millioner kroner hos Sonic-gjengen.
Det er seks selskaper Norge eier verdier på over én milliard kroner i: Activision Blizzard, Bandai Namco, Electronic Arts, Nintendo, Ubisoft og kinesiske NetEase (som blant annet forvalter Blizzard-spill i Kina).
Sistnevnte er en nyinvestering på nesten nøyaktig én milliard kroner – alle aksjene ble kjøpt i løpet av 2017.
Kjøpte aksjer for over 5 mrd
Av andre interessante tall er enda en nyinvestering på 30 millioner kroner i polske CD Projekt RED, som står bak «Witcher»-spillene og nettbutikken GOG.com.
Det ble også kjøpt aksjer i finske Rovio for 24 millioner kroner, et selskap Norge ikke har investert i tidligere.
I det hele tatt kjøpte Oljefondet aksjer i åtte nye selskaper for til sammen 1,59 milliarder kroner i fjor - altså selskaper det ikke var investert i tidligere.
Den offentlige oversikten til Norges Bank sier derimot ingenting om aksjekjøp i selskaper de allerede investerer i, og da vi ba om en oversikt fikk vi vite at dette er markedssensitive opplysninger – og at tallene ikke er tilgjengelige.
Vi har derfor prøvd å selv finne ut hvor mye det ble kjøpt aksjer for i 2017.
For å gjøre dette sammenlignet vi hvor mye Norge eide i selskapene i 2016 mot de nyeste tallene fra i fjor, og regnet ut en omtrentlig verdi basert på aksjeverdien ved utgangen av året. Disse estimatene viser at det ble investert i ytterligere 19 spillselskaper for til sammen 3,17 milliarder kroner.
Det ble med andre ord handlet nye aksjer i spillselskaper for til sammen 5,35 milliarder kroner i 2017. Samtidig ble det solgt aksjer i elleve selskaper for 1,23 milliarder kroner.
Slår vi disse tallene sammen med eksisterende aksjer, har Norge investert (og har verdier) til en lyd av over 19 milliarder kroner i 38 spillselskaper hvor dataspill er hoveddelen av virksomheten.
Det er en dobling over verdien fra 2016.
To giganter
Utvider vi horisonten litt, og ser på gruppe to av selskapene Norge eier aksjer i, blir det enda mer penger. Dette er selskapene som i stor grad holder på med spill, men som også har andre store avdelinger som ikke gjør det.
Det er bare to selskaper i denne gruppen, men de er blant de største: Tencent og Sony Corp.
Tencent eier store spillselskaper som Riot Games («League of Legends») og SuperCell («Clash Royale») og har andeler av selskaper som Epic Games (Unreal Engine, «Fortnite»), Ubisoft og Activision.
Samtidig har de distribusjonsavtaler innenfor Kina med en rekke vestlige selskaper, deriblant «PlayerUnknown’s Battlegrounds», som de også har produsert mobilversjonen av, og «Fortnite».
De kinesiske gigantene er den niende største investeringen Norge har gjort i et selskap noensinne, og eiendelene der er nå verd nesten 34 milliarder kroner – en vanvittig økning på 18,5 milliarder i 2017 alene.
Når det gjelder Sony, så har de riktignok både tv, film, musikk og kameraer i portfolioen, men PlayStation-avdelingen har vokst til å bli den største og mest innbringende av alt selskapet gjør med grei margin – og her eier Norge 1,37 prosent av selskapet.
Det vil si en verdi på 6,4 milliarder kroner.
I begge selskapene har det blitt investert i nye aksjer det siste året. I Tencent har eierandelen økt fra 0,77 til 0,84 prosent, mens i Sony har det økt fra 1,25 til 1,37 prosent.
De andre
Til slutt har vi gruppe nummer tre.
Her begynner det å bli diffust, ettersom de gjør så mye annet enn spill. Selskaper som Microsoft, Time Warner, Vivendi, Disney, Cyber Agent, MTG og Lions Gate er alle store aktører innenfor dataspill Norge har investert i.
Verdiene Norge har her er på over 70 milliarder kroner, noe som er en økning på 14,5 milliarder kroner siden 2016, men igjen – det blir ikke riktig å telle disse sammen med de to andre gruppene.
Vi har også med vilje unnlatt selskaper som driver med distribusjon av spill på egne plattformer og lite annet innenfor spill. Apple og Google har for eksempel begge svært store investeringer fra Norge, mens det også eies aksjer for hundrevis av millioner i Gamestop og Games Workshop.
Over 59 milliarder i spill
Norge eier altså verdier for 59,4 milliarder kroner i selskaper som enten driver primært med spill, eller som har spill som en av de største virksomhetene i selskapet.
Ser vi på analyseselskapet Newzoos rapport om de 25 største spillselskapene i verden, målt i omsetning, eier Norge andeler i samtlige selskaper.
Konklusjonen er dermed at Norge som investor slett ikke overser spillbransjen, men faktisk satser greit der – med gode resultater.
I snitt økte aksjeinvesteringene til Norges oljefond i verdi med rundt 13 prosent fra 2016 til 2017. Spillaksjene økte derimot med hele 106 prosent.
Her er totaloversikten over dataene vi sanket (klikk for større):
