SAN FRANCISCO (PressFire.no/Dagbladet): Engelske Peter Molyneux er en av spillbransjens «grand old men». Med spillserier som «Populous», «Fable», «Theme Park» og «Black & White» i bagasjen, er det tydelig at mannen vet hva han holder på med – og har gjort det i noen år.
Men som med mye annen kunst, begynte det hele med en aldri så liten misforståelse. Molyneux, som gjennom årene er blitt kjent for å hausse opp spillene sine i overkant mye før lansering, forsøkte i 1982 å lage sitt eget spill.
Resultatet ble den tekstbaserte businessimulatoren «The Entrepreneur» til Tandy, som han kopierte til noen hundre kassetter. Han fikk solgt et par – og mistenker fortsatt at moren sto bak det ene kjøpet.
Demotivert av fadesen begynte Molyneux med noe helt annet. Han var på den tiden sammen med en jente, som hadde en far som trengte hjelp til å starte en liten virksomhet ved navn Taurus Impex.
– Bisart nok var forretningsideen å sende tomatbønner til Midtøsten. Og slik startet min ordentlige karriere i spillbransjen, spøkte Molyneux på en «Populous»-mimrestund på spillmessen GDC i San Francisco.
– Selv om jeg kunne tjene en pence per boks som ble solgt, viste det seg overraskende nok at tomatbønner ikke var det mest populære matslaget i Midtøsten.
- Det var en hånd-til-munn-tilværelse, fortalte Molyneux, og mintes de gangene han måtte forsyne seg av varelageret for å stagge sulten.
Men så skjedde det noe uforutsigbart, som ville endre Molyneux' liv: Telefonen ringte. I andre enden var Commodore.
– Jeg var glad i dataspill på den tiden, og spilte Commodore 64 hver dag. Så da Commodore ringte og sa de hadde hørt om selskapet mitt, begynte jeg jo å lure. Hva visste de om tomatbønner?
Commodore inviterte Molyneux til kontoret deres, der de ville vise ham en ny maskin kalt Amiga 1000. Han takket ja, ble vist rundt, og deretter ledet inn i et stort styrerom.
– Der sa de at de ville sende oss ti Amiga 1000-maskiner, som noen av de første i verden. Det var da de sa at de ønsket våre produkter på maskinen, at det demret for meg at det fantes et annet firma ved navn Torus, som lagde nettverksløsninger som Commodore kunne være interessert i.
– De var neppe på jakt etter tomatbønner, fortalte Molyneux.
De som har spilt noen av Molyneux' «Fable»-spill, kan muligens ane hvor han har hentet ideen om moralvalg i spillene sine fra. Der satt han, usikker på om han skulle lyve eller fortelle sannheten.
Det ble med løgnen, og ti Amiga-maskiner ankom uken etter – så mange at de etter hvert ble brukt som bokstøtter.
Med maskinene, som ble markedsført som businessmaskiner, fulgte imidlertid nye forpliktelser.
Molyneux kuttet ut bønneeksporten og prøvde seg på nytt som utvikler – denne gang med «The Ultimate Database», et verktøy som solgte endel flere kopier enn «The Entrepreneur».
– På den tiden levde jeg mer eller mindre på sigaretter, pizza og cola – samt at det ble noen turer på puben, fortalte Molyneux.
Over en øl møtte han Dene Carter, skaperen av «Druid II» – et spill Carter gjerne skulle ha oversatt til Amiga. Molyneux tok jobben, som dermed ble hans første ordentlige befatning med spillutvikling.
Pengene fra databaseprogrammet brukte de to til å stifte Bullfrog, der første spill ut var «Populous».
Og resten, som de sier, er historie … i hvert fall nesten:
At «Populous» skulle bli en suksess, var nemlig ifølge Molyneux også bare flaks. Han klarte ikke å programmere slik at figurene i spillet kunne nærme seg vegger, og jukset derfor med å heve og senke terrenget for å unngå dette.
Slik oppdaget han tilfeldigvis det som skulle bli selve kjernen i spillet, og kunne med det krone seg med å ha laget det aller første «gudespillet».
