LONDON (PressFire.no): «Kick Off» var kanskje det viktigste fotballspillet på slutten av åtti- og starten av nittitallet. Dino Dinis enkle, men samtidig vanskelige, spill fikk raskt mange fans på alt fra Amstrad og DOS til Amiga og ZX Spectrum.
Spillet fikk også en «klone» i spillet «Sensible Soccer», noe som irriterte Dini til gangs. Spillet hadde samme styring, synsvinkel og ble også veldig populært.
- Hele saken ble småstygg. Men når du har en merkevare og noen bare tar den vekk fra deg, blir du oppgitt, sa Dini til Gamer.no i 2008.
Etter megasuksessen «Kick Off 2» og et par mer eller mindre ok oppfølgere etter det, har vi ikke hørt noe særlig fra serien.
Også Dini selv har vært noe anonym i industrien siden «Dino Dini’s Soccer» kom ut i 1993, men han har syslet med noen småprosjekter i tillegg til å lære bort programmering på NHTV Breda University of Applied Sciences i Nederland.
Nå skal han blåse liv i serien igjen, og vi møtte han under Sonys «PSN Digital Event» tidligere denne uka.
«Immersion through focus, not realism» er mantraet «Kick Off» bygger på; dette er ikke «FIFA». Altså ingen ekte navn, ingen ekte stadioner og en herlig urealistisk tilnærming til fotballspill. Og viktigst: ingen hjelpemidler som får deg til å score bøttevis av mål.
Her er det for eksempel ikke sånn at ballen «limes» til spillerne, og du må forsiktig (men kjapt) trylle med deg kula bare ved å bruke spillfysikkens løse regler for å greie noe som helst.
Nostalgisk
Blant spill som «Day of the Tentacle», «Alienation», «The Tomorrow Children» og en haug andre godbiter i London denne uka var det dette som virkelig vekket guttungen (red. anm. Erik er fremdeles guttunge) i meg – dette er et spill jeg har vokst opp med på Amiga.
Så da var det rett og rimelig at jeg øyeblikkelig snek meg til den ene stasjonen som var viet «Kick Off», mens alle andre løp til de mer «spennende» titlene i lokalet.
Med nostalgi som drivkraft var det med et par gram ekstra fnis i posen jeg benket meg ned sammen med Dino Dini for å være den aller første som noensinne spilte det nye «Kick Off Revival» på PlayStation 4.
Rent visuelt er alt du kjenner fra originalen på plass. Spillerne er sett fra fugleperspektiv, sklitaklingene er umulig lange, tempoet er skyhøyt og selv den samme lyden er med på tilskuerne som før. Dino Dini lager hysje-tegn da jeg påpeker det siste – men virker glad for at jeg la merke til det.
Om en skal være dønn ærlig, så er det nesten en portering vi snakker om. Ved første øyekast er det vanskelig å se noen forskjell, men litt mer subtile forskjeller melder seg kjapt.
- Nå kan jeg bruke mer enn bare de åtte retningene kontrollstikkene pekte i for 20 år siden, sier Dini.
- Nå er de analoge. Pluss at vi kan bruke ekte fysikk på ballen.
Én knapp styrer alt
Det er dags for å spille, og jeg har forklart Dino Dini at jeg allerede har spilt de foregående spillene på Amiga. Det var kanskje ikke så lurt, for han går rett inn i «da kan jeg ta i litt mer»-modus.
- Det første jeg skulle si er at du må sette deg 25 år tilbake i tid, glem alt du har lært av «FIFA», maner han idet vi starter.
Jeg føler meg som en treåring igjen!
Dini ler, drar av en finte jeg ikke har snøring på hvordan funker – det er bare én knapp å huske på – og gåller lett. Ugh, dette kan bli stygt.
Spillet er latterlig simplistisk, kanskje litt for simplistisk. Én-knapp-spilling er noe Dini insisterer på, og han har prøvd mange varianter, sier han, men kanskje en knapp til for å bytte hvem du styrer ikke hadde vært så dumt?
- Jeg eksperimenterte med å bruke to stikker, der du styrete med én og siktet med den andre. Det var faktisk sånn den første pitchen var.
Så hva skjedde?
- Jeg dro til en stor turnering hvor det ble spilt «Kick Off» og så på hvordan de spilte. Jeg så på de, og tenkte «Vet du hva, jeg vil være tro mot spillene. La oss lage spillmekanikk rundt én knapp og se hvor langt vi kan gå med det». Etter en stund er det ikke noe problem.
Annerledes
Når du spiller er det med andre ord ikke nødvendig å huske på hva de forskjellige knappene gjør, men heller når knappen gjør hva.
Det hele er kontekst-sensitivt. Er ballen i lufta og du trykker, header du. Er ballen hos motstanderen, sklitakler du. Har du ballen kan du holde inn knappen for å drible, eller trykke kjapt for å skyte eller sentre.
En liten indikator materaliserer seg ved spillerne du kontrollerer, og jo lengre «ut» du skyver kontrollstikka, jo hardere blir skudd eller pasning. Etter et skudd kan du kjapt legge skru på ballen ved å klemme stikka i en retning.
Sentring gjør du ved å trykker lett på knappen, for så å slippe kontrollstikka – da løper nærmeste lagkamerat bort til ballen.
Om du ikke har spilt «Kick Off» eller «Sensible Soccer» før, vil dette føles veldig annerledes til å begynne med. Men etter hvert har Dini helt rett – det går seg til. Og det er gøy.
Jeg får juling av Dini på banen, men de gamle «Kick Off»-ferdighetene mine gjør at han sliter med å score, og han har på dette punktet helt glemt at han er på et presseevent. Konkurranseinstinktet er skyhøyt.
Markedet har forandret seg
Hvorfor kommer du tilbake nå?, prøver jeg å skyte inn mellom taklinger, innkast og cornere.
- Jeg har hatt lyst til å komme tilbake i 20 år, jeg!
- Jeg har venta på at bransjen skulle ville at jeg lagde dette spillet. Jeg har pludret litt med spillet her nå av og på i to-tre år, og det er mye finjusteringer som går med. Jeg ville ikke gjøre alt det, også selger det hundre eksemplarer.
- Jeg trengte en partner som kunne ta meg seriøst, jeg trengte en bransje som kunne ta meg seriøst – og da trengte jeg en bransje som tok indiespill seriøst.
Hvordan endte du opp her i dag, og eksklusiv til Sony?
- Jeg ble kontaktet av Shahid Ahmad i Sony, som hadde sett videoen fra en snakk jeg hadde på GDC.
- Han sendte meg et utviklerkit, og jeg tenkte «oi, de er snille med meg». Det var veldig motiverende, og så enkelt var det. Jeg er så glad for å gjøre dette. It’s what I’ve been dying to do.
I spillet har jeg vanskelig med å sette meg tilbake til barndommen, og det er vrient å få med seg kula dit jeg vil. Dini setter inn tidenes sklitakling, fyrer av og skrur den opp i tverrliggeren. Jeg blir nesten litt grinete, men det er fortsatt bare 1-0. Han er ganske god til dette, gitt.
Kom nesten sist i VM
Vil du si at du har nådd taket på hvor flink du kan bli? Har du «runda» ditt eget spill?
- Å nei! Under VM i «Kick Off» kom jeg nesten sist!
VM i «Kick Off» høres jo nesten for godt ut til å være sant, men joda, det finnes. Og ganske riktig, av 38 spillere kom Dini fjerde sist under fjorårets turnering i Dublin.
- Du snakker jo om de beste spillerne i verden!, kontrer Dini da jeg humrer litt over tanken.
- Dette er folk som brukte mye av oppveksten sin på spillet jeg lagde. Det er litt som å spille på et instrument, jo mer du spiller, jo bedre blir du. Det er alltid mer å lære.
- Jeg prøver veldig hardt å få til det igjen, og jeg tror jeg er på riktig spor her også, selv om jeg har endel mer å tweake på. Jeg prøver å ha en verktøyskasse folk kan jobbe ut ifra.
- Det er mye muskelminne som går med i å spille sånne her spill, føler jeg. I «FIFA» så er det jo så mye...,
Dini avbryter plutselig med et «Hoi!!!».
Han bommer grovt på en takling, og jeg limer ballen i nettet bak en utspilt keeper.
- Oh man. Jeg sliter fortsatt litt med timingen på taklingene, unnskylder Dini seg. Han er tydelig irritert på at jeg utlignet.
Konkurransen tar overhånd
Det er bare et knapt halvår siden selve utviklingen av spillet startet, men grunnkonseptet er allerede på plass.
- Vi har jobbet med teamet siden august i fjor. Men før det var det atten måneder der jeg bare har testet ut ting.......
Dini avbryter seg selv igjen:
- Hvordan gjorde du det?!
For det er haugevis av bugs å sette fingeren på, og Dino Dinis partner noterer flittig etter hvert som mitt eget lag tar motstandernes corner, utsparkene fra keeper blir gjort med hendene og kula forsvinner ut av stadion.
Slike ting er ikke uvanlig i tidlige tester, og blir garantert fikset før lansering. Om noe, så er det ganske sjarmerende, og tankene streifer tilbake til da jeg fikk hele laget mitt utvist på Amiga – da tar også motstanderne dødballene for deg.
Jeg greier å takle en spiller som står klar til å ta innkast og får rødt kort. Dini takler like greit spilleren på vei ut av stadion og slipper unna med det.
Jeg føler sinnet fra de gamle spillene komme tilbake, hveser jeg idet en svetteperle renner ned panna.
- Sier du det? Det er viktig! Jeg har jo ødelagt både vennskap, ekteskap og karrierer. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, ler han.
Intervjuet dør helt ut i tre-fire minutter. Det er 1-1. Det er alvor. Lydopptaket jeg har består for det meste i grynt, hissig kontrollstikke-pumping og utbrudd.
Til slutt blir overmakten for stor. Dini lemper ballen inn fra siden og lurer både keeper og fire-fem forsvarsspillere. 2-1, game over. Han er glad nå.
Lagde «Rocket League»-variant
Jeg får litt «Rocket League»-feeling, jeg.
- Så interessant at du skulle si det!
- Jeg jobbet med et konsept som kom tett opp til alfa-stadiet, «Buggy Balls». Vi hadde en modus med en ball ...jeg river meg litt i håret over det nå.
«Kick Off Revival» kommer andre kvartal 2016, altså en gang mellom 1. april og 30. juni.
Er det litt skremmende? Fem-og-tjue år i gryta, også kommer det om ikke så lenge?
- Litt... Mesteparten er jo der. Kanskje vi ikke rekker å få ut alt vi ønsker til å begynne med ved lanseringen, men vi kan jo legge til ting lettere nå enn før. Bransjen er mer mottakelig for innhold lagd etter lansering, så det skal vi nok gjøre.
Spillet har altså ikke fått en spesifikk dato enda, men kommer til PS4 og Vita samtidig. Spillet vil i tillegg til tospiller på én maskin også støtte onlinespilling. Tør vi håpe på et nytt «Player Manager» etter dette?