Kommer folk noensinne til å forstå «No Man's Sky»?

18. juni 2015 12:59

LOS ANGELES (PressFire.no): Det er ikke dét spillet egentlig handler om.

Den sjenerte briten Sean Murray er ikke typen som soler seg i all oppmerksomheten spillet hans har fått, men ironisk nok er nettopp dette også litt av grunnen til lyskasterne.

Han er typen som ser ned i gulvet når han skal fortelle om visjonen sin og vrir utålmodig på føttene når alle lytter.

NB! I videovinduet ser du E3-demonstrasjonen av spillet.

Sean Murray, her fra Sony-
pressekonferansen på E3.
(Foto: Christian Petersen, Afp/Scanpix).

Hva handler spillet om?

I løpet av «No Man's Sky»-demonstrasjonen han holdt for rundt ti personer på bakrommet under E3-spillmessa, må han ha skrudd korken på vannflaska si av og på et dusin ganger. 

Uten å ta en eneste slurk.

Man skulle trodd at dette bare var peanøtter sammenlignet med Sonys pressekonferanser, men han er like sjenert.

Det betyr ikke at han snor seg unna eller sminker noen ting som helst – han har ingen problemer med å være dønn ærlig. Og det er ikke i disse situasjonene at blikket faller mot gulvet.

Han fremstår som selvsikker på visjonen, selv om det står folk i kø som ikke skjønner bæret av den. For er det noe Murray har måttet gjenta siden avsløringen, så er det «det er ikke det spillet handler om».

Her finner du flere E3-saker, tester og videoer.

«Grenseløs» utforskning.
«Grenseløs» utforskning.

Sammenlignet med «Journey»

Dagens festligste var da en herre bak meg spurte:

– Møter jeg noen andre, og kan jeg drepe dem?

Denne gangen kom noen til Murrays unnsetning, og svarte like gjerne: «jeg ser at du er russer».

Murray måtte imidlertid utdype nok en gang, og forklarte hvor enormt universet i spillet faktisk er. Så svært at det er temmelig usannsynlig at du noensinne møter noen du kjenner.

Dette er ikke et massivt onlinespill. Det finnes plenty flotte massive onlinespill hvor du kan spille med andre spillere, inkludert venner, forteller spillskaperen.

«Journey» har også utforskningstrang.

Han velger å sammenligne det med «Journey», hvor du kan møte på andre spillere, men du kjenner dem ikke og aner ikke når eller hvor de kan dukke opp.

– Jeg hadde en fantastisk opplevelse med et annet menneske i det spillet, men det var ikke planlagt.

I «No Man's Sky» kan det hende du møter noe og at dere gjør noen ting sammen i en periode før dere skiller lag igjen.

Skal føles spesielt

Dette er et nøkkelelement i Murrays visjon: ensomhet og oppdagelseslyst fra den ytterste kanten av verdensrommet, men hvor universet er så enormt at det føles helt spesielt om du møter noen andre.

Likevel pågår det store kriger i rommet, hvor du selv kan velge side og så delta.

poenget

Men hva er egentlig med spillet, da?

Mange sliter med å skjønne hva man kan gjøre i spillet, samtidig som de ikke skjønner poenget med å gjøre det man skal i spillet.

Murray forklarer at han helt siden åttitallet har samlet så mange gullmynter og digitale valutaer at han har blitt lei.

Han forklarer at det er mange veier man kan oppnå progresjon – for eksempel ved å bare oppdage nye planeter og registrere nye arter på dem. Å høste ressurser er en annen. Eller du kan gå inn i handelsbransjen ved å kjøpe og selge varer.

Personlig synes jeg handel er en utrolig kjedelig løsning i spillet, forteller Murray og følger opp:

– Men folk er jo kjedelige.

Ufattelig

Men det var dette med poenget i spillet – spillskaperen trekker fram «Minecraft» som et eksempel på spill hvor «poenget» er mer abstrakt.

Når det er sagt, i «No Man's Sky» er «målet» å komme seg til kjernen av universet – en lysende kule du kan se skinne i det enorme stjernekartet.

Veien dit er naturligvis nesten for lang til å fatte.

– Mange vil nok legge fra seg kontrolleren og si at de spilte ferdig «No Man's Sky» når de har nådd universets kjerne, forteller han.

– Andre vil si at det er da spillet begynner, følger han opp.

I tekstform høres det ut som en nøye planlagt pr-linje, men det kommer udramatisk fra Murray og er svar på et spørsmål fra de i rommet.

Konseptskisser fra spillet.
Nesten

uendelig stort

Det er med andre ord en dose mystikk rundt «målet», men han er svært lite opptatt av å være fristerinne.

Veien dit er uansett svært lang, kanskje lengre enn Trondheimsveien. Ingen vet helt sikkert.

Og det er denne veien vi nå vet mer om nå.

Du kan for eksempel bygge ut romskipet med ny teknologi. Motoren som tar deg rundt i verdensrommet bygges ut for å ta deg lengre og lengre.

Den krever drivstoff, noe som er dyrt å kjøpe. Du har imidlertid muligheten til å høste drivstoffet selv, noe Murray forteller er billig.

Men folket i salen sliter voldsomt med å forstå det enorme omfanget av «No Man's Sky». Det er nesten uendelig stort – i et kulturprodukt hvor man er vant til å kartlegge rekkevidden, for å se måle lengde og bredde.

I dette spillet er det faktisk umulig å gjøre «alt» i løpet av et menneskelig liv, noe personene i rommet ser ut til å slite med å fatte.

En spillentusiast fra Belgia innrømmer overfor Murray at han ikke er så flink på det tekniske, men spør forsiktig om hvordan det er mulig å skape noe av denne størrelsen.

Det er en matematisk formel, forteller Murray.

Mannen får et noe tomt blikk, og ser ikke veldig mye klokere ut.

Hele spillet er stort sett basert på algoritmer som skaper universet – inkludert planter, dyr og romskip. Det er ikke helt ulikt fraktal-objekter.

Planetene har også økosystemer, værsystemer og klima.

Sean Murray. (Foto: Jarle Hrafn
Grindhaug, PressFire).

Drømmer mot stjernene

Selv lyder skapes av spillet. En lydekspert har skapt et system som skaper lydene til blant annet dyr.

En annen herremann spør Murray om det kommer til å eksistere byer i spillet, og nok en gang må han forklare hvorfor det ikke er den typen spill.

Spillskaperen sammenligner det med de tre første «Star Wars»-filmene, hvor det ikke er noen byer. Han bruker planetene Hoth og Tattooine som eksempler.

Jeg vil skape følelsen av å være på enden av universet. I de tre siste «Star Wars»-filmene er handlingen i byer, og viser på en måte hva jeg ikke vil ha.

Det er absolutt ingen matematisk formel som sikrer at «No Man's Sky» faktisk blir et engasjerende spill, men noen ting er sikkert – Sean Murray drømmer mot stjernene.

Og blir ikke spillet en suksess i seg selv, vil det nesten garantert bli en polarstjerne som leder andre skapere. Og tross det formelbaserte opphavet. Dette spillet er laget av pur kjærlighet.   

«No Man's Sky» blir lansert til pc og PlayStation 4. Det er uvisst når.

Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3