LOS ANGELES (PressFire.no): Harmonix viste frem sin hittil mest krevende, ambisiøse og helt sikkert dyreste utgivelse til dags dato på E3 2009, nemlig «The Beatles Rock Band».
Rett etter at utviklerne hadde fortalt om veien til målet og spilt smakebiter fra den innholdsrike låtlisten, fikk PressFire sjansen til selv å spille litt under sommerens E3-messe i Los Angeles.
Her finner du alle E3-sakene våre.
Se også: Stort bildegalleri fra E3 2009.
Alt foregikk i en av E3s mest originale boder: En autentisk kopi av Abbey Road-studioet som Beatles benyttet til å spille inn omtrent halvparten av låtene sine i.
Tre-fire store, sterke vakter stod konstant vakt utenfor denne boden, som for å vokte disse kronjuvelene som befant seg på innsiden. Men når man ble sluset inn fremsto det hele som et nedslitt, gammelt teater med vippestoler og popcornstemning.
Harmonix-pressetalsmann John Drake (som du ser kledd i hvitt, til høyre på bildet) hadde inntatt rollen han helt sikkert trives best i:
Med mikrofonen i høyrehånda og utrustet med mange nok superlativer til å overbevise forsamlingen med pressefolk som hadde møtt frem denne dagen.
Det var to spill som hadde fått mesteparten av gulvplassen hos utvikleren, nemlig «The Beatles: Rock Band» og «Rock Band: Unplugged».
To helt forskjellige spillopplevelser, men som innehar en fellesnevner i form av musikkgleden man føler Harmonix har stappet inn på disk.
Les også: Vår anmeldelse av «Rock Band: Unplugged».
Les også: Vi møtte utviklerne av spillet.
Les også: E3 2009 oppsummert.
«The Beatles: Rock Band» er alt det man kunne forvente, bare penere på detaljnivå og med nok psykedelia til å få hakeslepp og undres hva som var puttet opp i kaffen denne junimorgenen.
E3 2009 ble sparket i gang med denne traileren (fra Gamespot, se begynnelsen), som viser litt av hva vi kan forvente oss når spillet kommer ut 9. september, før utviklerne selv inntok scenen for å demonstrere (se video nederst i saken) under Microsoft-briefen.
De superlekre, autentiske instrumentene - tro kopier av signaturgitarene til George og John, bassen til Sir Paul og de ikoniske trommene til Ringo Starr - sto parat på scenen klar til å testes.
Bildegalleri: Slik ser Beatles-instrumentene ut.
Man merket umiddelbart at det klådde i fingrene.
Vi var to fra PressFire som var på denne pressebriefen, og vi lot oss ikke be to ganger. Vi skrittet opp på podiet for å musisere litt så fort sjansen bød seg.
Første låt ut var «Day Tripper», og det på en Nintendo Wii.
Ingen av delene tilhørte undertegnedes førstevalg, men vi gjorde et helhjertet forsøk likevel.
Som ventet var det ikke akkurat rift om å få fylle ut vokalspekteret, men folk fra Harmonix sto klar til å ta over instrumenter eller mikrofoner som måtte bli til overs foran hver låt.
PressFires Jarle grep gitaren. Jeg satte meg til rette bak trommesettet, mens en annen spilljournalist besørget bassen.
Dette var første gang jeg spilte Rock Band på Wii, og litt av den umiddelbare følelsen fra 360/PS3-versjonene av Rock Band manglet for meg.
I første rekke gjennom den nedskalerte grafikken – detaljene og fyrverkeriet manglet liksom, og det føltes Rock Band Light.
Noe som imidlertid satt, var vokalen. Det var først uvant å høre to- og trestemt vokal i monitorene som var plassert foran oss, men du verden så riktig det føltes.
Hvordan dette vil høres ut i praksis når venner og kjente tar over denne rollen fra Harmonix-folkene som sang under vår E3-test, er vanskelig å spå.
Likevel har dette nye aspektet ved musikkspill et stort potensiale – det setter bare litt ekstra krav til de som skal synge…
For å veilede deg har «The Beatles: Rock Band» tre hjelpelinjer øverst på skjermen for å få harmoniene til å sitte, stort sett det samme vi kjenner fra tidligere Rock Band-utgivelser - bare tredoblet.
Spillet inneholder dessuten vokaltreningsmuligheter, noe som kan være en bra tilvekst før rustne sangstruper verden rundt skal i ilden.
Og med opp til tre ulike vokalister i sving, kreves det også en ny måte å evaluere innsatsen på etter at låta er ferdigspilt.
Poengsystemet kan derfor deles opp, slik at du først får opp karakterer for hvert instrument – og en samlekarakter for all vokal, samt muligheten til å vise innsatsen til hver en av sangfuglene. Dessuten måles det hvor mange av harmonipartiene som satt.
Det visuelle inntrykket skuffet oss litt på Wii, og instrumentene føltes uvante og kanskje litt upresise. Dette kan selvsagt skrives på kontoen over min mangelfulle erfaring fra Rock Band på Wii og at Harmonix nettopp hadde gjort et forsøk på å kalibrere instrumentene like før vi skrittet opp på scenen.
Vi ga oss ikke med Wii-testen. Etter noen minutter med «Rock Band: Unplugged» og en pust i bakken, ble det en åpning på PS3-scenen.
Denne gang føltes alt riktig, grafikken strålte og de nydelige animasjonene som er skreddersydd de ulike epokene til The Beatles fremsto i all sin prakt – akkurat slik vi hadde forventet. HD yter definitivt spillet rettferdighet.
Låt to ble «Back in the USSR», en langt friskere sak som også bydde på heftig jobbing med basstromma og tunga-ut-av-munnen-øyeblikk i forhold til å prøve å få gitarriffet til å sitte.
Vi spilte på medium vanskelighetsgrad, men kunne fint ha klart oss greit gjennom «hard», føltes det som. En snikende følelsen som bredte seg under andre låt er at vanskelighetsgraden generelt muligens er jekket ned noen små hakk.
Om en av dine bandkompiser skulle feile fundamentalt, kan du som i Rock Band redde han eller henne. Vi opplevde aldri det under vår test - ikke nødvendigvis for at vi som sto på scenen spilte og sang helt supert, mer at vanskelighetsgraden ikke bydde på mange store utfordringer på medium.
Skulle du likevel havne i uløkka er redningen døpt om fra «Overdrive» til «Beatlemania». Du er fortsatt avhengig av at én av dine bandkolleger aktiverer dette når nøden er størst.
Det å spille «The Beatles: Rock Band» byr ikke på mange nye opplevelser om man skreller bort staffasjen, de storslåtte animasjonene og det faktum at du kan oppleve klokkeren, trestemt vokal til 45 klassikere.
Instrumentene ser utrolige ut, men trommene og gitarene er stort sett de samme å spille på som tidligere modeller.
Alle 45 låtene i spillet er låst opp fra start, og Harmonix understreket at spillet er lagt opp slik at alle i familien kan mestre spillet.
Les også: Låtlisten som så langt er offentliggjort.
Det betyr blant annet at du kan stille individuelle vanskelighetsgrader på de forskjellige instrumentene, sette på no fail-mode om du frykter at bassgangen på «Eight Days a Week» blir for hårete for bestemor som har lyst til å mimre tilbake til de dagene da John, Ringo, Paul og George var verdens aller største superstjerner.
Vi fikk ikke mulighet til å fordype oss i historiedelen av spillet, som tar mål av seg å tegne et autentisk bilde av karrieren til Beatles – fra kjellerklubben The Cavern i Liverpool, via Budokan og til Shea-stadion, men det er utvilsomt noe vi kommer tilbake til når det nærmer seg lansering.
Som en bonus for Beatles-kjennere er det inkludert hittil uutgitte sangsnutter, partier av upubliserte sekvenser fra studioet og småsnakk fra bandet mellom låtene i spillet. Nok et bevis på hvordan de gjenlevende medlemmene av historiens mest suksessfulle band og deres familier har bestemt seg for å lage den definitive Beatles-opplevelsen sammen med Harmonix, MTV og EA.
Det var faktisk Dhani Harrison, sønnen til George, som fikk i stand de avgjørende møtene som overbeviste Yoko Ono, Sir Paul McCartney og Ringo Starr om at Rock Band og Beatles kunne bli en perfekt match.
Man kunne på forhånd anta at ingenting ville bli overlatt til tilfeldighetene når det først skulle lages et Beatles-musikkspill. Det inntrykket er forsterket etter en rask test av spillet.
Etter å ha spilt to låter er det lett å se at Harmonix har bygd videre på den allerede solide plattformen de har skapt gjennom to Rock Band-utvidelser, og fokusert mye av arbeidet på å gjenskape de fire Beatles-medlemmene mer presist rent grafisk enn figurene vi til nå har sett i musikkspill. Og da inkluderer vi gjerne Metallica og Aerosmith som også har fått sine egne, velklingende musikkspillhyllester.
I tillegg er animasjonene i spillet – spesielt under de mer psykedeliske låtene til bandet – storslåtte, og løst på kreativt vis.
Spillet kan appellere til en generasjon som vanligvis har forholdt seg kjølig til musikkspill. Det å plukke opp et instrument, stille vanskelighetsgraden ned og dermed gjenoppleve fordums storhet (sin egen eller The Beatles'), er noe som gjør «The Beatles: Rock Band» til et spill med bred appell.
Spillet slippes samtidig med at samtlige Beatles-plater relanseres i remastrede utgaver. Gjør deg klar for ny Beatlemania denne høsten.
«The Beatles: Rock Band» slippes 9. september til Wii, PlayStation 3 og Xbox 360. Harmonix har allerede varslet mye nedlastbart Beatles-innhold i tiden etter lansering.
Se utviklerne i Harmonix åpne E3 2009 med «Day Tripper»:
