Å innføre universell utforming betyr at et produkt kan brukes av personer uavhengig av om de har funksjonsnedsettelser eller ikke.

Dataspillstrategien nevner spesifikt at dataspilling i utgangspunktet er en inkluderende aktivitet, der alle starter med de samme forutsetningene og må følge de samme reglene i selve spillene. Men selv om det er likhet i spillet, kan det være ulikheter utenfor som likevel kan virke begrensende:

Funksjonsnedsettelser kan gjøre det vanskeligere for noen å spille, og i verste fall hindre deler av befolkningen fra å delta. Kravene er ulike fra plattform til plattform og fra spill til spill, men tradisjonelt har styringsmekanismene i et spill blitt utformet for funksjonsfriske spillere. En person med synshemninger vil ha behov for sterke kontraster eller at handlingen og valgene i spillet forklares muntlig istedenfor skriftlig. En playstationkontroll krever to hender og koordinert bruk av fingrene for å nå alle knappene. En person med motoriske utfordringer vil ha problemermed å bruke en slik kontroll. Å tilpasse kontroller for personer med funksjonsnedsettelser kan være kostbart. Dette er utfordringer som kan løses hvis bransjen gjør bevisste valg som øker tilgjengeligheten – fra idé til ferdig produkt.

Det å legge til teksting er kanskje den vanligste formen for universell utforming som finnes i spill, for eksempel. Per i dag er det ikke krav til at norske spill skal ha dette, men spillstrategien sier det nå skal vurderes om dette vil innføres.

Det er derimot mange spillutviklere som forsøker å legge til rette for personer som trenger andre utforminger i spill allerede, blant annet ved å legge til moduser for fargeblinde, svaksynte og hørselsskadde.