(PressFire.no): Man er ikke rent lite pirret, men like mye forvirret, idet man trer inn i Remedy Entertainment sitt nye univers.
Du har tatt rollen som Jesse – en slags arving til et mystisk byrå som forsker og utvikler teknologi basert på en oppdaget inngang til et parallelt univers.
Det viser seg at det som var et nirvana for vitenskapen har potensial for et like stort helvete for menneskeheten i andre enden av vektskåla. Ikke ukjent materie.
Historier hvor vitenskapelig nysgjerrighet har enorme konsekvenser vokser faktisk på trær – uansett kulturform.
Intense scener fra din egen bevissthet
Men de finske spillskaperne har likevel tatt noen imponerende grep som bygger intense scener som holder deg på enden av sofaen. Historien er som et puslespill som har ramla i gulvet og det er David Lynch som hvisker deg i øret om hvordan bildet skal se ut i ferdig tilstand.
Jeg elsker at de har lagt handlingen til en slags alternativ virkelighet rundt sent syttitallet eller tidlig åttitallet – med grønne dataskjermer, telefoner med rør og calling-system på veggene.
Det føles som om det radioaktiv stråling fra «Den kalde krigen» i luften – det er mye betong og stål som en sjelden gang blir brutt opp av tjukke tepper, tidsriktige møbler i brune og gule møbler eller mørkebrunt tre.
Dette høres kanskje humørløst ut - men det dukker stadig vekk opp små fargerike drypp. Spesielt de interne informasjonsvideoene sender tankene til Cave Johnshon i «Portal»-universet - et viktig lurt smil i alt det dystopiske gråbrune.
Det dukker stadig vekk opp øyeblikk som er små fiffige små sjarmerende anekdotiske kunstverk i seg selv, men også storslåtte og slående vakre scener. Ikke av det varme myke slaget, men farlige kalde monumentale slaget. Som en fremmed makt av det kraftfulle slaget.
Mus i en surrealistisk labyrint
Man føler seg virkelig sårbar som forvirret liten mus i en labyrint fylt med ting som kan drepe deg når som helst – og det kan enkelte ganger føles voldsomt risikabelt å gå seg vill.
Dessverre også delvis på grunn av dårlige designvalg – kartet i spillet er sjokkerende underutviklet og kan være roten til en del frustrasjon. Spesielt om du leter etter noe spesifikt, noe som kan resultere i lange unødvendige skytekamper bare fordi du tok feil rute.
Likevel har Remedy skapt noe spesielt med dette spillet – på overflaten ser det ut som så å si alle spill fra selskapet, men dette er spillet hvor alt klaffer.
De har spesialisert seg på historiebaserte tredjepersons skytespill – gjerne med overnaturlige krefter.
Men der «Alan Wake» hadde en sjarmerende vinkling på historiefortelling ble spillet dørgende kjedelig i kampene – og det var alt for mange av dem.
«Quantum Break» hadde bedre skyting, men sleit med en uengasjerende lapskaus av en historie.
De finner ikke opp spill på ny med «Control» heller, men med «Control» har de endelig klart å kombinere et engasjerende univers og kreativ historiefortelling med et kampsystem som er engasjerende og fleksibelt – og beste av alt – du blir belønnet for all skytingen.
Det finnes ofte incentiv for å ta kampen, i stedet for å ta beina fatt.
Det er ikke alle kamper som er like engasjerende i «Control», men du vil alltid bli belønnet – i form utstyr eller ingredienser til oppgraderinger. Man kan faktisk også skreddersy våpnene til sin egen spillestil.
Tradisjonelt, men «nyskapende»
«Control» er kanskje overraskende tradisjonell i hvordan det tilnærmer seg spilldesign, men høster også derfor en engasjerende utfordring og krever at du tar i bruk verktøyene du besitter. Det er helt essensielt at du bruker riktige våpen og de spesielle evnene dine for å lykkes – og ikke minst bli flink til å improvisere når situasjonene endrer seg.
Spillets dynamiske miljø, hvor så å si alt er tilegnet fysikk, føles merkelig nok nyskapende i 2019. Det på tross av at vi har sett fysikkbasert miljø før. Dette i essens er skytespill som foregår i korridorer, men da hjelper det at alt kan brukes eller ødelegges – det gir spillet et liv i seg selv.
I så måte føles det på mange måter som den unge stesøsteren til «Resident Evil», som har lært seg masse moderne greier.
Så får det være at «Control» er et relativt tradisjonelt spill i en ny drakt – når den er så god og engasjerende som her. Dette er også en sjanger denne utvikleren bør eie.
La gå at du stort sett bare plukker oppdrag fra roller som egentlig ikke har videre funksjon i selve spillet og at de gjerne kunne vært mer oppfinnsomme når det kommer til fiender.
Dette er et spill med egen smak og farge – noe som er en bragd med tanke på utgangspunktet.
«Control» er ute til PS4 (testet), Xbox One og pc.
