(PressFire.no): Mange spørsmål reiser seg i første møte med «A Bird Story».
Er det jeg som styrer nå? Er det snart min tur? Åssen veit jeg om det er min tur? Er dette egentlig et spill?
I stedet for å svare klart og tydelig på disse spørsmålene, bruker utvikler Freebird første halvdel av spillet på å tulle fælt og grovt med tradisjonelle spillkonvensjoner – slik at jeg etter hvert må gi opp og se magien med naivt blikk, som nok også var meningen.
I enda større grad enn Freebirds forrige utgivelse, «To The Moon», er dette en interaktiv novelle du tar del i, heller enn en lekeplass for utforskning eller prestasjon. Kortere er den også; i stedet for et helt liv, handler den om et par dager i en ensom gutts liv, og varer i omtrent én time.
Gutt & natur vs. kultur
Kjernen i «A Bird Story» er bygget på et klassisk motiv: Ensom, liten gutt passer ikke inn i kulturen, det vil si skolen, andre mennesker, samfunnet.
Han søker tilflukt i naturen, og finner en skadet fugl som han blir venn med, og som de dumme, slemme voksne i beste mening vil ta fra ham.
Guttens motgang og prøvelser er med andre ord ganske ordinær kost. Det som skiller spillet fra alle andre jeg kan komme på i farta, er hva han har til hjelp. Spillets natur, dets univers i sin helhet, ser ut til å ville at gutten – og vi – skal oppleve akkurat dét Freebird har tenkt.
I samtlige situasjoner der Freebird kunne implementert klassiske former for gameplay, for eksempel når skumle sikkerhetsvakter skal snikes forbi eller strenge lærerinner unnslippes, får vi i stedet ferdigskriptede animasjoner som parodierer en mengde spillsjangre.
Interaktiv Snehvit
Når universet er med deg, blir spillet ikke lenger et spill i den forstand vi er vant til. «A Bird Story» byr aldri, noensinne på utfordringer som må overkommes, men rettferdiggjør sin interaktivitet på helt andre måter:
Trær flytter seg, for eksempel, for å vise vei i skogen, eller sperre stien, om vi er på vei i feil retning i forhold til neste hendelse.
Det hele blir som et interaktivt, nedtonet svar på Snehvits tilknytning til naturen og universet, der vi til en viss grad får erfare magien i stedet for å beundre den.
Kunstprosjekt
For en analytiker er altså «A Bird Story» en aldri så liten øyeåpner. Jeg kommer til å snakke om det på fest. Dessuten, i og med at spillet er så kort som det er, kan man gjerne spille både to og tre ganger, og få med seg herlige små detaljer, og forstå mer av hvilke tanker det er Freebird har lekt med i produksjonen.
Som kunstprosjekt er dette absolutt noe å få med seg.
Samtidig, i kjølvannet av utviklerens forrige spill, er det at jeg er skuffa. Ikke fordi spillet er kort eller lite på en annen måte, men fordi det ikke underholder eller stimulerer min tankeverden slik som forgjengeren.
Historien om en liten gutt som finner en skadet fugl er én jeg har hørt altfor mange ganger før, og den serveres i «A Bird Story» ganske etter malen. Der «To The Moon» var en nydelig historie i klassisk format, er dette er et spill man spiller for å se spill på en ny måte.
NB! «A Bird Story» er lansert til Windows-pc, Mac, Steam OS og Linux.
