(PressFire.no): Et gammelt jungelord sier at man aldri skal sjekke ihjel en god historie. Underforstått: Det kan hende den ikke er sann, og hva sitter man egentlig igjen med da?
I tilfellet med «E.T. the Extra-Terrestrial», sluppet akkurat i tide til julesalget i 1982, kunne svaret kjapt blitt «sand og søppel».
Skammens massegrav
Etter at spillselskapet Atari betalte over 20 millioner dollar for spillrettighetene til Spielberg-filmen, ble programmereren Howard Warshaw bedt om å gjøre jobben på fem uker, mutters alene.
Det resulterende Atari 2600-spillet var ikke spesielt bra, og kort tid etter jul kom mange av spillene i retur. Hva skulle Atari gjøre med dem?
Legenden vil ha det til at følgende skjedde:
Spillkassettene, og skammen over dem, ble begravet i en ørken utenfor småbyen Alamagordo i New Mexico. «E.T.» fikk ord på seg for å være «verdens verste spill», Atari klarte aldri å reise seg etter det økonomiske tapet, og selskapet gikk dukken sammen med resten av datidens tv-spillindustri.
I april i år ble spillmassegraven omsider gravet opp. Endelig skulle man finne ut om fortellingen faktisk var sann.
Ataris opp- og nedtur
Et halvt år senere har hendelsen blitt dokumentar, og torsdag dukker «Atari: Game Over» opp gratis på Microsofts Xbox-konsoller.
En av filmens produsenter, Simon Chinn, har også produsert forbilledlige dokumentarer som «Man on Wire» og «Searching for Sugar Man». De er begge naturlige å sammenligne med her, uten at «Atari: Game Over» kan sies å helt nå de samme høydene.
Regissør Zak Penn har en mangfoldig bakgrunn, fra å lage Loch Ness-mockumentar med Werner Herzog i hovedrollen til manusarbeid for «X-Men»-filmene og «The Avengers».
I dokumentardebuten får han utfordringen med å bygge spenning rundt en hendelse som allerede har kommet og gått, hvor utfallet er kjent. For de fleste som er nysgjerrige på Atari og «E.T.»-legenden er lufta allerede ute av ballongen.
Parallellt med at Penn følger prosessen rundt utgravningen nøster han derfor opp historien bak oppsvingen og den store krasjen til Atari, og måten det påvirket livet til dokumentarens hovedperson, «E.T.»-designer Warshaw.
Det er et fornuftig grep, og sammen med Warshaws minner er filmen et overflødighetshorn av små animasjoner og arkivklipp som jobber for å puste liv i fortiden.
Ikke helt i toppsjiktet
Baksiden av Penns fortellerglede er at at spilletiden på bare en drøy time ender med å jobbe mot filmen. Noen av disse sekvenser blir heseblesende, og intensiteten tenderer i blant mot ren infodumping.
Det brukes mye tid på å forklare seeren hvorfor man skal bry seg, samtidig som filmen bare delvis klarer å bygge et følelsesmessig bånd til det som foregår.
Det hadde vært fint om bruken av pratende hoder var myka opp. Jo visst er det trivelig å høre fra folk som Atari-grunnlegger Nolan Bushnell og forfatter Ernest Cline, men det er hele tiden vanskelig å fri seg fra følelsen av at det ville vært mer interessant å komme mer under huden på Warshaw og noen av de pussige folkene vi glimtvis ser er involvert i utgravningen.
Regissør Penn har uansett en lett og fin tone med intervjuobjektene sine, og spilldesigner Warshaw er en artig fyr å bli kjent med.
Det er også et sympatisk grep at filmen mot slutten går inn for å nyansere de vedtatte sannhetene og mytene rundt «E.T.», spesielt idéen om at spillet og Warshaw egenhendig senket Atari, i et forsøk på å gjenreise mannens renomé.
Med litt mer personlighet og nerve kunne Penns miks mellom historieleksjon og ønskereprise av en halvt år gammel nyhetshendelse hevdet seg i toppsjiktet av spilldokumentarer blant filmer som «Chasing Ghosts», «King of Kong» og «Indie Game: The Move».
Slik blir det ikke nå. Likevel, dette er solid håndverk, og en fin start på det som visstnok skal bli en hel Xbox-dokumentarserie om spill kalt «Signal to Noise».
NB! Filmen har premiere på Xbox One, Xbox 360 og xboxvideo.com den 20. november, og er gratis å se.
