(PressFire.no): En rapport som omhandler piratkopiering og virkningene av dette for filmer, tv-serier, spill, bøker og musikk har dukket opp på internett i dag, og skapt litt rabalder.
Det er aktivist og politiker Julia Reda, som blant annet jobber for kjernesaker innenfor Internett, som fant ut av undersøkelsen i 2013, som var bestilt av EU-parlamentet til en prislapp på 360 000 euro.
Det var analyseselskapet Ecory som gjorde undersøkelsen, men Reda begynte å stusse da den aldri ble publisert – mange år etter.
Rapporten ble faktisk ferdigstilt allerede i 2015, men av uviss årsak valgte EU-parlamentet å ikke publisere den.
Akkurat hvorfor den er blitt liggende i en skuff vet vi ikke med sikkerhet, men det er sannsynligvis fordi rapporten er svært lite konkluderende.
Via EUs offentlighetslovverk kunne Reda uansett, med retten på sin side, be om å få se rapporten.
Rapporten på over 300 sider har hun lagt ut på sin nettside, og vi har tatt en kikk på den.
Konklusjoner
I rapporten sier Ecory at det er en sjans for at piratkopiering har en betydning for salg av mediene det er snakk om, men kanskje ikke i det omfanget mange – kanskje spesielt industriene selv – har trodd.
- Generelt sett viser resultatene at det ikke finnes robuste statistiske beviser på endringer i salg på grunn av illegal nedlasting. Det betyr ikke nødvendigvis at piratkopiering ikke har en effekt, men bare at den statistiske analysen ikke beviser med tilstrekkelig pålitelighet at det er en effekt.
Ecory påpeker dermed at de ikke med sikkerhet kan gå god for tallene for noen av bransjene, bortsett fra informasjonen de samlet om kinofilmer.
Derfor er all info om spill, bøker, musikk og tv-serier estimater, og ikke konklusjoner i rapporten. En svært viktig ting å ha i bakhodet.
Mange pirater
I 2014 piratkopierte i snitt 51 prosent av voksne (over 18 år) og 72 prosent av unge (14-17 år) en eller annen form for kreativt innhold i EU-landene.
Rapporten kikket også på hvor villige pirater var til å betale for varer, og fant ut at filmer og tv-serier lå på et prisnivå høyere enn 80 prosent mer enn det folk som piratkopierte var villige til å betale.
For bøker, musikk og spill var det derimot greit samsvar mellom prisene på produktene og det folk syntes var en grei pris.
Av interessant inforomasjon ser vi at 18 prosent av de spurte sier de har piratkopiert spill, noe som er nesten like mange som sier de har lastet ned spill på lovlig måte (21 prosent).
Ikke så farlig med piratkopiering som en skulle tro?
Rapporten sier faktisk at spillindustrien neppe lider av piratkopiering.
Dette betyr ikke at enkeltutviklere ikke kan rammes hardt av piratkopiering, men heller at trenden i markedet estimeres til at piratkopiering ikke er så ille som mange mener.
For hvert 100 illegalt nedlastede eller ervervede spill (inkludert streamingspill via tjenester som Onlive, og gratisspill), øker antallet lovlige transaksjoner i snitt med 24, sier rapporten.
Splitter vi det opp og kikker bare på ren nedlasting av spill og spilling på konsoller som har vært «chippet», altså ikke piratspilling av streamingspill eller gratisspill, ser vi at tallet er betydelig høyere: Mellom 34 og 38.
Rapporten sier dette kan skyldes at spillere blir hektet på spillet, og dermed betaler – muligens for å få ekstra bonuser eller ekstra innhold.
Det skal dermed ikke sies at piratkopiering er utelukkende positivt, eller at tallene bygger opp under dette. Det vites for eksempel ikke om spillerne som piratkopierer utelukkende ville kjøpt ting dersom piratkopiering ikke fantes.
Vondt for kino
For større kinofilmer er det derimot verre. For hver tiende film som ble sett illegalt på nett, ble fire filmer mindre sett på kino. Det betyr en påvirkning i negativ retning på hele førti prosent for filmbransjen.
Målt i kroner og øre mener derimot undersøkelsen at det står for et tap på «bare» fem prosent av den totale omsetningen for kinofilmene.
For filmer og tv-serier sett under ett er det ikke like konkluderende, der feilmarginen er så stor at en endelig slutning ikke kan tas – men at det likevel er større sannsynlighet for en negativ påvirkning.
For bøker er tallene bare en suppe, og ingen særlig estimering blir gjort, mens det for piratkopiering av musikk ikke er en nevneverdig endring på kjøp – lliekvel ser de at det kan ha en positiv effekt på konsertsalg.