Denne spillheltinnen er bare ti år gammel – og blind

(PressFire.no): Trenden med spill som har en mer seriøs historie enn den om en hvit mann i 30-åra kjempende mot en invasjon fra romvesener, fortsetter.

I fjor kom for eksempel et annerledes drama fra første verdenskrig som ikke dreide seg om bomber og snikskyting – men om vennskap. En sympatisk historiestund som ikke faller for fristelsen til å glorifisere krig. Uten å gjøre det spekulativt, kom også «This War of Mine» ut, spillet basert på beleiringen av Sarajevo.

Nok spillmuskelbunter?

Kanskje et uttrykk for at markedet er mettet eller har mange nok varianter og nyanser av actionbrunstige Lara Croft, Nathan Drake og høypotente muskelbunter bevæpna til tennene?

De små, sarte indie-prosjektene har uansett tilført biblioteket mer å velge i – spill som inspirerer, får deg til å tenke, eller til og med kan klare å lure fram en klump i halsen.

Og spillerne ser ut til å ha reagert med at det egentlig er helt OK, ikke så flaut, å bli berørt av et spill.

Prisvinnende «Papers, Please» gir moralske dilemma, i rollen som passkontrollør i et østblokkland. Hjelper du den syke sønnen din ved å slippe folk over landegrensa uten gyldige papirer? «Papa & Yo» forteller om opplevelsen av alkoholisme i familien, mens «Never Alone» er skrevet, utviklet og produsert av inuitter – en fortelling ment å gi innsyn i deres kultur og historie.

«Journey» var en reise der kontakt med andre spillere sjelden har føltes like sterk.

«Beyond Eyes» er i produksjon nå. I samme gate som noen av disse eksemplene nevnt over i forhold til valg av et ukonvensjonelt tema i spillsammenheng. Det kommer ut til pc, Xbox One og PlayStation 4 en gang senere i år.

Her møter vi Rae, ei ti år gammel jente. Hun er blind og må lete seg gjennom et landskap som for henne er fremmed og ugjestmildt.

Rae leter etter katten sin som har forsvunnet.

Vil belønne nysgjerrighet

Sherida Halatoe er utvikleren bak «Beyond Eyes». Hun forteller i et intervju med GamesIndustry at målet er å forene både historie og spillmekanikk. Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold der, mener Halatoe.

– Et godt eksempel er videospill der du møter en figur beskrevet som en god person gjennom måten historien fortelles på, en som deretter bruker mesteparten av tiden på å drepe bazillioner av fiender.

– Jeg liker idéen om noe spillerne kan oppdage. Og å belønne nysgjerrighet og betydningen av forundring, sier Halatoe til GamesIndustry.

«Beyond Eyes» er kanskje lettest å sammenlikne med «Brothers: A Tale of Two Sons», Josef Fares-spillet. Her er det også en klar link mellom spillmekanikk og historien – noe Fares fortalte PressFire er en av hans kampsaker.

Er det en fugl?

Spillet har en akvarellstil, med duse farger og der du som spiller må veilede Rae gjennom verdenen.

Parallelt med at du viser hvor jenta skal gå, tegnes flere detaljer av omgivelsene. Du får både lære, oppdage og se mer samtidig som du går videre.

Kanskje både du som spiller og Rae lærer, sammen og samtidig? Det som kanskje høres ut som en fugl, kan i realiteten være lyder fra et fotgjengerfelt.

Effekten av denne måten å fortelle på er at spilleren selvsagt vil føle ansvar overfor den lille, blinde jenta. Du må veilede og hjelpe henne i møtet med en trafikkert vei, eller en bjeffende hund.

Sherida Halatoe jobber nå med Team 17, spillselskapet best kjent for å ha lagd «Worms»-spillene. De tok kontakt og tilbød å gi ut «Beyond Eyes» etter at prosjektet først forsøkte seg med folkefinansiering og kronerulling via Indiegogo.

– Mye av det jeg først hadde lagd måtte gjøres på nytt. Fordi, jeg er ikke en veldig flink programmerer, innrømmer hun.

Et skoleprosjekt

Sherida Halatoe flyttet fra Nederland til Wakefield i England, der Team 17 er basert.

«Beyond Eyes» er hennes første spill. Det begynte som et skoleprosjekt. Deretter startet hun foretaket og spillstudioet Tiger and Squid. I denne fasen tok hun ett skritt bakover, og lot spillet ligge litt på is.

– Jeg bestod eksamen og følte jeg ville gjøre mer med dette prosjektet. Men samtidig føltes det som noe helt nytt å skulle lage spill, spesielt helt alene. Jeg trengte å modnes litt før jeg kunne yte prosjektet rettferdighet, forteller hun i GamesIndustry-intervjuet.

– Jeg gjorde noe annet, men så skjønte jeg at jeg ville ha blitt skikkelig, skikkelig opprørt hvis noen andre lagde et slikt spill.