- Det kan se ut som et spill, men i realiteten er dette en interaktiv bok

Vi testet «Sesame Street: Once Upon a Monster».

20. mars 2011 14:45

SAN FRANCISCO (PressFire.no): Tim Schafer har gjort karriere med klassiske eventyr som «Grim Fandango» (1998) og «Psychonauts» (2005). I en periode der Electronic Arts og Activision kranglet så busta føyk angående rettighetene til «Brütal Legend» (2009), begynte dette spillstudioet å tenke riktig så kreativt og alternativt. Sånn for å ha en reserveplan eller fire om det skulle skjære seg helt med å få utgitt «Brütal Legend» – eventuelt; slå i hjel ventetiden mens advokatene diskuterte.

Det var i denne fasen at Double Fine Productions kom opp med konseptene som i tur og orden har blitt til de to nedlastbare spillene «Costume Quest» og nylig lanserte «Stacking». Under GDC annonserte Schafer «Trenched», et spill som kommer til Xbox 360 senere.

Men Double Fine har også brygget på en drøm om å lage et «Sesame Street»-spill.

- Da Microsoft annonserte planene om Kinect-sensoren på E3 i 2009, falt alle brikkene på plass. Denne innovasjonen var helt naturlig å integrere i «Sesame Street»-spillet, sier Nathan Martz til PressFire under X11-dagene som Microsoft arrangerte i San Francisco nylig.

Du lurer kanskje på det elementære i møtet med «Sesame Street: Once Upon a Monster»: Hva er egentlig dette? Og kanskje enda mer grunnleggende: Er dette egentlig et spill?

- Det kan se ut som et spill, men i realiteten er dette en interaktiv bok, forteller Martz.

- Din involvering er nødvendig for å sørge for en lykkelig slutt

Nathan Martz (bildet) klarte å lokke PressFires utsendte ut på gulvet foran Kinect-sensoren, som én av to journalister som fikk æren av å teste under akkurat denne demoseansen på X11.

Det åpner med filmklipp, spreke farger og lystig musikk. Akkurat som vi forventet. Vi ser Elmo komme ut fra biblioteket med en bunke bøker. I denne stabelen ligger «Once Upon a Monster», en bok som utelukkende består av historier om småskumle skapninger.

- Dette er ikke en vanlig bok som du leser gang etter gang – der du alltid får servert den samme historien. Boka er rett og slett en portal inn til en verden full av monstre, hvor historiene ikke forteller seg selv. Din involvering er nødvendig for å sørge for en lykkelig slutt, sier Martz.

Det er kanskje et dårlig tegn at vi først får beskjed om å ta av oss jakker, fotokameraer og PC-vesker («slik at vi ikke risikerer at dere mister noe på gulvet og ødelegger dyrt datautstyr», sa utviklerne til oss, mens nesene deres så ut til å vokse på Pinocchio-vis).

Ok, Kinect-sensoren stiller noen krav for at bevegelsene dine skal kunne gjengis mest mulig presist, men samtidig er ikke «Sesame Street» den Kinect-tittelen som fokuserer aller mest på presisjon. Generelle bevegelser – som tre skritt til høyre eller det å strekke armene i været og huke seg ned, er de grunnleggende bevegelsene vi ble nødt til å gjøre i de nivåene vi fikk teste.

«Sesame Street: Once Upon a Monster» handler i første rekke om å tilby en samarbeidsmodus der foreldre og barn skal kunne spille og ha det gøy sammen. I tillegg er det inkludert elementer med fokus på læring – akkurat slik «Sesame Street»-serien har blitt kjent for gjennom årene. Du kan selvsagt spille alene også, men det er ingen tvil om at dette er konstruert for samarbeid.

Litt om hvordan du faktisk spiller: Her beveger du den ene armen for å «bla» i boka. Ved å bevege begge armene i hver sin retning «åpner» du for ett av kapitlene i «Once Upon a Monster», som hver har ett monster som trenger din hjelp til å løse et problem.

- Hva er egentlig en bursdagsfest uten kaker?

Vi bladde oss gjennom forhistorien, ble kjent med premissene, karakterene og alt er presentert som i en barnebok – bare med levende bilder som supplement. Et monster kalt Marco er lei seg fordi ingen dukket opp til bursdagsfesten hans, får vi vite. Cookie Monster stikker av gårde for å prøve å finne noen velsmakende bakervarer.

- For ettersom Cookie Monster er den han er, så tenker han; «hva er egentlig en bursdagsfest uten kaker?», sier Martz.

Elmo og Cookie Monster bestemmer seg for å redde dagen og lage fest for Marco. I mellomtiden legger Elmo og bursdagsbarnet ut på tur.

Vi sto der altså, to «Sesame»-testere, og styrte hver vår figur. Marco balanserer med Elmo på skuldrene sine. Den som spiller som Marco beveger seg sidelengs ved å svaie overkroppen for å bestemme veivalg og retning. Elmo sanker objekter som henger høyt ved å strekke armene i været. Noen hopp over tømmerstokker og litt dukking under kvister er i store trekk hele utfordringen, men vanskelig er det selvsagt aldri. Dette nivået er ment som opplæring og representerer starten på «Once Upon a Monster». En myk start - kledd i blå og rød pels. Etter å ha navigert oss gjennom dette jungellandskapet, får vi både sjansen til å blåse ut kakelys og feire med en dans!

Det er nesten slik at man får følelsen av at Tim Schafer skal komme løpende mens han roper; «kødda!». Men Double Fine har utvilsomt lagd et spill (med en offisiell lisens) til en av tidenes største tv-suksesser - mynta mot barnefamilier. Er ikke det taktisk og smart, da?

Var det vanskelig å skaffe de nødvendige lisensene som må være på plass for å få lage et Sesame Street-spill?

- Vi har jobbet med dem fra begynnelsen, så dette har på mange måter blitt et partnerskap med Sesame Workshop. Med én gang vi skrev et manusutkast, sendte vi dette til dem. Men vi får også benytte oss av deres bakgrunnsmateriale. Alt dette for å sørge for at tonen, vitsene og læringsaspektet er tro mot opphavet, sier Nathan Martz til PressFire.no.

- Mens de fleste kanskje tenker på tall og bokstaver når det gjelder undervisningstemaet i Sesame Street, har vi i stedet fokusert på et annet område innen Sesame-pensumet – på sosial og følelsesmessig utvikling. Vi spør deg ikke; «hvor mange monstre ser du på skjermen?». I stedet lærer vi om empati, sjenerthet, vennskap, pasjon og fysisk aktivitet. 

Etter å ha testet «Sesame Street: Once Upon a Monster», ble dette spørsmålet stilt av en annen journalist: «Lurer på hvordan den knallharde kjernen av Tim Schafer-fans, som har fulgt hele karrieren tett og ukritisk hyllet han siden «Monkey Island», vil reagere i møtet med dette spillet?».

Men det er neppe relevant eller avgjørende for denne utgivelsen. For «Once Upon a Monster» er det første spillet fra Double Fine Productions som ikke er avhengig av fansens aksept for å kunne bli en salgssuksess. «Once Upon a Monster» trenger ikke gode anmeldelser eller saker som den du leser nå for å lykkes, heller. Det er et familieprodukt som sikkert vil falle i smak hos noen av de 10 millionene som har kjøpt Kinect til nå.

Med «Sesame Street»-logoen på coveret og løftet om å gi foreldre og barn en lærerik, sosial spillopplevelse, vil «Once Upon a Monster» nok kunne leve sitt eget liv. Uansett om du vil kalle det et spill eller «en interaktiv bok».

«Sesame Street: Once Upon a Monster» lanseres eksklusivt til Xbox 360 (krever Kinect) i løpet av høsten.


Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3