(PressFire.no): Spillbransjen er en av verdens største underholdningsindustrier. Med det følger tvister om åndsverk og hvem som får lov til å benytte seg av merkevarer.
Vi så at Gwen Stefani saksøkte Activision for medvirking i det hun mente var et «digitalt karaokesirkus». Rockestjerna Axl Rose tok samme selskap til retten fordi eks-kollegaen Slash var med i samme spill.
Nå får vi et nytt perspektiv på rettighetshaveri, idet den amerikanske tatovøren Chris Escobedo saksøker storutgiveren THQ. Han mener de har brukt hans tatovering uten tillatelse i spillet «UFC Undisputed 3», skriver PR Web.
Tatoveringen sitter på MMA-stjerna Carlos Condit, som har gitt selskapet tillatelse til å gjenskape ham digitalt.
- Folk tror ofte at de eier bildene som tatoveres på dem. Egentlig er det eieren av kunstverket som er skaperen, med mindre en skriftlig avtale sier noe, uttaler advokaten Maria Crimi Speth, som representerer tatovøren.
Sakens kjerne dreier altså rundt det aktuelle motivet, og hvem som eier retten til å gjenskape og reprodusere det.
- Jeg hadde ikke godkjent at en animatør gjenskapte tatoveringen, fortalte Escobedo til PR Web. Han forklarer at han hadde bedt om å få godkjenne motivet og en kompensasjon om han var klar over at tatoveringen ble brukt.
En lignende sak skal ha endt med et utenomsrettlig forlik i fjor. Den gangen ble produsentene av filmen «The Hangover 2» saksøkt for å ha imitert ansiktstatoveringene til bokseren Mike Tyson uten tatovørens samtykke, ifølge Reuters.
Selv om det aldri ble gjort noen beslutning i saken, skal dommeren ha erklært det som sannsynlig at tatovøren fikk medhold, skriver PR News.
Også her i Norge skal retten ha vært på tatovørens side, ifølge advokat Jon Wessel-Aas ved advokatkontoret Bing Hodneland.
- Utgangspunktet er klart nok som tatovøren hevder - også etter norsk rett, hevder Wessel-Aas i en epost til PressFire.no.
Samtidig kan MMA-utøverens posisjon som idrettsstjerne være av betydning for utfallet av en slik sak.
- Hvis du tatoverer en kjent idrettsutøver, vitende om at tatoveringen blir synlig for publikum, kan det hende at du må anses å ha regnet med at tatoveringen blir en del av idrettsutøverens «varemerke» slik at du som opphavsperson til en viss grad må akseptere den form for gjengivelse, fortsetter advokaten.
Da mener han at det i så fall må være vurdert at tatoveringen i seg selv er et åndsverk, og ikke et enkelt, ordinært motiv.
Også Wessel-Aas synes at spillprodusenten har den største argumentasjonsjobben foran seg:
- Dette beror mye på omstendighetene rundt tilblivelsen av tatoveringen, og det er helt klart spillprodusenten som har «oppoverbakken» i å argumentere for sin sak.
Toppbilde: REUTERS/Nicky Loh
