KOMMENTAR (PressFire.no): Forleden dag dukket det opp en større rapport om hetsing av voksne spillere i onlinespill fra Anti-Defamation League.
Det er (ikke overraskende) heller utrivelig lesning som maler et bilde av et stort problem. Folk greier rett og slett ikke å oppføre seg, og lar det gå ut over andre spillere.
På samme måte som tallene var lite overraskende, var det dessverre like lite overraskende å lese svarene fra mange i sosiale medier og kommentarfelt på de forskjellige nettsidene som omtalte rapporten verden over.
Mentaliteten om at «dette er noe vi bare må leve med» står sterkt hos mange som spiller, og er noe jeg har sett i mange år. De som har opplevd at det er trakasserende blir sett ned på og latterliggjort. De er svake. De tåler ingenting.
De burde bare drite i å spille da, om dette går sånn inn på de.
Jeg orker ikke ramse opp alle kommentarene jeg har lest rundt omkring, men Matz Georgs «Buhu. Logg av eller hold kjeft» i vårt eget kommentarfelt får stå som det beskrivende fyrtårnet for disse meningene.
Andre er hakket mildere, og forklarer (sikkert med gode intensjoner) at det jo bare er å skru av kommunikasjonsmetodene i spillet, eller å bruke litt tid på å blokkere enkeltpersoner, eller å bare spille med andre. No problemo, ikke sant?
Feil.
For det er jo akkurat det de som utsettes for dette gjør. I undersøkelsen sier mange at de endrer hvem de spiller med, eller tar andre grep for å prøve å komme seg unna.
Er det ikke helt uendelig trist å tenke på at så mange mennesker, som bare er glad i spill slik som resten av oss og som ønsker å spille med oss, enten må endre spillevanene sine, slutte å bruke viktige kommunikasjonsmidler eller rett og slett ikke spille enkelte spill?
19 prosent sier de sluttet å spille enkelte spill på grunn av det. 23 prosent sier de unngår visse typer spill helt. Om disse tallene er i nærheten av å stemme, så er det krise.
Sånn kan det ikke være!
Vi snakker ikke om navnekalling, kjeftbruk eller støtende ordbruk her heller. Vi snakker om vedvarende hets, seksuell trakassering, hatmeldinger, trusler om vold og enda verre ting.
Dette er ikke okay.
Synes virkelig ikke dere det er utrivelig, også? At ti prosent av de spurte ble så plaget av andre spillere at de til slutt fikk depressive tanker?
At nesten én av fire har opplevd å være ukomfortabel eller lei seg etter å ha spilt dataspill?
Er det noe å le av eller vifte bort som noe vi bare må akseptere? At det er en «del av opplevelsen» som det er for sent å gjøre noe med?
Er det ikke trist å vite at dataspill – som nettopp handler om å ha det gøy og som vi alle har som felles interesse – dras gjennom søla på denne måten?
Vi skal synes dette er okay, fordi så mange gjør det?
Fuck det.
Og fuck de som hetser og sprer dritt i spillene. Fuck de som ødelegger spillene jeg liker, som med vilje går inn for å være ekkel. Fuck bagatelliseringen av å være slem mot andre, likegyldighet og gi-opp-mentaliteten.
Dette er ikke greit, det er ikke kult, det er ikke akseptabelt.
Det er de som stiller seg opp mot slik mobbing som er de kule, ikke de som ber ofrene for mobbingen om «å slutte å sutre».
Det sjukeste her er at tallene i undersøkelsen handler utelukkende om voksnes opplevelser. Jeg tviler på at det er særlig bedre for de langt mer mottakelige barna. Alle spillene i undersøkelsen spilles også i svært stor grad av barn og unge.
Om vi ønsker at dataspill skal være et kulturuttrykk som skal tas seriøst av massene, eller at e-sporter (som i stor grad foregår på nett) noen gang skal bli akseptert som mainstream, kan vi rett og slett ikke ha det slik at onlinespill blir en elendig yngleplass for søppel som dette, hvor antisosial oppførsel blir sett på noe som «bare er der, ikke bry deg».
Jeg bryr meg mye om spill og spilling, og at det utvikler seg i riktig retning.
Ikke be meg om å ikke bry meg.
Det er uendelig frustrerende å sitte og se på oppførselen til folk i spillene jeg spiller. Det har bortimot ingen konsekvenser for de som gjør det, selv ikke de sykeste av de som hetser – de som stalker, truer og doxxer andre. Utviklerne tar sjeldent grep.
Og enda verre: Jeg har ikke noe som ligner på en fasit for hvordan i all verden vi skal kunne gjøre noe med dette. Hva kan vi gjøre her? Hvordan starter vi? Når starter vi? Er det i det hele tatt mulig, eller har folk rett i at vi ikke kan gjøre noe?
Det er i så fall en trist tanke det, og en jeg nekter å godta.