OSLO (PressFire.no): Tilt-baren i Torggata har de siste åtte årene vært en av de få stedene i landet der man fortsatt kan spille på klassiske arkadeautomater som «Pac-Man», «Space Invaders» og «Donkey Kong», samt en håndfull flipperspill.
Nå utvider de med god, gammeldags spillehall i kjelleren, så Pressfire tok en tur for å sjekke ut stedet i forkant av åpningen fredag 6. oktober – og slå av en prat med Tilt-sjefen Kjell Gunnar Høen.
Foto: Jarle Hrafn Grindhaug / PressFire.no.
Unikt i Europa
Før å være ærlig: det jeg personlig så for meg var noen nedslitte arkadekabinetter plassert rundt en kjellerbar, men Tilt-hallen viser seg å være noe helt annet. En autentisk spillehall av den typen man med litt flaks kunne finne på åtti- og nittitallet, men som du nå knapt finner noe sted i Europa.
Undertegnede har mange gode minner av å ha sløst bort ukelønner og sparepenger på RA4 ved Klingenberg kino i oppveksten (der jeg overvant Atari sin «Indiana Jones and the Temple of Doom» som en allmektig boss!) - men «Tilt»-arkaden byr på noe helt annet enn den nedslitte, dunkle og lettere lugubre stemningen på RA4.
Isteden spillehallene gjenskapt sånn som de så ut i drømmene våre. Et neonbelyst wonderland der hvert eneste arkadekabinett er restaurert hinsides det normale; og alle ser flunkende fabrikknye ut.
Kjell Gunnar Høen har viet en imponerende mengde tid og ressurser til å pusse opp disse maskinene, helt ned til minste detalj – og de detaljene inkluderer merkelappene på baksiden av kabinettene.
Faktisk har Tilt en heltidsansatt som jobber bare med å reparere maskinene: Per Monsen, landets fremste ekspert på området, som har holdt på med dette siden tidlig på åttitallet. Ingenting settes ut i lokalet før kabinettene er i perfekt stand. Du starter ikke opp et spillested med dette nivået av detaljfokus uten lidenskap, og Kjell Gunnar er muligens litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av spill.
Han drev i sin tid landets beste spillsjappe: Spider-Man i Kirkegata, og er trolig i besittelse av en av de største dataspillsamlingene i verden.
Foto: Jarle Hrafn Grindhaug / PressFire.no.
Foto: Jarle Hrafn Grindhaug / PressFire.no.
Sentralt i oppveksten
Kjell Gunnar forteller at arkadespill har vært en sentral del av oppveksten.
- Jeg har alltid hatt spillmaskiner hjemme. Da vi var små kjøpte broren min et flipperspill som vi hadde i kjellerstua, og det var starten på stort sett alt. Så jeg begynte å kjøpe opp ting, og når sjansen har bydd seg har jeg bare plukka opp maskiner.
- Vi hadde en tre hundre kvadratmeter stor kjeller i Spider-Man-butikken, der jeg kunne sette fra meg ting. Plass var ikke noe problem, så jeg bare fylte opp.
Etter hvert som samlingen økte regner jeg med at det slett ikke var nok?
- Nei, men broren min driver litt med eiendom, så han har lagerlokaler som har blitt fylt opp rundt omkring. Samlingen var litt uten mål og meningen i starten, men man føler jo at man redder litt av popkulturen vår, som ofte bare ble behandlet som søppel.
- Ingen tok ordentlig vare på disse maskinene, og når maskinene var spilt i stykker ble de ofte kastet.
- Nesten ingen hadde genuin interesse for disse kabinettene som noe annet enn arbeidsverktøy. Så jeg kjørte mye rundt, kjøpte litt på Finn.no i starten – men så får man et slags nettverk. Møter gamle operatører som har ting stående, så jeg plukka opp mange ting ganske tidlig. Hver helg var det å sette seg i bilen og kjøre til Karlstad, Trondheim eller Røros med stor bil og henger, og plukke opp ting.
Så i starten kjøper du opp spill du kommer over, men jeg regner med at du kommer til et punkt der man begynner å se etter spesifikke ting?
- Vi har alle vært i startgropa som samlere. I begynnelsen gjør du mange dårlige dealer, men etter hvert blir du mer kresen. Særlig her i Nord-Europa var det lite originale spillkabinetter; mye var kopier. Flipperne var originale, men arkader var ofte bare generiske kabinetter der man putta inn nye kort.
- Det var en stor fabrikk i Tyskland, som kopierte spill og kabinetter. Det var ikke så stort marked for dette i Europa som i Amerika, så de kjørte ikke så hardt på copyright-lovene sine her. Atari hadde en europeisk fabrikk i Irland som produserte originale ting, og Sega var flinke til å passe på opphavsrettighetene sine. Men de var dyre, så det var enklere for folk å bare kjøpe billige generiske kabinetter der de kunne bytte ut spillene.
1200 maskiner til rådighet
Kjell Gunnar gir meg en rundtur i Tilt-kjelleren, og medregnet maskinene som allerede befinner seg i baren oppe er det i underkant av sytti arkadekabinetter og flipperspill her.
Utvalget spenner en bra del av arkadehistorien; fra den spede begynnelsen med den første «Pong»-konsollen fra 1973 og «Breakout» fra 1976. Videre til «Gorf», vector-klassikeren «Black Widow», «Metal Slug 4», og «Street Fighter II» - og frem til nyere saker som «Crisis Zone» og «Ghost Squad».
Flere er rariteter; deriblant den eneste utgaven av Ataris «Food Fight» i Europa, og Nintendos «Tetris»-variant «Vs. Dr. Mario».
Tilt har rundt ti ganger flere kabinetter på lageret til enhver tid, så utvalget vil sirkulere kontinuerlig. Mens jeg snoket rundt på lageret kunne jeg skimte blant annet «Zaxxon», «720 Degrees», «Tempest», «Polybius» og Konamis «X-Men». Ok, kanskje ikke «Polybius», men på reparasjonsverkstedet ser jeg sjelden godbit: et «Puck-Man»-bord fra tiden før den gule krabaten byttet navn til «Pac-Man». Du kan jo gjette hvorfor.
Hårfint mellom galskap og lidenskap
Kjell Gunnar beskriver selv samlingen som:
- Galskap! Det er jo det. Hoarding på høyt nivå. Det er veldig mye, men fortsatt masse som mangler. De siste årene har jeg kjøpt mye fra statene, og har en fyr som får tak i ting der. Jeg har sendt ham lister over ting jeg vil ha, så bare plukker han fra den og sender kontainere. Så de kommer jevnt og trutt»
Du blir ikke stressa over tanken på at disse støkne, forsvarsløse kabinettene nå slippes ut i det fri og blir håndtert av folk som kan skade dem, da?
Popkulturell arv
For Høens del dreier ikke dette seg bare om en personlig lidenskap for klassiske arkadespill, men også om å bevare en popkulturell kulturarv som er i ferd med å forsvinne.
- Sånn som jeg ser det er det ikke så mange år til man kan gjøre dette. For det første begynner det å bli høye priser på de bra tingene, og for det andre - disse spillkonsollene er jo ikke akkurat forsvarlig lagret. De står i garasjer, låver og blir gradvis ødelagt.
- På de årene jeg har holdt på har jeg merket at kvaliteten går ned. Greit nok, så lenge spillkabinettene er sjeldne kan man klare å restaurere dem, men som samler syntes jeg det er mer stas med ting som er urørt i veldig fin stand. –
Så på mange måter er du en slags arkadespillkurator nå?
- Du kan se Mona Lisa på mobilen, men det er ikke det samme
«Tilt»-arkaden gir oss en unik mulighet til å prøve klassiske arkadespill og rariteter i helt skinnende stand, og mange av dem har aldri vært tilgjengelige i Norge før nå.
Kjell Gunnar Høen understreker at dette er en unik greie, ikke bare i Norge.
- Du finner ikke noe liknende i Europa. Skal du oppleve noe i nærheten av det som er i kjelleren her må du til Amerika. Men det er ikke mange av dem der, heller.
- I Japan har de noen steder, men det er en helt annen tradisjon. Dette er på en måte guttedrømmen som kom på plass. Jeg har alltid hatt lyst til å ha en egen arkade der du kan spille disse spillene. Greit, du kan strengt tatt spille mange av dem på mobilen nå. Men du kan ha et bilde av Mona Lisa på mobilen, også. Blir liksom ikke helt det samme.