LOS ANGELES (PressFire.no): Under årets E3 fikk jeg muligheten til å prøve Segas nye satsinger i «Sonic The Hedgehog» sin saga, «Sonic Mania» og «Sonic Forces», og selv om spillene er vidt forskjellige, spår jeg at de begge vil glede fans av alles favoritt pinnsvin, hvorvidt Sonic er i 3D eller ei.
Jeg befinner meg på Segas plass på gulvet, deres aller siste avtale den siste dagen av E3. Lokalet er i ferd med å tømmes, men en ting gjenstår på listen - å spille «Sonic Mania» og «Sonic Forces».
Jeg setter meg i en av rommene til Sega, hvor to tv-er viser hvert spill. Det er særdeles interessant å se dem rett ved siden av hverandre – en hyllest til fortiden og en visjon for framtiden.
Gylne tider
«Sonic Mania» er en klassisk 16-bit plattformer i to dimensjoner, et tilbakeblikk til seriens gylne tid, uten å spille på nostalgien alene.
Allerede fra starten av føltes spillet kjent ut for de av oss som kjenner til «Sonic». Jeg samler ringer, hopper over hindre og spinner av gårde. Spillet ser kanskje gammeldags ut, men animasjonene er mykere og mer fargerike, og figurene har mye mer detaljer enn tidligere.
Banene er fartsfylte og engasjerende, med massevis av ting spredd utover hver bane som man kan bruke. Jeg får en annen journalist til å spille med meg (han får kun spille følgesvennen Tails selvfølgelig), og det føles godt å spille samarbeid på én skjerm igjen.
Sonic er virkelig rask, og det er ufattelig gøy å spinne fra én del av kartet helt til den andre. Hindrene eksisterer, men de kan vel ikke treffe meg, så rask som jeg er!
Tails løper jeg ofte fra, og jeg ser at journalisten ved siden av meg ikke har det like gøy med å vente på at jeg sakker ned så han kan ta meg igjen. Jeg lar han ta tak i Sonic sine skuldre, og sammen flyr vi gjennom hinder som jeg ellers ikke kunne klart, før jeg igjen løper. Fort.
Tre dimensjoner i 2D
Så er tiden inne for å prøve «Sonic Forces», som ikke bare tar spilleren med til en «Sonic»-universet som består av baner som både er 2D og 3D, men som også gir deg muligheten til å lage din helt unike figur, hvor figurene også har forskjellige evner og ting de kan bruke for å komme seg gjennom nivåene, som for eksempel en pisk lagd av lyn og en krok du kan bruke til å slenge deg rundt med.
Fargene er ikke like sylskarpe som i «Mania», men områdene er enda mer er detaljerte. Det er en rar prosess å gå fra «Mania» til «Forces», men inne i «Forces» er overgangen mellom 2D og 3D sømløs.
Det er forfriskende å se Sega prøve nye ting, og selv om «Forces» til tider har tempoproblemer er resten av spillet en spennende visjon for «Sonic» sin fremtid.
Tar seg tid
Der «Sonic Mania» alltid er fartsfylt mister «Forces» til tider moment. Dette er ikke nødvendigvis en dum ting; det er mye mer å se i «Forces»-verdenen, men det var flere ganger under «Forces» at jeg savnet farten som man hadde i «Mania».
At man kan lage sin egen karakter er derimot et stort pluss, og selv om jeg ikke fikk prøve dette under prøveturen, er konseptet fortsatt kult, og det vil bli spennende å se andres kreasjoner.
På sett og vis helgarderer Sega seg i år ved å gi oss nytt og gammelnytt – det må da bety at «Sonic»-fans klarer å finne noe det kan like?
«Sonic Mania» slippes til PS4, Xbox One, Nintendo Switch og Windows 15. august. «Sonic Forces» er planlagt mot slutten av året til PS4, Xbox One, Nintendo Switch og Windows.