SALT LAKE CITY (PressFire.no): Da vi nylig var på en Bethesda-event i USA fikk vi sett både «Prey 2», «Brink» og «RAGE». Det er tre førstepersons skytespill fra én og samme utgiver, i en verden fylt med «Call of Duty» og dets kloner, og alle tre både må og prøver å gjøre noe nytt for å skille seg fra røkla.
Der «Brink» satser på rå multiplayer og «Prey 2» kjører fullt ut med en enkeltspillerdel satt i en åpen verden, havner «RAGE» sånn cirka midt i mellom. Men ikke tro at noe er halvgjort her; av alle skytespillene vi fikk se var det så absolutt «RAGE» som imponerte mest!
Det var en noe oppstykket opplevelse vi fikk da vi satte oss ned med spillet i Salt Lake City, med en enkel meny for å navigere til hvilken del av spillet vi ville prøve – alt fra noen få til ti minutter lange.
Den første banen lot oss utforske en liten beboelse, ment å la oss få se den mer åpne siden av spillet.
Her kunne vi tusle rundt og snakke med innbyggerne, spille spill (vi ble tidligere demonstrert muligheten til å spille Blackjack eller en variant av Simon Says med gitar), som ga oss et oppdrag i å finne noen ekstradeler til bilen vår - en rikelig utstyrt buggy ment like mye til krigføring som til transport fra A til B.
Dette innebar at vi måtte hoppe på en firhjuling og suse gjennom et stort område.
Størrelsen i spillet er det i hvert fall ingenting å si noe på, ettersom jeg rota meg bort til en port tilhørende en heller utrivelig fraksjon som pepret meg med langt tungere skyts enn det jeg hadde å svare med.
Omsider kom jeg meg til målet mitt, som var en rustet og sliten bygning fylt med skurker og slyngler fra en av de mange bandittgjengene som er i spillet. Den lille smakebiten av spillet sluttet så alt for brått, men ikke før jeg fikk en god kikk på inventory-systemet. Du kan plukke opp det aller meste av ting som ser interessante ut, og enten kombinere disse etter hvert som du får tak i blueprintsene til våpen og ammo, eller selge dem for penger hos forskjellige butikker.
Jeg måtte kombinere en del gjenstander for å få laget en Lock Grinder, som ganske enkelt gravde seg inn i låsen på dører og lot meg finne de manglende bildelene. Nifty!
I en annen del av spillet jeg fikk teste, løp jeg rundt inne i en bombefabrikk, spesialisert på radiostyrte biler og turrets. Her var det plenty av muligheter til å plukke med seg ingredienser til å lage egne eksploderende biler, som måtte kjøres inn i små ventilasjonskanaler for å sprenge alle bombelagrene. En kunne også skru sammen vandrende Sentry Bots, som mest av alt lignet på store edderkopper med maskingevær montert på hodet.
En kul detalj er at de fleste delene til disse kan plukkes opp igjen etter hvert som den blir skutt i stykker av fiendene!
Her var det også mulighet for å teste spillets mange forskjellige våpensammensetninger. Du kan nemlig velge forskjellige skuddtyper til hvert våpen, slik som i «BioShock»-spillene. Jeg fikk fyrt av en rekke salver med elektriske patroner, armor piercende skudd og – og andre varianter som gjorde at fiendene begynte å brenne.
Holder du inne den høyre bumper-knappen (R1 på PS3) vil de forskjellige skuddtypene dukke opp på venstrestikka, og våpnene på høyre. Det føltes kjapt og enkelt å skifte på farten uten å måtte bla gjennom alle pistolene, haglene, maskingeværene og bazookaene hver for seg - og siden det ikke er en begrensning på hvor mange våpen du kan ta med deg, er det greit å kunne sette de du liker mest til forskjellige retninger på stikka.
En spesiell favoritt blant våpnene var en armbrøst som fyrte av en svær klype som festet seg rundt hodet til soldatene vi fyrte av på, som lot oss styre dem i noen sekunder og enten skyte selv eller navigere dem inn som kjøttskjold i kryssilden!
Som nevnt var det forholdsvis korte affærer vi fikk i de forskjellige områdene, men den som var størst, morsomst og mest forseggjort var uten tvil besøket til JK Stiles, en svært feit gubbe vi måtte kjøpslå med for å få sponset enda flere deler til bilen vår.
Betingelsen var bare at vi måtte være med på TV-showet hans, Mutant Bash TV.
Det skulle vise seg at dette var en arena-lignende del, der bølger på bølger av mutanter ble sluppet løs, og som vi måtte fjerne så raskt som mulig med hysterisk klovnemusikk spillende i bakgrunnen. For hver bølge ble vi belønnet med penger etter hvor treffsikre vi var, hvor mange mutanter vi hadde på samvittigheten og hvor lang tid vi brukte.
De forskjellige arenaene ble etter hvert mer og mer vanvittige, vi kjempet oss gjennom en kalt Monkey Business som hadde en diger mekanisk ape som spant rundt med en bråte kniver flyvende rundt seg, mens en annen hadde tre spotlights som stoppet tilfeldig på gulvet og sendte pigger opp i hvem det nå var som var så uheldig å stå der.
En bonusrunde med en overdimensjonert, enarmet banditt gjorde galskapen komplett, og til slutt kom sjefsmutanten selv - en boss med en lang tentakel som tålte i overkant mange granater før han tok kvelden. Phew!
Nevnte jeg at det er utrolig herlig å pepre vilt rundt seg med hagla for å ta livet av mutantene som løper rundt? Spesielt i kombinasjon med eksploderende ammotyper var det ekstremt tilfredsstillende å se udyrene forvandles til pulp! Spillet holder seg stabilt på 60 bilder i sekundet og ser utrolig flott ut, selv med mengder av action på skjermen samtidig. Kontrollene sitter også som støpt, og A-knappen (X på PS3) brukes som en all-round-knapp til det meste, slik vi kjenner det fra andre FPS-spill.
Multiplayer fikk vi dessverre ikke prøvd noe av, men tidligere på dagen hadde vi fått en presentasjon fra Tim Willits og Matt Hooper fra id Software, som var på plass for å vise oss de to forskjellige multiplayer-delene spillet vil ha.
Den første var selve racing-delen av spillet. Dette var (merkelig nok, ettersom det endte opp primært som et FPS-spill) utgangspunktet i spillet - en hardcore racer med våpen og et fokus på å blåse hverandre i filler samtidig som man kjører om kapp.
En av online-modusene innen racingen minner veldig på et bastardbarn mellom «Death Rally», «Twisted Metal», «MotorStorm» og «Mario Kart». Utrolig mye hektisk moro, med andre ord! Modusen plumpet bilene ut i et svært og åpent område, med førerne delt inn i lag. Her var det om å gjøre å ta livet av den som ledet for å få en høyere multiplier og samtidig passe på å komme seg innom markører som poppet tilfeldig opp avhengig av hvordan han som først kom seg til den forrige var posisjonert.
En annen modus fikk vi selv prøve senere på dagen. Den minnet mer om en tradisjonell kart-racer der vi var låst til en «vanlig» rute, ispedd bokser som ga oss raketter og miner når vi kjørte over dem.
Et oppladbart skjold kunne brukes til å sende innkommende missiler på avveie via den venstre bumperknappen (L1 på PS3), men bortsett fra denne defensive handlingen (som en representant stående ved siden av meg påstod var unikt til spillet, men som strengt tatt også finnes i for eksempel «ModNation Racers») var det ikke så utrolig mye taktikk annet enn å gønne på og bruke alt av raketter liberalt som skulle til for å komme seg i mål til en respektabel pallplassering.
Den førstnevnte modusen så skikkelig morsom ut, men den andre ga ikke følelsen av å spille noe spesielt. Utviklerne kunne love enda flere moduser med opp til (foreløpig) seks spillere, unlocking av masse nytt stæsj til bilene du kjører og flere mål å konkurrere om.
Videre fikk vi demonstrert en kjapp runde med coop – den andre multiplayer-delen du kan spille online. Her vil du faktisk ikke spille enkeltspillerdelen med noen andre, slik for eksempel «Halo» gjør det, men heller fylle ut historien i spillet ved å gjøre små side-quests. Disse vil du igjen høre snakk om når du spiller alene, så om noen rabler om at «to karer var innom tidligere og gjorde ditt og datt», så er det faktisk de to du og en kompis kontrollerte.
En kul sammenfletting av de to modusene, selv om noen nok blir litt skuffa over å ikke kunne spille hele spillet sammen med en venn.
Coop-modusen har fått navnet Legends of Wasteland, og fungerer akkurat slik vi er vant til fra andre spill, med muligheten til å hjelpe medspilleren om han er nær døden og en solid oppsving i antall fiender på skjermen. Det allerede nevnte TV-showet Mutant Bash TV vil også ha egne runder for spilling sammen, noe jeg personlig ser for meg kan bli en slager på linje med zombie-banene i «Call of Duty».
Selve historien følger tiden etter jorda har blitt truffet av en stor asteroide. Verdens regjeringer har satt i gang Project Eden, en rekke kammer med mennesker ment for å tåle sammenstøtet, for å redde menneskeheten fra utryddelse. Kammeret, eller Arken, du ligger i får seg en trøkk da asteroiden slår ned, så den hever seg til bakkenivå mange år for tidlig.
Det viser seg derimot at en general har brukt tiden etter nedslaget flittig og samlet en hær kalt The Authority mye tidligere enn det de forskjellige regjeringene hadde planlagt. Han gjør livet surt for de fleste på overflaten, så det er opp til deg å finne ut hvem som er god, vond og om generalen skal stoppes.
Grafikkmessig, kontrollmessig og innholdsmessig er det utrolig mye bra å spore allerede, og det skal utrolig mye til for at jeg skulle miste interessen for «RAGE» fram til lanseringen den 16. september i år.
Det gjør akkurat nok annerledes til å differensiere seg fra alle de andre FPS-spillene der ute, og selv om det nok låner mange elementer fra andre spill blir det på ingen måte et surr det er vanskelig å navigere gjennom, selv med bilkjøring som et stort element!
Det eneste som er så synd er at jeg nå må legge til ENDA et spill som må spilles mot slutten av året. Det begynner å bli en del, nå!
«RAGE» lanseres til PC, PlayStation 3 og Xbox 360 den 16. september.
