Velg våpen - skyt til du er tom i magasinet – skift magasin - gjenta. I 2008 høres det kanskje banalt ut med et spill hvor målet er å komme seg fra A til B og drepe alt som måtte prøve å hindre deg, men er du i det rette humøret er det faktisk fryktelig gøyalt.
.
Med sitt nesten minimalistiske konsept er spillbarheten befriende primal. Det er upretensiøst og enkelt og har nok hentet mye inspirasjon både fra «Resident Evil: Outbreak» og «Dead Rising».
Spesielt samarbeidskonseptet hvor opp til fire personer spiller sammen online (to spillere offline) for å hjelpe hverandre minner mye om det du finner i «Resident Evil: Outbreak» (spillet kom aldri online i Europa.)
SNOOZE AND LOSE
Alle de fire soldatene må helbrede hverandre om noen er skadet eller hjelpe andre ut av kinkige situasjoner.
Bland dette med kaoset og ”sandkasse”-elementer fra «Dead Rising» og du er ikke langt unna smaken av «Left 4 Dead».
Men selv om det er primitivt så betyr det ikke at det er fullstendig uten utfordringer – for om det ikke frir til den store intellektuelle utfordringen, så trimmer det instinkt, refleks og skyteferdigheter.
I så måte har det er mer arkade-aktig tilnærming enn de fleste andre FPSer.
Grunnidéen er såre enkel, men det ligger også muligheter for kreative løsninger gjemt under overflaten - du kan for eksempel plassere bensinkanner eller gassbeholdere på strategiske steder for så å skyte dem. Du klarer sikkert å forestille deg både effekt og fordel ved sånne løsninger.
Spill må ikke på død og liv (hehe) ha en intrikat historie så lenge spillmekanikk er så underholdende som dette her. Det finnes knapt nok noe spill som har fanget essensen av zombie- og splatter-film så godt som «Left 4 Dead», selv om zombiene er mer i slekt med «28 Days Later» enn «Night of the Living Dead» - de beveger seg som ville dyr, i motsetning til mange filmer og spill hvor de tasser sakte mot deg.
«Left 4 Dead» tilfredsstiller et dyrisk overlevelsesinstinkt som skriker av entusiasme i det hodet til en zombie sprenger i tusen biter og den faller i bakken som våt klut, som bare overgås av følelsen når du finner automathagla.
Det er viktig å ha riktig verktøy når du skal på jobb.
Selv om du runder de fire separate kapitlene på en kveld og grafikken er ganske middelmådig, så kan jeg garantere deg situasjoner du ler så melka spruter ut av nesa på deg.
Dessuten gjør alle ”achievements” at du har lyst å spille om igjen og om igjen. I tillegg til hovedkapitlene har du heldigvis en festlig onlinemodus hvor du kan spille menneske mot zombie, der du kan velge hvilken side du vil være på.
«Left 4 Dead» er enkel og intens splatter-gøy, kanskje ikke for hele familien, men gjerne med en kompis.
