(PressFire.no): Funcoms seneste onlineeventyr har et annet fokus enn hva vi tidligere har sett fra spillstudioet.
Oslogjengen har tidligere vært på den særdeles voksne siden, med science-fiction, skrekk og blodfylt gørr.
Denne gangen er det så gnistrende rent som bare skinnende plast kan være, og fokuset ligger naturligvis på barna.
Treningshjul for storspill
For hva gjør man, som gammel nettrollespillfanast, når vi vokser opp og barna vil prøve seg ut i like baner som mamma og pappa?
Du setter ikke pjokken ned foran «Age of Conan», i alle fall.
«Lego Minifigures Online» er for onlinespill likt det Duplo er for Lego. Det er som treningshjul til sykkelen; gøy for de minste uten like mye neseblod.
Det er enkle former og nedskalert, men på et smidig og underholdende sett.
For å være ærlig er det også et helt greit tidsfordriv for voksne også. Jeg hadde det ikke vondt under spillinga, akkurat, selv om det ikke var den største utfordringen.
Spillet krever ikke mye av dataen, og kan kjøres i et lite vindu. På den måten kunne jeg lett sitte å spille igjennom de forskjellige verdenene innimellom all facebookingen, nyhetslesingen og kaffedrikkingen – alt det viktige vi voksne gjør, med andre ord.
Kaster garnnøster
For å poengtere min alder i et barnespill, velger jeg å bruke en bestemor som den figuren jeg bruker mest i spillet.
Jeg hiver garnnøster på pirater, og slipper løs kattene på de mens jeg roper, i skjelvende bestemorstemme, at de skal oppføre seg.
Hver lille minifigur har sine egne sett med ferdigheter, som passer deres personlighet. De er delt opp i tre forskjellige klasser: byggere, forsvarere og angripere – dette betyr bare helt enkelt hvilke styrker de har.
En stikkende bestemor, for eksempel, er jo ganske kreativ av seg. Dermed er hun ekstra god på å bygge opp diverse legostrukturer som du behøver for å underlette spillingen.
Byggingen er også et nødvendig element i visse kamper, der man er nødt å bygge opp strukturer, slik som master med seil som så kan brukes til å reflektere kanonballer rett tilbake på piratfjotten på andre siden av gropen.
Rundjulingrotering
I tillegg til bestemor, har jeg også en kråkemann med meg på laget, og en vitenskapsdame. Man kan bytte kjapt i mellom de tre valgte figurene ved å trykke på nummertastene, noe som er hendig – ikke bare når man vil bytte ferdigheter, men også når man begynner å gå tom for livskraft.
Livskraften genereres over tid, også når du ikke bruker selve figuren.
I praksis vil det si at om stakkars bestemor får rundjuling av dinosaurer, kan jeg bytte så kråkemannen hopper inn i stedet mens bestemor tar en pust i bakken.
Når det har gått noen minutter, har bestemor fått kvasset strikkepinnene og er klar til dyst nok en gang.
Om en av figurene skulle være så ille stelt at den mister all livskraft, har jeg ikke mulighet til å bruke den figuren noe mer under den pågående kampen. Den kommer tilbake til liv etter en viss mengde tid, og i stedet kan man bytte ut den til en av de andre legofigurene man har samlet på seg.
Fartshinder
Kontrollene er helt standard, og krever lite forståelse. I introduksjonen får man en god praktisk prøve, og hele systemet er særdeles lettlært – som seg hør og bør i et barnespill.
Oppdrage får man når man kommer inn i et område. Man får en bonus av å avslutte dette oppdraget, men det er ingen krav.
Stort sett handler det om noe man må gjøre i området man uansett må gå igjennom for å komme seg videre i hovedhistoriene.
Men det tar ikke bort i fra det at disse oppdragene fortsatt er ganske klassisk tidssug uten noen mening. Det finnes ingen historie rundt dette, det er bare noe man gjør for ekstra poeng, i stedet for å løpe igjennom legoverdenene og ende opp med for få erfaringspoeng til å klare kampene i neste verden.
Det er ikke slik at man blir værende i ett område alt for lenge at det blir trøttende, men det er likevel noe som Funcom kunne gjort bedre, da disse oppdragene er kjedelige og forutsigbare.
Norwenglish ånly!
– Hva? Nei, nei, nei. Jeg har ikke sett noe suspekt. En fyr forsvant inn i skogen med en kroneformet pakke, og det var det eneste som skjedde i dag, svarer han. Jaha.
Historiene er vitterlig barnslige, men de har en trivelig humor som man som voksen også kan sette pris på, og passer godt inn i det Legouniverset vi har blitt kjent med opp igjennom årene. Det er synd da, at spillet ikke er tilgjengelig på norsk.
Det er naturligvis en stor bakside for de mindre spillerne at spillet kun kommer på engelsk. Så enten får man spille med barna selv og forklare underveis, eller håpe at ungen har fulgt med i de få engelsktimene man har fått tatt del av.
Spillet er gitt aldersgrense sju år, så for de yngste innen målgruppen kan det være litt vanskelig å få med seg hele historiene, selv om engelskbruken ikke er veldig innviklet.
Om noe, så kanskje det er en god mulighet til å øve seg litt. Selv kjenner jeg flere voksne som har utviklet sine engelskkunnskaper ut i fra nettspill.
Mikrotranaksjoner for legobrikker
Det som kan kile lite på nervene til mamma og pappa er pengene. For i seg selv koster ikke «Lego» mye – det er faktisk i grunnen gratis! Men som de fleste andre gratisspill har det en bakside, og disse kommer i form av mikrotransaksjoner.
Neida, det er ingenting man behøver å kjøpe for å spille.
Men det er jo gøy med nye figurer, og påfylling av helsedrikker så man slipper å vente på at helsa skal komme tilbake av seg selv, eller for å komme seg igjennom en ekstra hard kamp eller område.
Disse kan kjøpes med diamanter, som man kjøper for riktige penger, eller får igjennom et abonnementsystem som gir en mengde diamanter, og en legofigur hver måned. Diamanter finner man også noen steder inne i spillet, så det er ikke som om man er på helt bar bakke om man vil spille uten – men jeg har personlig alltid syntes det er litt uffent med noen form av mikrotranaksjoner i spill myntet på yngre spillere.
Alt i alt er «Lego Minifigures Online» et ganske trivelig spill, noe jeg kan se for meg at man gjerne kan bruke en time på i godt samarbeid med en liten pjokk eller tøtte.
Det er synd at de yngre norske barna ikke får full uttelling, da spillet ikke finnes på norsk. Men spillmekanikken er enkel å forstå og greit nok underholdende.
