Lego The Incredibles

Det beste på flere år.

(PressFire.no): Nu går alt så meget bedre. Med «Lego The Incredibles» har TT Games klart å snu en morokurve som en god stund har pekt nedover. The feeling’s back.

Med «Lego Star Wars» i 2005 markerte TT og Lego seg som en dynamisk duo hvor resultatet ble mye større enn summen av enkeltelementene.

De klarte på en uovertruffen måte å kombinere nerdete fankultur med det antatt barnlige Lego-universet, og plassere det i en lettspilt, halvåpen verden med akkurat passe vanskelig gåter og slåssing. Kirsebæret kom i form av en haug med opplåsbare hemmeligheter, som gjorde det nesten like morsomt å spille om igjen. Og om igjen.

Formelen fungerte, så deretter kom det nye spill basert på filmlisenser hvert år. Undertegnedes håp om et «Lego James Bond» ble aldri oppfylt, men man ventet likevel ivrig på hva årets utgave skulle bli. Og det ble mye moro, selv om kurven etter hvert flatet ut. «Pirates of the Caribbean»? Meh. «Harry Potter 5-7»? Nja. «Marvel Super Heroes 2»? Skjerpings. Det ble til slutt slik at jeg knapt gadd å spille forbi første bane.

Men da jeg ble spurte om jeg kunne tenke meg å ta en titt på årets (første) utgave sa jeg selvsagt «ja». Og det ga jaggu payoff.

Begynner der filmen stoppet sist

Basert på både den nå drøyt ti år gamle «Incredibles» og årets «Incredibles 2» følger vi den utrolig supre super-familien med Herr Utrolig og Elastagirl i spissen gjennom en serie heseblesende tablåer med action- og gåteelementer. Ingen av dem er spesielt vanskelige, men om du derimot skal låse opp og oppdage alt, da snakker vi svært mange timer spilling.

Vi er fortsatt ikke borte hos «Dark Souls», men med mindre du YouTub-er deg frem til alle gjemmesteder og finurligheter, da har du en formidabel oppgave foran deg. Ti minifigurer per bane, max studs, alle rød- og gullbrikker, pluss alle unlocks? Huhei..

Vi starter akkurat der den første filmen slutter, med en runde som introduserer hovedfigurene og sidekick-en Frozone. Denne spilleren var umiddelbart tilbake i godt gammelt Lego-modus. Hopp og deng, skrap opp så mange Lego-studs som mulig, og la deg narre til å stresse selv om det ikke egentlig er en timer som går.

Det er nemlig, som i beste av de tidligere spillene, det filmatiske som styrer: gi spilleren en rett ut underholdende stund i selskap med likandes figurer, rammet inn av en regi så stram og god at du ikke egentlig merker det.

Spill som humøret tilsier

Man kan når som helst avbryte et oppdrag og i stedet utforske byen. Der finner du enda flere hemmeligheter, som etter hvert kan veksles inn i både nye figurer og juksekoder. Jeg låste opp Dory fra Nemo-filmen, og koste meg en liten halvtime med å svømme rundt i bukta og snoke etter godt gjemte skatter og låse opp en gullbrikke et lite undervannsrace.

Denne vekslingen mellom nærmest skinnegående action og ren utforskning går helt glatt, og gjør at spillet tilpasser seg spillerens humør – og ikke motsatt. Med den håpløse Helicarrieren i «Lego Avengers» og den helt åpne byen i «Lego City Undercover» som ytterpunkter lander «Incredibles» akkurat der det bør, i midten. Jeg er etter et tosifret antall timer ikke ennå i nærheten av å finne alt, men jeg gleder meg til å fortsette.

TT og Lego har alltid hatt for vane å knytte spillene sine til andre medier. Også denne gangen kan du finne, få og bli belønnet med koder som kan løses inn i spill-stuff, gjennom å besøke nettsteder og svare på spørsmål.

I et spill som til de grader pirrer 100 prosenterne blant oss er dette en ekstra utfordring noen vil like, mens andre vil synes at det er å gå for langt. Selv jobber jeg med å undertrykke samleren i meg, men tror jeg sprekker. Det er for fristende å kunne åpne alle pakkene med minifigurer.

«Lego Incredibles» er ikke helt der oppe med de absolutte klassikerne «Indiana Jones» og «Batman». Men dette er heldigvis et godt hopp fremover igjen, akkurat da TT trengte det. Muligheten til familiesamarbeid er en definitiv bonus, men jeg har en mistanke om at barna kommer til å finne en del opplåste rødbrikker de ikke kan huske å ha vært med på.

«Lego The Incredibles» er ute til PS4, Xbox One, Nintendo Switch og pc.

Oppsummering
Positivt
Pixar-design, yeah!. Masse å utforske. God gammeldags underholdning.
Negativt
Klurete insistering på combos til å begynne med. Lang lastetid. Det er fortsatt ikke James Bond.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3