(PressFire.no): Sackboy setter seg bak rattet og varter opp med en karting-/plattformhybrid det ikke lukter svidd av.
«Little Big Planet Karting» er et stjerneeksempel på at idéene nå holder på å tørke litt inn, viljen til å risikere fra de store i bransjen er mindre – og tegn på at det vel ikke er så lenge til det kommer en ny Playstation-konsoll?
Mindre venting denne gang
Hvis man allerede har etablert et univers med sjarmtrollet Sackboy, hvorfor ikke presse noen ekstra dråper ut av sitronen?
Det er folka bak «ModNation Racers» som står bak, utviklerne som i 2010 lagde et spill vi den gang omtalte som «Little Bil Planet» nettopp på grunn av fokuset på spill, skap og del som «Little Big Planet» har stått helt i bresjen for.
«ModNation Racers» var skjemmet av veldig lange lastetider mellom hvert løp, det kunne ta et par minutter, eller mer, med venting.
Heldigvis er ikke dette tilfellet med «Little Big Planet Karting».
For kraftige våpen
Det har nok vært viktig for United Front Games å skille dette fra «ModNation» så mye som mulig, men å ta med seg det som faktisk var bra – i første rekke bane-editoren.
Denne lar deg «male» baner med bred pensel, elevere terrenget ved enkle trykk på skulderknappene – og deretter pynte litt ved for eksempel å plante trær eller bygge noen hus. Det er raskt, kjempeenkelt og intuitivt.
Selve designet av de «ferdige» banene har jeg større problemer med: For å gi en smak av Sackboy-universet, har utviklerne forsøkt å lage baner som inneholder noen nikk tilbake til plattformspillopphavet.
Det betyr at du blant annet hives i lufta og gjennom objekter i lufta, opp i en ny «etasje» eller får en introduksjon før hver verden med en like tullete historie som i de to første «Little Big Planet».
«Mario Kart 7» hadde for eksempel elementer der du enten flydde litt, eller fikk andre luftige sprell. I motsetning til i «LBP Karting» ble de imidlertid ikke pasifisert og satt på tilskuerplass mens du svever.
Jeg kunne tenkt meg mye mer Sack-galskap, sjel, flere morsomheter – og noen overraskelser. Og et tight design liggende i bunn.
En annen ting som er viktig i et «LBP»-spill er hvordan du kan sanke klistremerker og nye objekter du kan bruke til å pynte din Sackboy eller bruke i de andre aspektene ved spillet som åpner for kreativitet. Dessuten er våpnene, power-ups du finner i løpene, passe overdrevne og tøysete.
Du kan for eksempel fly opp i tet, mens du rir på en gigantisk boksehanske.
Våpnene er et problem, for enkelte av disse snur dramatisk opp-ned på løpene. Noen er for kraftige, og det er for mange tilfeldigheter her – selv for et karting-spill.
Slurvete grønt slim
Det er rett og slett slurvete når United Front Games har nøyd seg med å designe svære områder av banen med livsfarlig grønt slim, eller store objekter midt i veien som er strømførende. Man får følelsen av at noen hos dette spillstudioet ville gå tidlig hjem fra jobb – for det oppleves som en for lettvint måte å lage disse banene på.
Dessuten ble jeg et par ganger hengende fast i et gjerde eller i ingenmannsland, ute av stand til å rikke på bilen min.
Det er heller ikke noe som vitner om den samme presisjonen folka bak «Mario Kart»-spillene som oftest har vist oss, der design og balanse er til fingerspissene perfeksjonert.
Vanskelig å trekke på smilebåndet
Det er bra at de har forsøkt å variere. Selv om plattformelementene i selve løpene ikke ble en personlig favoritt, syns jeg det var forfriskende at du innimellom får utfordringer som «kampbaner» eller «checkpoint»-baserte løp.
Førstnevnte er en åpen arenakamp, nesten som de gamle «Unreal»-spillene, der du og motstandere freser rundt på jakt etter de beste våpnene – og du skal forsøke å få flest «frags» før de tre minuttene er over. Du kan kjøre opp på en rampe, vente på at en luring kommer kjørende – og så servere en overraskelse.
Checkpoint-løpene føles litt for styrte og forutbestemt. Jeg kom meg i mål og hadde passert den aller siste porten bare få sekunder får tiden var over. Hver gang.
Bare dyktighet blandet med litt flaks? Neppe.
Historiedelen, som tar deg gjennom brett lagt til hver sin planet i kjent «LBP»-stil, er over på få timer. Det er også en brukbar flerspillerdel her som gir mer spilletid, og i tillegg muligheten for fire å kjøre om kapp fra samme sofa. Det er kledelig for et slikt spill. Du må imidlertid kjøre igjennom banene i enspiller før du låser disse opp til flerspiller, og det er ikke bra nok.
Dessverre er det vanskelig å trekke på smilebåndet, like selve racing-aspektet veldig godt – eller i det hele tatt skjønne vitsen ved «Little Big Planet Karting». Det finnes bedre Karting-spill der ute, og det er for lite egenart her til å gi deg lyst til å hoppe i sofaen.
«Little Big Planet Karting» er lansert til Playstation 3.
