(PressFire.no): Et beskjedent lite nedlastbart Arcade-spill bør ikke være målestokken for hva den neste konsollgenerasjonen kan få til.
Men ærlig talt, «LocoCycle». Du kunne i det minste ha tatt på deg findressen, og rent undertøy.
Dette er for å være brutalt ærlig en elendig demonstrasjonsmodell for Xbox One, og ville aldri i verden ha vært et lanseringspill hvis det ikke var for den prekære mangelen av titler til Xbone.
Bagatellmessig adspredelse
Indie-utvikleren Twisted Pixel («Ms. ‘Splosion Man», «The Gunstringer») lagde opprinnelig «LocoCycle» til Live Arcade på Xbox 360, før de tok spranget til den nye generasjonen under påtrykk fra moderselskapet Microsoft Studios.
Greit nok, det er alltid en utfordring å få rasket sammen titler i tide til lanseringen av en ny konsoll - men det gir samtidig denne bagatellmessige adspredelsen langt mer oppmerksomhet enn den fortjener.
Dette burde ha vært et spill godt gjemt blant ørten andre indie-titler på Xbox Live-menyen til 360, så å presse «LocoCycle» på en konsoll der den ikke hører hjemme føles direkte lumpent.
Truffet av lynet
Mens de fleste lanseringsspill så gjerne vil være blockbusters, nøyer «LocoCycle» seg med å være en beskjeden B-film av den typen som hadde blitt sluppet rett på VHS på nittitallet. Hele spillet er fullt av filmreferanser, og starter opp med en ti minutter lang kortfilm – der vi får gjestespill av sminkeguruen Tom Savini, Troma-sjefen Loyd Kaufmann og «Guardians of the Galaxy»-regissøren James Gunn.
Ikke spør meg hvorfor. Småmorsomt, selv om Twisted Pixels «Ha ha, dette er så dårlig at det er kult!»-attityde ikke helt klarer å forkle hvor dårlig regissert og redigert denne filmsnutten er.
Her blir uansett hele konseptet introdusert: det private våpenkonsernet Big Arms Corporation skal auksjonere bort den høyteknologiske supermotorsykkelen I.R.I.S. (med stemmen til Lisa Foyles) til lumske stormakter, med en budpris som starter på 350 millioner dollar.
Men så blir I.R.I.S. truffet av lynet, utvikler en egen bevissthet – og bestemmer seg for å kjøre gjennom USA for å delta på motorsykkelstevnet «Freedom Rally» i Scottsburg, Indiana.
Knappemosing og godt humør
Ja, I.R.I.S. har åpenbart kortsluttet noen kretskort og har blitt veldig skrullete. Siden den meksikanske bilmekanikeren Pablo (Freddy Rodriguez) på en eller annen måte har klart å feste buksebenet sitt til spoileren under et forsøk på å reparere I.R.I.S., blir stakkaren dratt etter henne til de kommer frem - mens han skriker livredd på spansk. Oy, Caramba!
På veien blir de angrepet av et assortert utvalg av skumle Big Arms-lakeier i svart dress og robotdrakter, motorsykkelbøller, helikoptre, sporadiske bosser og eksploderende småfolk - som man enten skyter ned med I.R.I.S.’ innebygde automatgevær, eller denger i hjel med knappemosing og godt humør.
En hektisk blanding av skyting på skinner, «quick time events» og «Devil May Cry»-aktig knappemosing, ispedd noen fornøyelige B-film-absurditeter.
Skrullete og skranglete
«LocoCycle» introduserer nye motstandere og elementer såpass jevnlig at man sjelden må gjøre det samme lenge av gangen, og tempoet er så høyt at spillet sjeldent blir direkte kjedelig - men etter den første timen begynner alt å føles veldig monotont og en smule meningsløst.
For hvert nivå får man en karakter basert på vage kriterier, og en sjenerøs poengsum som kan brukes til å oppgradere I.R.I.S.. Så det er muligens en slags gjenspillverdi her, hvis du er opptatt av å få perfekte poengsummer.
«Lococycle» er temmelig stygg, skranglete og skrekkelig overfladisk, men har en skrullete sans for humor som sjarmerer litt i de drøyt fire timene det varer.
Det vil ikke forundre meg om enkelte politisk korrekte tøysepinner i USA vil finne den lumpe behandlingen av stakkars Pedro en smule rasistisk – siden han igjennom hele spillet henger etter I.R.I.S. etter rumpa i veldig slitesterke bukser, mens han sutrer varianter av «jeg vil ikke dø!!» på spansk. Fra tid til annen slenger I.R.I.S. ham rundt som en hispanisk frisbee, sånn at han kan denge løs på skurker og mecca-roboter.
Siden I.R.I.S. har kortsluttet språkforståelsen misforstår hun alt Pedro sier, noe som slutter å bli særlig gøyalt etter det første kvarteret. Mellom basketakene tar I.R.I.S. seg tid til å diskutere «Weekend at Bernies II», amerikansk innvandringspolitikk og stjernehimmelen – mens hun lirer av seg replikker fra filmer som «Tilbake til fremtiden», «Taken» og det jeg mistenker er «Crocodile Dundee».
Humoren treffer ikke helt
Hun høres mistenkelig ut som den mentalt ustabile lillesøsteren til GLaDOS fra «Portal», men det er muligens bare en tilfeldighet.
Etter hvert blir I.R.I.S. og Pablo jaget av hennes onde motstykke S.P.I.K.E. (med stemmen til «Terminator 2»-veteranen Robert Patrick), en irritabel supermotorsykkel full av kjettinger, som har dratt med seg en overvektig, middelaldrende dame – og fra tid til annen tar seg en pustepause for å spise iskrem. Ganske artig.
Man blir stadig sittende å flire litt over den absurde oppfinnsomheten, men humor i spill er en vanskelig greie og det er lite her jeg vil kategorisere som direkte festlig – i motsetning til for eksempel «Saints Row»-serien og «Far Cry 3: Blood Dragon».
«LocoCycle» er trolig et av disse spillene som er morsommere å se andre spille, og blir sjeldent så loco som Twisted Pixel håper på.
(NB! Spillet er lansert digitalt til Xbox One og koster cirka en hundrelapp. Det kommer også en Xbox 360-versjon).
