(PressFire.no): Spillmekanisk sett er «Resogun» som å kjøre Bugatti Veyron til dagligvarebutikken – du ser forbasket godt ut når du gjør jobben, men det er strengt tatt ikke nødvendig.
Med det mener jeg at det er ingenting i det mekaniske som krever en kraftig nestegenerasjons konsoll – i utgangspunktet kunne du spilt et lignende spill for minst to generasjoner siden.
Men finske Housemarque, kjent for perlene «Super Stardust» og «Dead Nation», har ikke tatt lett på oppgaven når de har laget en retrohyllest – det er vanedannende, engasjerende og vakkert.
Eksplosiv grafikkteknikk
Og selv om de i teorien kunne lagd spillet for tre konsollgenerasjoner, har disse folka valgte å bygge med en fiffig grafisk teknikk. Denne teknikken gjør at alt du ser på skjermen kan plukkes fra hverandre i små biter, og dermed eksplodere i hundretusener av små klosser.
Det dreier seg om et et intenst skytespill hvor begge analogstikkene brukes – i god tvillingstikketradisjon. Men her flyr du skipet langs en sirkulær akse med venstre analogstikken og velger retning for kulene med den høyre stikken.
Ved første øyekast kan det se ut som et nytt «Gradius» eller et av spillene i stallen til Treasure, men i bevegelse blir det fort klart at dette er et spill som viser muskler i det «skjulte».
Det går ikke lenge før spillet blir en eksplosiv ballett hvor du danser mellom kuler og romskip – og det er vakkert.
Med en smak av 1982
Skjermen velsignes med lys og mønster som blir et interaktivt fyrverkeri og en umiddelbar følelse av at du er en demon midt i et vulkanutbrudd.
Sannheten er at alt det visuelle ikke bare er hyggelig pynt, men med på å distrahere deg fra oppgavene. For med mer «bling» i bildet, blir det også vanskeligere å oppdage kuler eller skip.
I tillegg til å holde fokuset på å skyte ned det som måtte komme i veien, skal du også redde små grønne menn fra å bli sugd opp av skumle ufoer. Ikke helt ulikt klassikeren «Choplifter» fra de glade dager i 1982.
Det er her den berømte «sonen» er viktig – når du nærmest begynner å fokusere bak skjermen, og handler mer på instinkt enn å kaste bort verdifulle millisekunder på å veie handlingene dine.
Det kan bli trangt
I «Resogun» er det poengbygging som er den største motivatoren, og du bygger kombinasjonspoeng basert på bølgene du skyter ned, som betyr at det er viktig å vite hva du skyter på, og når du skal gjøre det.
For i tillegg til at du har et hovedvåpen på skipet du velger, har du også to alternativer – en såkalt overdrive du aktiviserer. Denne senker hastigheten på spillet og du får en stråle med intens laser-action. Meget effektivt i kinkige situasjoner.
Befinner du deg i en enda trangere situasjon, kan det være smart å fyre av en bombe, som rensker hele skjermen for det som måtte befinne seg der
Det er noe fantastisk responsivt med den nye PS4-stikken og denne spillmekanikken, hvor jakten på høyeste poengsum og kombinasjoner er skikkelig tilfredsstillende.
Når du har overlevd en runde med halsbrekkende slalåmstunt gjennom en rekke fiendeskip og kuler, er det en liten ekstase av mestring som kryper opp ryggraden.
Dette er spillmekanikk fra antikken, men i en slags neoretro renessanse-estetikk – noe som har blitt en spesialitet fra de finske skytefantastene. «Resogun» er kanskje ikke neste generasjons opplevelse slik du forventet det, men dette nikket tilbake til skytespillene fra arkadehallene er godt håndverk og skikkelig kvalitet.
Er du så gammel at du har gode minner fra «R-Type», «Salamander» og «Gradius» - eller en svakhet for de moderne hipstervariantene «Ikaruga» eller «Radiant Silvergun» - er «Resogun» det enkleste valget du tar etter å ha plugget PS4-maskinen i veggen.
(NB! Spillet er gratis for Plus-medlemmer).
