Annonse

Rory McIlroy PGA Tour

Ingen overbevisende debut.

Rory McIlroy PGA Tour

Ingen overbevisende debut.
16:30
14:07
Utvikler
EA Tiburon
Utgiver
EA Sports
Slippdato
16. juli 2015
Plattformer
PlayStation 4
Annonse
14:07
16:30
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): Lite har forandret seg, bortsett fra at Tiger Woods nå er avskiltet og pensjonert av EA Sports.

Rory McIlroy har blitt den nye gallionsfiguren – men bak fasaden er dette et golfspill du kjapt får følelsen av å ha spilt mange ganger før.

Naturligvis må det bli slik. Golf er fortsatt golf, men EA har ikke endret formelen fra Tiger-åra nevneverdig. De har i stedet gjort det slankere, og til en viss grad også dårligere.

Enklere og slankere

Det Electronic Arts har gjort av nybrottsarbeid til dette spillet, etter å ha tatt seg golfpause i fjor, er å strippe ned hovedspillet.

Det har blitt enklere, men også slankere.

Utviklerne har introdusert tre valgfrie måter å kontrollere på, men ingen av dem klarer helt å tilby den optimale måten å «lese» greenen på, eller få følelsen av full kontroll. Selvsagt hjelper det på at du kan skreddersy og plukke delene fra de tre kontrolloppsettene selv, men likevel savner jeg fortsatt det beste alternativet, uavhengig ferdigheter eller vanskelighetsgrad.

Putten er et sjansespill, der du må ha griseflaks. Eller, ha oppgradert spillfiguren din slik at hans «short game» gir deg slik flaks i de avgjørende øyeblikkene. Måten du spiller på er ikke så nøye.

Mestringsfølelsen uteblir derfor i essensielle partier av en golfrunde.

Det er også skuffende å se at spillet rent grafisk overhodet ikke oser «nestegenerasjon», etter at EA Sports tidlig varslet at vi sto overfor en drastisk oppgradering visuelt (de nevnte et spill helt uten lastetider!). Tvert i mot er presentasjonen lite overbevisende, det tar for lang tid mellom hver runde og lastestider er i overkant av hva vi forventer i 2015.

EA Tiburon har i år for første gang bygd golfspillet på Frostbite-motoren – altså grafikken som stammer fra svenskene i DICE («Battlefield»). Presentasjonen bærer preg av hastverksarbeid, eller regelrett slurving. Det popper opp objekter på lasteskjermene, stygge bygninger skriker mot deg og objekter med detaljrikdom dårligere enn en femåring kan tegne sammen med supertreige menyer, skjemmer resultatet.

Hva har egentlig EA brukt den ekstra lange utviklingstiden til, bortsett fra å bytte ut Tiger med Rory?

Tegner med bred tusj

Likevel er det noe som er appellerende med et golfspill av denne typen. I månedene etter lanseringene av Xbox One og PlayStation 4, har vi fått flere golfspill å velge i. Det er lenge siden det har vært flere alternativer å velge mellom. «Rory McIlroy PGA Tour» kommer i kjølvannet av blant annet «The Golf Club» – et spill som i fjor forsøkte seg på å ta markedsandeler fra det samme realistiske golflandskapet som EA Sports har regjert i gjennom 15-16 år.

HB Studios lyktes med å lage et mer simulatorretta golfspill, med en mer kompleks kontrollmekanikk.

EA Sports har i år gått andre veien, og vil trolig restarte serien med ny posterboy på coveret og favne enda bredere. «Et golfspill, til en gruppe mennesker som egentlig ikke liker golfspill?»

Jeg sitter igjen med den følelsen.

Det vi misser med «Rory»-spillet, er den brutalt nådeløse straffen når du gjør en millimetertabbe i en sving eller putt. EA tegner med bredere tusj, der «The Golf Club» klarer å lese når du gjør en feil – og straffer deg rettferdig i henhold.

Selve karrierebiten er omtrent som forventet. Absolutt i slankeste laget, men med en potent onlineturnering som en liten kompensasjon. Enten daglige og ukentlige utfordringer, der du kan måle golfevnene mot resten av verden, eller head to head-utfordringer med andre onlinespillere.

Illusjonen av fremgang

Veien mot å bygge din egen figur fra bunnen av, er noe av det mest meningsfulle og belønnende.

Gjennom åra har EA Sports eksperimentert stort med karrieremodusen.

Denne sesongen har de endt opp med en slags mellomløsning med illusjonen av rollespillaspekter og fremgang, der du får en slump poeng og går opp i nivå – men jeg savner mye mer dybde. For det er liten tvil om at det å få erfaringspoeng som belønning er den eneste rette veien å gå. I «Rory McIlroy PGA Tour» ender du opp med en pose XP nesten uansett hva du foretar deg. Litt ekstra hvis du for eksempel klarer birdies og generelt gjør det bra, men det er ikke avgjørende for raskeste vei mot verdenseliten.

Det føles som bare en flik av det vi forventer fra en golfspillkarriere. Motivasjonen mangler.

Du kan velge ulike spillestiler eller spisskompetanse som jekker opp de nødvendige egenskapene fra turnering til turnering. Men også her er spillet overflatisk og forenklet.

Det slenges ekstra utstyr og nye egenskaper mot deg, men symptomatisk nok for hele spillopplevelsen kan du trykke på én knapp – og få det beste utstyret automatisk lagt til i golfbaggen før neste dyst.

Litt «Battlefield»-golf?

EA har også tydelig hatt noen tanker om å lage et uhøytidelig golfspill, med glimt i øyet.

Du husker kanskje pressekonferansen fra E3-showet i fjor, der de for første gang viste et lite gløtt fra dette spillet?

Da var det med store «Battlefield»-skip i bakgrunnen – og folk etterpå lurte: «hva pokker har dette med golf å gjøre?»

Fantasigolfbanene (blant annet noe med «Battlefield»-smak) er bonuser. I tillegg er det små humoristiske gløtt bakt inn i spillet andre steder.

Dyrelivet kan for eksempel noen ganger bli nærgående, og et annet sted i spillet hadde plutselig golfbilen havnet på dypt vann i et kjapt filmgløtt.

En nattmodus, med alternative utfordringer, er den mest reindyrka når det gjelder dette «glimtet i øyet», der du får en alternativ sti du kan gå. De tradisjonelle ferdighetsspillene har blitt meislet ut til å bli en egen mini-karriere. Her er det superkrefter innbakt, konkurranser der du skal sanke poeng ved å skyte på blink og lignende.

Har lovt påfyll

Jeg har relativt lav terskel for å gripe kontrolleren og finne en sjarm ved slike spill kanskje ikke alle gjør. «The Golf Club» og Xbox One-spillet «Powerstar Golf» ligger derfor fortsatt på harddisken. Der kommer trolig Rory McIlroy til å være en stund også – til tross for skuffelsene. EA har lovt flere gratisbaner og mer innhold i nærmeste fremtid, så jeg er villig til å vente litt før One-harddisken trimmes.

Ønsket om å treffe et stort publikum, samtidig som de nødvendigvis vil bli betrakta som et seriøst golfspill, gjør at dette faller litt mellom to stoler. «Rory McIlroy PGA Tour» er som ventet morsomt selskap en slapp søndag, men det er slettes ingen overbevisende debut på PS4 og Xbox One.

NB! Spillet er lansert til PlayStation 4 og Xbox One (testet). 

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Mer om:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Den første opplæringsbiten, med Rory som historieforteller kombinert med en dramatisk duell i US Open, er effektiv og spennende. Night Club Challenges er små, morsomme og sterkt overdrevne golf-minispill.
Negativt
Færre baner, utøvere og modi. Grafisk sett ingen oppjustering. Karrieredelen er kraftig skrelt ned.
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Ingen overbevisende debut.
Rory McIlroy PGA Tour
Kjetil Svensen

(PressFire.no): Lite har forandret seg, bortsett fra at Tiger Woods nå er avskiltet og pensjonert av EA Sports.

Rory McIlroy har blitt den nye gallionsfiguren – men bak fasaden er dette et golfspill du kjapt får følelsen av å ha spilt mange ganger før.

Naturligvis må det bli slik. Golf er fortsatt golf, men EA har ikke endret formelen fra Tiger-åra nevneverdig. De har i stedet gjort det slankere, og til en viss grad også dårligere.

Enklere og slankere

Det Electronic Arts har gjort av nybrottsarbeid til dette spillet, etter å ha tatt seg golfpause i fjor, er å strippe ned hovedspillet.

Det har blitt enklere, men også slankere.

Utviklerne har introdusert tre valgfrie måter å kontrollere på, men ingen av dem klarer helt å tilby den optimale måten å «lese» greenen på, eller få følelsen av full kontroll. Selvsagt hjelper det på at du kan skreddersy og plukke delene fra de tre kontrolloppsettene selv, men likevel savner jeg fortsatt det beste alternativet, uavhengig ferdigheter eller vanskelighetsgrad.

Putten er et sjansespill, der du må ha griseflaks. Eller, ha oppgradert spillfiguren din slik at hans «short game» gir deg slik flaks i de avgjørende øyeblikkene. Måten du spiller på er ikke så nøye.

Mestringsfølelsen uteblir derfor i essensielle partier av en golfrunde.

Det er også skuffende å se at spillet rent grafisk overhodet ikke oser «nestegenerasjon», etter at EA Sports tidlig varslet at vi sto overfor en drastisk oppgradering visuelt (de nevnte et spill helt uten lastetider!). Tvert i mot er presentasjonen lite overbevisende, det tar for lang tid mellom hver runde og lastestider er i overkant av hva vi forventer i 2015.

EA Tiburon har i år for første gang bygd golfspillet på Frostbite-motoren – altså grafikken som stammer fra svenskene i DICE («Battlefield»). Presentasjonen bærer preg av hastverksarbeid, eller regelrett slurving. Det popper opp objekter på lasteskjermene, stygge bygninger skriker mot deg og objekter med detaljrikdom dårligere enn en femåring kan tegne sammen med supertreige menyer, skjemmer resultatet.

Hva har egentlig EA brukt den ekstra lange utviklingstiden til, bortsett fra å bytte ut Tiger med Rory?

Tegner med bred tusj

Likevel er det noe som er appellerende med et golfspill av denne typen. I månedene etter lanseringene av Xbox One og PlayStation 4, har vi fått flere golfspill å velge i. Det er lenge siden det har vært flere alternativer å velge mellom. «Rory McIlroy PGA Tour» kommer i kjølvannet av blant annet «The Golf Club» – et spill som i fjor forsøkte seg på å ta markedsandeler fra det samme realistiske golflandskapet som EA Sports har regjert i gjennom 15-16 år.

HB Studios lyktes med å lage et mer simulatorretta golfspill, med en mer kompleks kontrollmekanikk.

EA Sports har i år gått andre veien, og vil trolig restarte serien med ny posterboy på coveret og favne enda bredere. «Et golfspill, til en gruppe mennesker som egentlig ikke liker golfspill?»

Jeg sitter igjen med den følelsen.

Det vi misser med «Rory»-spillet, er den brutalt nådeløse straffen når du gjør en millimetertabbe i en sving eller putt. EA tegner med bredere tusj, der «The Golf Club» klarer å lese når du gjør en feil – og straffer deg rettferdig i henhold.

Selve karrierebiten er omtrent som forventet. Absolutt i slankeste laget, men med en potent onlineturnering som en liten kompensasjon. Enten daglige og ukentlige utfordringer, der du kan måle golfevnene mot resten av verden, eller head to head-utfordringer med andre onlinespillere.

Illusjonen av fremgang

Veien mot å bygge din egen figur fra bunnen av, er noe av det mest meningsfulle og belønnende.

Gjennom åra har EA Sports eksperimentert stort med karrieremodusen.

Denne sesongen har de endt opp med en slags mellomløsning med illusjonen av rollespillaspekter og fremgang, der du får en slump poeng og går opp i nivå – men jeg savner mye mer dybde. For det er liten tvil om at det å få erfaringspoeng som belønning er den eneste rette veien å gå. I «Rory McIlroy PGA Tour» ender du opp med en pose XP nesten uansett hva du foretar deg. Litt ekstra hvis du for eksempel klarer birdies og generelt gjør det bra, men det er ikke avgjørende for raskeste vei mot verdenseliten.

Det føles som bare en flik av det vi forventer fra en golfspillkarriere. Motivasjonen mangler.

Du kan velge ulike spillestiler eller spisskompetanse som jekker opp de nødvendige egenskapene fra turnering til turnering. Men også her er spillet overflatisk og forenklet.

Det slenges ekstra utstyr og nye egenskaper mot deg, men symptomatisk nok for hele spillopplevelsen kan du trykke på én knapp – og få det beste utstyret automatisk lagt til i golfbaggen før neste dyst.

Litt «Battlefield»-golf?

EA har også tydelig hatt noen tanker om å lage et uhøytidelig golfspill, med glimt i øyet.

Du husker kanskje pressekonferansen fra E3-showet i fjor, der de for første gang viste et lite gløtt fra dette spillet?

Da var det med store «Battlefield»-skip i bakgrunnen – og folk etterpå lurte: «hva pokker har dette med golf å gjøre?»

Fantasigolfbanene (blant annet noe med «Battlefield»-smak) er bonuser. I tillegg er det små humoristiske gløtt bakt inn i spillet andre steder.

Dyrelivet kan for eksempel noen ganger bli nærgående, og et annet sted i spillet hadde plutselig golfbilen havnet på dypt vann i et kjapt filmgløtt.

En nattmodus, med alternative utfordringer, er den mest reindyrka når det gjelder dette «glimtet i øyet», der du får en alternativ sti du kan gå. De tradisjonelle ferdighetsspillene har blitt meislet ut til å bli en egen mini-karriere. Her er det superkrefter innbakt, konkurranser der du skal sanke poeng ved å skyte på blink og lignende.

Har lovt påfyll

Jeg har relativt lav terskel for å gripe kontrolleren og finne en sjarm ved slike spill kanskje ikke alle gjør. «The Golf Club» og Xbox One-spillet «Powerstar Golf» ligger derfor fortsatt på harddisken. Der kommer trolig Rory McIlroy til å være en stund også – til tross for skuffelsene. EA har lovt flere gratisbaner og mer innhold i nærmeste fremtid, så jeg er villig til å vente litt før One-harddisken trimmes.

Ønsket om å treffe et stort publikum, samtidig som de nødvendigvis vil bli betrakta som et seriøst golfspill, gjør at dette faller litt mellom to stoler. «Rory McIlroy PGA Tour» er som ventet morsomt selskap en slapp søndag, men det er slettes ingen overbevisende debut på PS4 og Xbox One.

NB! Spillet er lansert til PlayStation 4 og Xbox One (testet). 

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Rory McIlroy PGA Tour

Positivt
Den første opplæringsbiten, med Rory som historieforteller kombinert med en dramatisk duell i US Open, er effektiv og spennende. Night Club Challenges er små, morsomme og sterkt overdrevne golf-minispill.
Negativt
Færre baner, utøvere og modi. Grafisk sett ingen oppjustering. Karrieredelen er kraftig skrelt ned.
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode