(PressFire.no): «SUPERHOT» startet som et spill rett i nettleseren, og i denne tidlige utgaven for et par år siden var allerede selve spillmekanikken på plass (drømt opp på én uke under game jammen 7DFPS), noe som ga en utrolig respons.
En stykk suksessfylt Kickstarter-kampanje senere, bakt på 200 grader i to år og vips fallera – et helt spill er ferdig.
Supervarmt, til og med.
Spillets premiss er like enkelt som det er genialt: Tiden går bare fremover dersom du flytter på deg. Dette gir deg (nesten) uendelig med tid til å tenke ut hva ditt neste trekk skal være, eller å komme deg unna fare.
Spillet er delt opp i baner der målet, minst like enkelt, er å skyte ned alle de røde krystallpersonene på hver bane.
Disse kommer løpende med sverd, balltre og ymse skytevåpen. Det tar ikke lang tid før du har manet frem din indre Jet Li, og hopper rundt som wushumester.
Alt samtidig som du løper i sikksakk mellom kuler (som dreper deg med ett treff) frosset i tid, det er så kult det. Du er tøffere enn toget bare noen sekunder inn i spillet.
Filmsettbonanza
Det er latterlig deilig å sette sammen en lang remse med kule moves:
Kappe en figur i to med et sverd, snurre rundt, kaste sverdet på nestemann, hoppe over en haglbyge før du slår geværet ut av hendene til fienden, plukke geværet ut av luften, skyte, løpe til neste, osv osv.
Utrolige situasjoner kommer på løpende bånd.
At spillet også mater deg med en reprise der alt går i «riktig» tempo etterpå bare understreker hvor jævlig kult det er. «Matrix» kan ta seg en bolle.
Så kan jeg heller se mellom fingrene på mekanikken der du skal ta over kroppene til fiendene. Det hele introduseres sent og jeg synes ikke det passer godt nok inn. Det tilfører ikke spillet noe særlig heller, og brukes nesten bare som en juksekode når du har få fiender igjen på banen (figuren du «hopper ut av» dør nemlig automagisk – et gratis kill).
Banene i seg selv er også varierte, der du nærmest befinner deg på et filmsett, tungt inspirert av ikoniske (og gjerne klisje-aktige) scener. Her har du den typiske «hovedpersonen står i en heis med tre skurker»-settingen, «t-bane-stasjonen», «museumsranet» og «bar-fighten» - blant mange andre.
Det ser også smashing ut, den superstiliserte grafikken er nydelig.
Jeg skulle ønske det var enda mer.
Historie til besvær
Spillets svakeste del materaliserer seg kjapt:
En uhorvelig kjip historie som blander seg inn mellom nesten hver eneste bane, og som gjør at du bare sitter og hamrer på en ikke-eksisterende knapp for å hoppe over.
Hvorfor i all verden utviklerne trodde det var en god idé å prøve å gjøre spillet til noe mer enn det er – et lettbeint skytespill med en dritkul gimmik – er helt uforståelig.
Banene er korte og forholdsvis få i antallet, det er ikke plass til en historie her. I hvert fall ikke en så tam og håpløs tungnevet «dette-spillet-skal-vekke-dine-indre-tanker-om-livet»-historie, for det meste kun via tekst. TØYS.
På et punkt slår spillet seg av, fordi historien liksom er så dyp. Følelser vekkes riktignok, indre følelser av hat og sinne.
Når du faktisk får spilt, så er det hele glemt - til neste historiesekvens dukker opp. Og plutselig er det hele over, med en minst like elendig slutt.
Heldigvis blir det bedre etter du har rundet historiedelen i spillet, for da kan du velge bane selv, i tillegg til at det låses opp en challenge-modus, en evighetsmodus hvor du slåss mot bølger av fiender, og andre moduser.
For lite innhold
Førstnevnte bruker de samme banene, men har spesifikke instrukser, som å bare kunne bruke sverd, bare nevene eller andre variasjoner. Dette føles som en utmerket forlengelse av spillet, og gir deg langt mer å sette nevene i.
Etter den elendige historien er det nesten så jeg føler spillet starter først her.
Så da blir det største problemet mitt egentlig at det er så lite innhold. Joda, det er over tredve baner, men ti av de er nærmest som introbaner å regne. Hvorfor har ikke utviklerne, istedet for å bruke mye tid på historiebiten (og et intrikat menysystem), heller ikke bare pumpet ut langt flere scenarioer vi kan leke oss i?
Det er nesten ikke til å tro at det er blitt brukt to år på utviklingen av spillet, når de fikk til så mye på syv dager. Jeg håper det kommer noen gratis tilleggspakker veldig snart.
Spillet koster over 200 kroner nå, som føles litt mye for et spill med akutt innholdsmangel – du er med stor sannsynlighet ferdig på halvannen til to timer (hvor halvparten er historiesekvenser), før ekstramodusene legger på noe ekstra.
Om du setter stor pris på å prøve noe helt nytt er det kanskje innafor - men er du på gjerdet, og du finner det billigere en gang i fremtiden (og kanskje etter mer innhold er lagt til), så kan du lett klemme til.
