Helt siden jeg var en liten pjokk har jeg fulgt min lynraske blå venn, Sonic. Mens alle andre gutta i gata var Mario-fans var jeg Sonic-patriot på min hals, og det er jeg fortsatt.
Og det til tross for en mengde spill av ymse kvalitet, dårlige spin-offs og gjentatte brutte løfter om «at dette Sonic-spillet vil bli som de gode gamle - vi lover».
SEGA lover nå igjen bot og bedring ved høstens to store Sonic-lanseringer, «Sonic Colours» (ja, det er med engelsk skrivemåte) til Wii og DS, samt det nedlastbare «Sonic The Hedgehog 4: Episode 1» som nå er ute.
Som om ikke det var nok har de også begynt å fjerne de virkelige dårlige Sonic-spillene fra butikkhyllene for ikke å la uskyldige gamere bli et offer for elastiske var-pinnsvin og væpna, sorte pinnsvinkloner på motorsykkel.
Et blått déjà vu
Da jeg var i København og testet både «Sonic 4» og «Colours» tidligere i høst, ble jeg nok en gang overbevist om at denne gangen vil SEGA faktisk klare det umulige.
Nemlig å gjenskape magien fra de originale Sonic-spillene fra Mega Drive-dagene på 90-tallet.
Gleden var stor da jeg endelig fikk tilgang til hele «Sonic 4» og ikke bare en liten testversjon. Når SEGA endelig lager en oppfølger til den klassiske Sonic-trilogien til SEGA Mega Drive, til og med i 2D, følte jeg meg som liten kid igjen.
«Sonic 4» er et episodebasert, nedlastbart spill som er tilgjengelig til de fleste spillplattformer. Det største problemet jeg ser er rett og slett den latterlige høye prisen som er rundt hundre kroner per episode.
Latterlig høy fordi har du spilt Sonic til Mega Drive vil du oppleve en følelse av «déjà vu».
Jeg kan ikke helt forstå om SEGA her har valgt å lage en remake eller en oppfølger. Tittelen tilsier at dette er en oppfølger, men forskjellene mellom «Sonic 4» og de foregående spillene er marginale.
Små ting er endret, ja visst, men man føler at man spiller igjennom noe man har spilt før, og når man endelig kommer til bossen er det jammen meg de samme bossene som fra tidligere Sonic-spill, dog med ørsmå endringer i mønsteret de følger.
Lovende start på Sonic 4-sagaen
Alt er heldigvis ikke bare «copy/paste» fra Sonic Team. For til tross for at jeg hele tiden følte at jeg spilte igjennom en «best-of»-samling av Sonic-baner fra 90-tallet, så underholdte spillet absolutt.
Grafikken og lyden er nydelig, og valget av 2D foran 3D er utrolig gledelig for oss gamlinger som har vært med en stund.
Når man løper igjennom de flipperinspirerte casino-banene, er det flere rekker med kort som snus ved å løpe igjennom dem, og ved å få tre like så aktiveres ulike bonuser som ekstra liv og bonusringer. Det er også noen veldig kule baner som foregår i mørke huler, og Sonic bærer en fakkel som gir begrenset med lys.
Disse banene er noe av det aller beste i spillet, og gir meg store håp for at de to neste episodene kan bringe mer nytt til bordet.
I alle fall hvis de fortsatt skal ha hundre kroner av mine surt ervervede midler. En annen ting som er et velkomment tilskudd er muligheten for Sonic til å låse seg inn på fiender og ulike objekter av interesse.
«Sonic 4» er uansett et «must» for alle oss Sonic-fans, til tross for sine svakheter og begrensede nyskapninger. For dem som ikke har så mye erfaring med Sonic fra tidligere, er «Sonic 4» en av de sterkeste titlene av nyere årgang, bare slått av «Sonic Rush» til Nintendo DS i mine øyne.
Hvis fingrene dine kribler etter litt «old school»-presisjonshopping i høy hastighet, så er «Sonic 4» absolutt en vinner blant jungelen av nedlastbare spilltitler på markedet.
NB! «Sonic the Hedgehog 4: Episode 1» er tilgjengelig fra PlayStation Store (PS3), LIVE Marketplace (Xbox 360), Wii og iPhone.
