(PressFire.no): For noen måneder siden kom gladnyheten om at dataspillere verden over sammen hadde lagt hodene sine bløt gjennom spillet «Fold It» og løst en femten år gammel AIDS-gåte på bare ti dager.
«Fold It» tok for seg bretting (eller sammenklumping, om du vil) av proteiner og hvordan disse er bygd opp for å bedre kartleggingen av disse.
Med den nye informasjonen håper forskerne å lettere kunne produsere medisiner som funker for pasienter som lider av Alzheimers, enkelte typer kreft og HIV/AIDS.
Grunnen til at det ikke ble brukt svært kraftige datamaskiner og i stedet et spill med highscore-lister er fordi mennesker er bedre til å se for seg hvordan ting bør være i en mer tredimensjonal setting enn en datamaskin er.
- Mennesker har en mer logisk tilnærming til plassering av ting i en tredimensjonal verden, noe datamaskiner ikke er så flinke til enda, sa «Fold It»-designer Seth Cooper.
- Spillet fungerer som en måte å få frem det beste fra både menneskene og datamaskinene.
Slik er det også med det svært spennende, men litt mindre profilerte, spillet «Phylo».
I likhet med «Fold It» er det her lagt opp til at mennesker skal jobbe med datamaskiner for å bedre forskningen rundt viktige byggesteiner i kroppen vår slik at mer effektive medisiner og vaksiner kan produseres.
Der «Fold It» kjørte på med oppbyggingen av proteiner, tar «Phylo» seg av struktureringen av de tre mest kjente makromolekylene - som inkluderer DNA-molekyler, RNA-molekyler og proteiner.
Spillet låner en massiv database fra universitetet i California Santa Cruz (UCSC) som har blitt utarbeidet av kraftige datamaskiner i en årrekke.
Denne databasen har blitt satt sammen for å samle opp «kart» av gener og å sammenligne så mange av disse som mulig, men ettersom den har blitt skrudd sammen på rå datakraft alene er det en hel del unøyaktigheter og lite effektive løsninger å finne.
Det håper derfor utviklerne av «Phylo», med Dr. Jérôme Waldispuhl og Mathieu Blanchette fra McGill School of Computer Science i spissen, å rette opp med litt menneskelig innsikt.
Spillerne får en rekke fargeblokker som kan flyttes til høyre og venstre på et spillefelt.
Disse fargene representerer hvordan databasen til UCSC har lagret oppbyggingen av et bestemt genom (arvemateriell), og det er din oppgave å flytte disse slik at de danner rekker av like farger - helst med så få hull og spriker som mulig.
Radene du får utlevert stammer fra forskjellige DNA-sekvenser fra ulike dyrearter, og rekkene du lager kartlegger hvor beslektet de forskjellige sekvensene er.
For eksempel kan du få opp en DNA-sekvens fra et menneske og et fra en mus. Jobben din blir å finne ut om disse er beslektet på noen måte.
Selve forklaringen på hvorfor dette hjelper forskerne kan vi sikkert forklare med side opp og side ned med tørr fakta som skaper dundrende hodepine, men det vi trenger å vite er at dette kan være med på å vite hvor mutasjoner skjer, hvor sykdommer starter i en art, hvordan evolusjonen har foregått – kort fortalt gull for de med lange hvite labfrakker.
Jo flere like fargerekker du får til, jo mer poeng får du.
Hver bane har en par-sum, som er poengene den allerede katalogiserte utgaven har. Alt går på tid, og poengene blir samlet slik at du kan se hvordan du har gjort det på verdensbasis.
Etter hver bane får du opp en spesifikk type sykdom som er forbundet med DNA-et du har jobbet med. For eksempel fikk undertegnede et puslespill basert på DNA-et som er linket til Myxoid Liposarcoma – en type kreftsvulst som typisk dukker opp i lårene eller overarmene.
Om du får den høyeste poengsummen på en av de svært mange banene, vil ditt bidrag bli lagt inn som et forslag til hvordan den egentlige DNA-, RNA- eller proteinstrukturen bør kartlegges i UCSCs database. Hvor kult er ikke det?
NB! Du kan se en fyldig forklaring på spillet i bunnen.
Du kan også velge å spille spillet bare på moro gjennom forhåndsprogrammerte puslespill, men registrerte brukere kan altså bryne seg på the real deal om de så måtte ønske det.
- Vi er veldig opprømte over muligheten til å spille et spill og samtidig bidra til forskning, sier Mathieu Blanchette, en av pådriverne bak prosjektet.
- Det blir en slags skyldfri spilling. Du spiller, men føler ikke at tiden du legger ned er bortkastet.
Til nå har 17 000 registrerte brukere hjulpet til å fremme forståelsen for en rekke genetiske sykdommer som Alzheimers, diabetes og kreft siden lanseringen av spillet i november 2010.
Over 350 000 konkrete finjusteringer har kommet inn, og som har blitt brukt til å pusse på den store databasen til UCSC. Med disse justeringene mener forskerne at de nå skjønner oppbyggingen av hele 521 forskjellige gener bedre - som en direkte følge av at spillet ble sluppet.
- Det vi gjør her er annerledes enn annen forskning der «vanlige» folk er med, legger Waldisphul til.
- Vi bytter ikke ut datamaskinene med folk eller ber dem konkurrere med hverandre. De jobber sammen. Det er en synergi mellom menneske og maskin som hjelper til å løse de mest fundamentale biologiske problemene vi har.
Du kan selv prøve spillet her.
Det finnes også en mobilutgave her.
