(PressFire.no): Den største løgnen «Sunless Sea» forespeiler deg som spiller, er at du bare trykker på knapper, justerer verdier og blar deg gjennom tekst – når du egentlig er i full sving med å forfatte ditt eget lille epos.
Spillet kamuflerer seg faktisk så godt under alt sammen, at systemer og mekanikker som vanligvis står tydelige fram, ender opp som rene forlengelser av historien som fortelles og valgene du tar som spiller.
Hai og overvokste krabber
På mange måter gjenspeiler det designet bak et godt tematisk brettspill. Det har kanskje ikke så mange overflødige skruer og mutre som moderne, bombastiske dataspill. Men du kan banne på at hver eneste bevegelige del som faktisk eksisterer, er der for en tematisk grunn og underbygger et veldig spesifikt element i fiksjonen.
Rammene setter du selv ut i fra et par variabler spillet serverer deg når du starter opp.
Du er sjøkaptein i «Fallen London»-universet. Stalaktitter og endeløst mørke dekker det du en gang kjente som himmelen. Og med det skortende sollyset, en forurensende industrialisering og utviklernes forkjærlighet for underbevisstheten, kosmisk grøss og generelle umenneskelige ubeskriveligheter i henhold til H.P. Lovecraft, får du sjølivet gjennom en lupe som tærer like mye på liv som tilregnelighet.
Nevnte jeg forresten illsinte pirater, overvokste krabber, og forvridde haier?
Lave skuldre på land
Etter at menneskeheten flyttet ned under jordoverflaten til de oversvømte, dunkle hulenettverkene, har sjøveien blitt eneste måten å utforske og utfordre tilværelsen på. I sentrum står London by, en moderne bastion for korrupsjon og livsviktig knutepunkt for handel og informasjon.
Som kaptein kommer du alltid tilbake hit. Det er her du lesser av godset ditt, skaffer deg nettverk både over og under bordet, og bruker tiden du har til overs til å senke skuldrene, noe mannskapet ditt aldri vil få nok av.
Regelen er nemlig at jo lengre fra havn du ferdes, jo kraftigere stormer må du belage deg på – for å bruke en passende metafor.
Ikke bare møter du på gigantiske forferdeligheter som tårner like dypt over bølgene som under, du avdekker også barbariske kulturer, esoteriske gjenstander, og sannheter om universet som reduserer deg. Dessuten koster det dyrt å ferdes på havet. Har du ikke planlagt kursen på forhånd, kan du veldig fort ende opp i et blendende tåkedekke uten drivstoff.
Ingen liker å måtte rive i stykker fartøyet sitt bare for å få nok brennstoff til neste havn, men det er en absolutt virkelighet her – om du i det hele tatt skulle være så heldig å overleve reisen.
Fastgrodd i fyrtårn
Det er akkurat derfor Londons gater føles som såpass store belønninger, så fort du senker ankeret og trer i land. Du kan endelig slappe av, bruke litt penger på fritidssyssel. Lese noen nyheter. Eller kanskje enda viktigere: etterlyse nytt mannskap for å gjøre opp for de stakkarslige kroppene som ikke fikk oppleve å sette føttene på fast grunn igjen etter den seneste ferden.
I «Sunless Sea» betyr det som regel at de gikk med i en vill utveksling av kanonkuler med pirater, at de mistet tilregneligheten og hoppet over bord – eller gikk løs på kollegene sine med kniv.
Heldigvis betyr dette at du som kaptein blir sittende igjen med historier, sladder og hemmeligheter andre landkrabber betaler godt for. Men i og med at «Sunless Sea» gjør en såpass fantastisk jobb med å bake disse elementene inn som en del av historieforløpet, føles de aldri som en del av økonomien på lik linje med gullmyntene du bruker for å handle forsyninger.
I stedet formidler du disse som aktuelle nyheter til et isolert mannskap som sitter fastgrodd i et fyrtårn. Eller som erfaringer til fremmede kulturer og akademikere, som absolutt må katalogisere skildringene dine av hvordan de livsfarlige sjømanetene etterlater seg fluorescerende, fargesprakende bølger etter at kanonilden har lagt seg.
Litt «FTL» og «Sid Meier’s Pirates»
Og med en verden såpass sammensveiset av snodige, fremmede kolonier fulle av avgrenset politikk, xenofobi og egeninteresser, er anekdoter om sjølivet livsviktig visdom å vise til for å kjøpe seg inn som ambassadør – eller vise litt velvilje til lokalbefolkningen.
Landskapet kan kanskje virke omfattende, men du vil bli overrasket over hvor vanskelig det er å oppdrive nødvendigheter når du mest trenger dem.
Du tråkker som regel alltid noen på tærne når du valser innom en havn, om du er der for å drive handel, samle strategisk informasjon, smugle varer eller bare etterfylle drivstoff.
Hele denne filosofien med å innarbeide spill som del av historiefortellingen går gjennom eventyret ditt som en rød snor. Du gir ikke skuta di plusspoeng i motorkapasitet – du godsnakker med mannskapet ditt og får dem til å legge ekstra arbeid i motorrommet. Du bruker ikke en kasse med forsyninger på skipsdoktoren din – du setter av en kveld med mat og drikke for å bli bedre kjent med henne.
Du starter ikke et nytt spill – du pensjonerer deg, og plukker opp arven med en ny etterkommer.
Det er som om utviklerne tok alt det beste fra nettspillet deres «Fallen London», og smadret det sammen med de beste bitene fra «FTL» og «Sid Meier’s Pirates». Resultatet er et unikt univers som borer seg gjennom tåkeheimen som søkelyset fra et fyrtårn, og klarer å formidle mer med tekst enn de fleste andre storspill klarer med enorme grafikkbudsjetter.
Joda, du får skyte litt kanoner og senke litt skip her, også. Men for det aller meste føles ekskursjonen på havet som et mellommåltid mellom de saftige stoppene, hvor utviklerne virkelig får utfolde de kreative fibrene sine. Én ting er helt sikkert – som spiller får du ta del i noen fantastiske historier som følge av det.
NB! «Sunless Sea» er utgitt til pc og Mac.
