(PressFire.no): Pek-og-klikk-formelen fra Telltale Games har stort sett holdt seg til samme oppskrifta, og fikk på mange måter gjennombruddet med «The Walking Dead»-varianten fra denne eventyrspillfabrikken.
Eksperimenteringa ble gjort unna før dette, med «Jurassic Park»- og «Tilbake til Fremtiden»-spillene.
Så kom storformen hos dette California-studioet.
Ingen filosoferende Claptrap
Dialogvalgene, enkelte gjenstander du kan undersøke eller må plukke opp for å drive handlingen videre er altså med. Det er også filmklippene som binder handlingen sammen. Men det viktigste er og blir historien, noen av de sterkeste og mest innovative vi har fått fra spill de siste åra.
Når «Borderlands» stod for tur, midt i en travel periode der Telltale sjonglerer rekordmange prosjekter samtidig, var det lett å tenke at dette kun var en kynisk melkeku. En kjekk lisens de kunne cashe inn på uten å anstrenge seg for mye.
Faren for venstrehåndsarbeid var altså stor – og resultatet neppe så spennende. Eller?
«Må jeg bli kjent med følelseslivet til roboten Claptrap, nå?».
Samlebåndsproduksjon
Like før jul kom førsteepisoden fra «Tales From the Borderlands», i samme perioden som debuten av Telltales tolkning av «Game of Thrones»-universet ble sluppet.
Allerede hadde de lagt bak seg en ny sesong av «The Walking Dead» og «The Wolf Among Us».
Det var lett å føle utmattelsen komme snikende i takt med dette (julespill-)programmet, spesielt når «Borderlands» var aller siste eventyret ut fra denne rekka.
Men for en positiv overraskelse dette er! Det gikk på stumpene løs gjennom «Game of Thrones», og for min del ble andre sesong av «The Walking Dead» en liten nedtur. «Tales From the Borderlands» er ren og skjær friskhet sammenlignet med resten undertegnede opplevde fra 2014-kolleksjonen fra Telltale (med unntak av «Wolf Among Us»).
Dette er vittig, smart, sjarmerende og bobler.
Stjernestemmer
Historien er lagd på samme vis som de mange andre lisensseriene fra denne kanten: det er ingen gjenfortelling av originalmaterialet, heller frittstående nytenkning lagt til et miljø vi allerede kjenner godt til – men med enkelte kjente «Borderlands»-figurer i gjesteroller.
Tone og litt humor er selvsagt viktig. Dette har de klart å overføre fra «Borderlands»-serien, inkludert en dreining mot cell shade-grafikkstilen.
Å lage nytt spill basert på et annet spill, er ikke lett. Den aller største utfordringen får Telltale trolig når de nå har kastet seg i gang med «Minecraft: Story Mode».
«Borderlands»-handlingen er selvsagt lagt til planeten Pandora. To hovedfigurer utkrystalliserer seg kjapt: Rhys (Troy Baker, «The Last of Us», «Shadow of Mordor») og Fiona (Laura Bailey, «Infamous: First Light», «Bioshock Infinite»).
Litt ekstra fokus på stemmeskuespillere denne gang, altså. (Blant annet er «Uncharted»s Nolan North med på dette laget, i en litt mindre rolle).
Noen av de beste i bransjen er hyret inn til «Tales», og det er selvsagt ikke tilfeldig:
På papiret er det kanskje det minst salgbare av Telltales-spillene i år. Da svarer utviklerne og drar på med større budsjetter, bedre lydspor, større navn og etterlater inntrykket av høyere kvalitet over hele fjøla.
Mer entusiasme finner vi også hos manusfolka, som virkelig har lekt seg. Ikke bare med en solid fortelling, men også noen små nikk her og der. For eksempel mot andre spill Troy Baker har medvirket i før («I don’t like to get left behind», et av dialogvalgene).
«Ocean’s Eleven» på Pandora
Rhys er utsendt på oppdrag fra det militante og griske Hyperion-selskapet. Han er desillusjonert og har en personlig feide med sjefen sin.
Såpass at han ikke klarer å riste det av seg rett etter en krangel.
Fiona ender på en måte med å bli hans medsammensvorne, i et «Ocean’s Eleven»-aktig kupp løst på Pandora-måten.
Dette er et «heist» du helst ikke vil vite så mye mer om i forkant, for overraskelsene og måten dette fortelles på er i grunn essensen i denne første av totalt fem episoder.
Her lekes det med perspektivene. Du får høre Fionas versjon av hva som egentlig skjedde, fortalt til en tredje person. Rhys’ historie er kanskje ikke helt lik hennes…
Det lekes med synsvinkler, noen ganger flyttes tidslinja. Av og til gir Telltale deg kontrollen samtidig med et kjapt flashback ment å bygge opp til neste sekvens. Det er helt annen puls i dette spillet enn de andre fra Telltale i år og større vilje til å strekke på oppskrifta mange nå føler holder på å bli for satt og trygg.
Smakfull action
Dette hadde ikke vært et ekte «Borderlands»-produkt (Gearbox samarbeider med Telltale Games i dette) uten enda mer action enn vi forbinder fra denne kanten.
Nettopp skyting og action har vært et trøblete område for Telltale før. Tenk bare tilbake på forsøkene særlig i førstesesongen av «The Walking Dead», som ikke var i nærheten av å være vellykka eller godt spilldesign. Måten du beveger deg på og styrer siktet, er ikke finkalibret nok. Det virker som det ble skvist inn etter rop fra «Walking Dead»-fans at de ikke ville ha drama, men mer zombie-slakt.
Løsningen i dette «Borderlands»-eventyret er å gjøre noe helt annet, utført på en elegant måte.
Dette er åpenbart en fanservice. Men første akt fra «Tales From the Borderlands» er i seg selv så underholdende og godt lagd at de aller fleste eventyrspillere bør kunne kose seg med dette.
NB! Vi feller ikke dom med terning til enkeltstående episoder fra slikespill, men vil heller konkludere først når sesongen er komplett.
«Tales From the Borderlands» er lansert til pc, Mac, iOS, Android, PlayStation 3 og 4, Xbox 360 og Xbox One (testet).