(PressFire.no): Da jeg først fyrte opp «Tearaway Unfolded» var jeg redd for at det skulle være en slapp portering av Vita-spillet «Tearaway». Men det jeg fant kan minne mer om en oppfølger enn en gjenutgivelse.
Stappfullt av nytt innhold og finurlige måter å utnytte kontrolleren på er dette en sjarmerende perle – også på stor skjerm.
Fargerikt papireventyr
«Tearaway Unfolded» er et fyrverkeri av gåteløsning, et plattformspill og en interaktiv utbrettsbok.
Alt ser ut som det er laget av papir og er så gjennomført at du glemmer at det ikke faktisk er det.
Det knitrer i papir når det blåser, alt rundt deg ser ut som intrikate origami-konstruksjoner og du kan lage dine egne pappmesterverk som preger verdenen du løper rundt i. I tillegg kan du finne saker og ting som har mistet fargene sine.
Ved å hjelpe dem låser du opp mønstre til papirmodeller du kan brette på ekte.
Plattformmessig kan det minne om «Crash Bandicoot», for eksempel når du rir en krigsgris gjennom horder av fiender mens du samler papirkonfetti, eller løper for livet mot skjermen fra en yeti-lignende Wendigo.
Samarbeid mellom spiller og figur
Opplevelsen handler mye om forholdet mellom deg som spiller og budbringeren du styrer, enten Atoi eller Iota.
Den fjerde veggen er brutt allerede før spillet starter, hvor du tiltales direkte av fortellerne. Om du har et PlayStation-kamera tilkoblet, er noe av det første som møter deg ditt eget fjes der gjennom hullet i himmelen hvor Atoi skal levere beskjeden sin.
Du er ikke budbringeren, du er deg selv, og får hjelpe til med spaken i hendene dine.
Atoi skal altså levere en beskjed til deg, men før vi kommer så langt renner det inn med fiender kalt Scraps. Disse ufyselige, men ganske morsomme, skurkene dekker de fargerike omgivelsene med fryktelig kjedelig avispapir og må følgelig stoppes.
De er ikke særlig glad i lys, så ved å bruke lyset bak på spaken som en lommelykt inn i tv-skjermen, kan du brenne vekk avispapiret og hypnotisere de små slemmingene.
Du inkluderes titt og stadig direkte.
Gleden av å ri på en gris
Ved å ta opp din egen stemme gir du et fugleskremsel sitt nye brøl. En elg mangler selvtillit på grunn av fargen på pelsen sin, og du kan fikse ham et fresht nytt mønster ved å ta et bilde med PlayStation-appen.
Kreativiteten står i høysetet, og ofte bes du om å skape nye former og figurer som går igjen i verdenen.
Ekornkongen trenger at du tegner han en ny krone.
De rampete ekornene har stjålet øynene til en stakkars sjel, og du får oppgaven å tegne eller velge nytt ansiktstilbehør.
Alt du gjør setter sine spor på verdenen, og det blir derfor litt hva du gjør det til selv. Du må ikke lage en fantastisk ny bart til mannen som har blitt frastjålet sin gamle, du må ikke legge sjela di i snøfnuggene som vil fyke over hodet ditt på vei opp Giblet Hill. Det er ingen straff om du velger å tegne en strek som ekornkongens nye krone.
Selv finner jeg glede i at jeg kan ri på en gris gjennom en «Journey»-aktig ørken med et jordekorn i armene, mens en kantete tegning av Deadpool henger over i meg horisonten, fordi det var det jeg valgte å tegne da jeg ble bedt om å lage et nytt hulemaleri.
Bruker spaken for det den er verdt
Og det er ikke bare som dekoratør at du inkluderes. For eksempel kan Atoi plukke opp og kaste ting, og ved å vippe kontrolleren kan hun sentre opp til deg – det jo er klart at store du der oppe kaster mye hardere enn den lille budbringeren der nede.
Media Molecule har virkelig lagt seg i selen for å utnytte PlayStation 4-spaken. Stadig låses det opp nye, fiffige egenskaper som krever at du bruker kontrolleren på nye måter.
Stryk berøringsflaten for å skape kraftige vindpust i retningen du sveiper, eller klikk på den for å spenne trommeskinn som spretter budbringeren høyt til værs.
Favorittbrettet mitt foregår faktisk inne i kontrolleren, hvor du hele tiden må passe på å vippe den i riktig retning som i et kulespill, flytte plattformer som reagerer på vinkelen du holder den i, samtidig som du styrer budbringeren på vanlig måte.
Den involverende styringen holder opplevelsen frisk og stimulerende. Media Molecule har faktisk klart å unngå at den føles som en gimmick.
Spillet flyter sømløst, og i tilfeller hvor berøringsflaten ikke er nøyaktig nok, for eksempel om du vil lage verdens mest intrikate bart, kan du koble opp PlayStation-appen og heller tegne på mobilen eller nettbrettet.
Tempoet er generelt veldig bra. Områdene er passe store, og det rekker aldri å bli monotont eller kjedelig før du introduseres for en ny, fiffig egenskap, et merkelig hjelpemiddel eller et helt nytt sted. Omgivelsene er utrolig varierte og detaljrike, og musikken er med på å skape en stemning som gjør det hele utrolig gøy.
Om man skal være negativ
Dessverre er kameraføriningen til tider veldig frustrerende. I stedet for at perspektivet er fast, og du fører figuren i retningen du vil, endrer det seg så du må passe på å holde figuren i riktig retning.
Om du for eksempel skal manøvrere Atoi på smale stier, eller navigere papirflyet hennes i trange områder, blir dette vanskelig. Det er riktignok ikke noe stort nederlag å falle utfor, du sendes bare tilbake uten noen form for straff, men det blir veldig irriterende, veldig fort.
I tillegg brytes den fine flyten noen ganger av at kampene mot de slemme avisskurkene låses inn i områder, og ikke er noe man kan løpe fra eller lure inn i andre deler av verdenen. De overrumpler deg som regel, og det blir derfor umulig å få overtaket selv når du vet hvor og når de kommer.
Det blir litt kjedelig, spesielt ved andre gjennomspilling. Til slutt vil du bare få det overstått.
En annen ting som i hovedsak påvirker besøk til tidligere brett er at budbringeren løper veldig sakte. Om du for eksempel vil besøke tidligere områder du allerede føler du har saumfart, bare for å lete etter en skatt du gikk glipp av tidligere, er det det som Atoi løper i sirup.
Gjenspillingsverdien synker fordi det går så tregt.
«Tearaway Unfolded» er sjarmerende og vellagd. Media Molecule klarer virkelig å vise hva spaken kan brukes til, og har skapt en fantastisk verden full av små overraskelser. Den lille historien oppi det hele er full av humor og metalek, og i kombinert med den lystige musikken tok jeg meg selv i å sitte og smile flere ganger.
Alt i alt anbefaler jeg det helhjertet, men du må være villig til å legge litt sjel i det. Dersom du raser gjennom uten å bry deg om hvordan du påvirker universet du farter rundt i, sitter du nok ikke igjen med stort.
Om du ikke er glad i budbringeren din når spillet avsluttes, har du spilt det feil.
NB! «Tearaway Unfolded» lanseres til PlayStation 4 onsdag 9. september. Vi har selv tatt skjermbildene i denne saken.
