(PressFire.no): Huff, huff og atter huff. De maskekledde skilpaddene fra 90-tallet har for lengst utspilt sin helterolle for mitt vedkommende, men den dag i dag fortsetter de å glede sin målgruppe med actionspekkede ablegøyer på både skjerm og lerret.
De siste års forsøk på interaktive eskapader har dessverre trukket det korte strået opp, ned og i mente, på tross av helhjerta forsøk i både beat’em’up- og plattformsjangeren.
Når mutantene ettersigelig «stiger ut av skyggen» som nedlastbar Live Arcade-utgivelse er det nok en gang veritabel håndgemeng som står på menyen. En salig knappestappe av en knottekompott som likevel aldri makter å trykke på de rette – ja, du vet.
Kan ikke dette bare ta slutt?
Skjellsettende lavmål
I «TMNT: Out of The Shadows» skal man ut på tur i New Yorks bakgater, over utallige takverandaer og dypt ned i kloakken. Som seg hør og bør består hovedrollene av Leonardo, Michelangelo, Donatello og Raphael, med boksåpneren Shredder som den evinnelige erkeskurken.
Til forskjell fra tegneseriene er det i tillegg mikset inn både UFO-er, roboter og en sverdsvingende femme fatale, en konsekvens av at det hele er basert på TV-serien som for øyeblikket sendes på Nickelodeon.
Tv-serie eller ei, i «TMNT: Out of The Shadows» er det fint lite som henger på greip sånn rent historiemessig.
Dama til Leo, journalisten April, blir kidnappet. Fotsoldatene øker i antall. Små hønseroboter etterfølges av gigantiske hønseroboter i et komplott som definitivt har noe å gjøre med romvesener.
Jeg skal ikke engang forsøke å si noe mer om akkurat den saken. I et spill som ene og alene dreier seg om å dundre løs på håndkontrollen til musearmen piper av smerte, er det heller ikke viktig.
Faktum er at beat ’em ups kan være riktig så fornøyelige i all sin konsentrerte enkelhet - det er nok ikke bare jeg som har gode minner fra en viss piksellert dengefest på Sega Genesis.
At «TMNT: Out of The Shadows» feiler på det viktigste av de viktigste områder når det kommer til slåssespill, er derfor sørgelig. Jeg snakker naturligvis om knapperesponsen.
Visst har spilleren mulighet til å veksle mellom hver og en av de unike skilpaddene, og hver og en av disse har følgelig sine relativt unike sett med bevegelser, men lite hjelper det når mine unikt menneskelige motoriske reflekser er i fullstendig utakt med hva som skjer på skjermen.
På skjellvende grunn
Kampsystemet har liksom alt og ingenting på én gang. Bølge på bølge av fotsoldater med dødsforakt møtes med harde never, staver og kaldt stål, og noen ganger møter de også sitt endelikt i svært akrobatiske oppvisninger fra spillerens side.
Det er når du en sjelden gang havner i en bra flyt, forutsatt at man ikke sitter fast i et hjørne og kameravinkelen ikke lever sitt eget liv, og får bygget opp en stor nok «kombo» til å sette til livs de stiligste saktekinobevegelsene, at spillet viser hva det egentlig kunne vært godt for.
På innholdssiden er det egentlig heller ikke så mye å klage på. Her finnes muligheter for lokalt samarbeid på delt skjerm, samarbeidsspilling for opptil fire deltakere over nett, diverse utfordringer og attpåtil en poengbasert arkademodus. Innad i disse kan man oppgradere den respektive figur med nye ferdigheter eller evner ved bruk av opptjent valuta, og dermed få en viss følelse av den progresjonen som historien så elegant glemmer å tilby.
En annen ting er at «TMNT: Out of The Shadows» kan være rimelig lekkert å se på, spesielt tatt i betraktning at det er nedlastbart. De skjelldekkede tenåringene ser unektelig mer voksne og virkelighetstro ut enn noensinne, plassert midt oppi en grumsete, dunkel storby.
Det var en nærmest småekkel opplevelse da jeg for første gang innså at skilpaddene faktisk ligner på skilpadder i denne omgang, komplett med rynkete, utstrakt hals og alger på skallet.
Lite hjelper det dog med arrete skjell og halsrynker når kontroll- og kampsystemet er såpass seigt som det er her. I et spill hvor man 90 prosent av tiden må legge horder av fotsoldater og samuraier for fote, faller i konsekvens hele opplevelsen ned i den berømte suppa, hvor det på tross av en hel del energisk fekting med armene, aldri får kavet seg fullstendig opp til kanten igjen.
Som så mange andre spill er ikke «TMNT: Out of The Shadows» helt fritt for gode ideer, men frustrasjonen vil garantert ta overhånd før man rekker å anerkjenne dem. Noen ganger holder det å ta bort ett kort for å få hele tårnet til å kollapse. At bakgrunnsmusikken tilsynelatende er bastardbarnet mellom obskure undersjangere av eurotrance ispedd eklektisk dubstep er vel dråpen som får begeret til å fosse over.
NB! «TMNT: Out of The Shadows» er lansert til Xbox 360 og pc. PS3-versjonen kommer 24. september.
