I dag er det 25 år siden en ung Link dukket opp for første gang på det japanske Famicom-systemet til Nintendo i spillet «The Legend of Zelda». Ikledd en grønn tunika og med et pumpende 8-bits lydspor måtte Link forsvare seg mot monstre i kongeriket Hyrule.
Det første man gjorde var å finne grotten hvor man fikk sverdet fra en gammel mann. Resten er, hva man ofte sier; spillhistorie.
Med 15 utgivelser i hovedserien og flere spin-offs senere, har serien siden 1986 solgt over 50 millioner eksemplarer verden over. Serien ble skapt av Mario-pappaen, Shigeru Miyamoto, og Takashi Tezuka, og har for mange blitt selve definisjonen av et eventyr i spillverdenen.
Link har i de fleste tilfeller hatt den karakteristiske grønne luen på hodet og kjempet seg igjennom dusinvis av grotter og monsterleire. Felles for de fleste spillene er at Link har måttet samle forskjellige skatter og utstyr for å hjelpe til med å beseire den onde trollmannen Ganondorf. Og selvsagt; redde prinsesse Zelda.
Seriens premisser har forandret seg lite siden den gang – spørsmålet er hvordan har de klart å holde det friskt?
Shigeru Miyamoto ville gjenskape den følelsen av eventyr han selv opplevde som ung, da han fant inngangen til en hule gjemt i bakken. Han var redd for å gå inn, men han kom tilbake til denne hulen flere ganger. Da Miyamoto endelig klarte å samle nok mot, gikk han inn i hulen kun med en lampe som følgesvenn.
Denne opplevelsen preget Miyamoto, og det er dette han ville bruke «The Legend of Zelda»-serien til å dele med resten av verden.
Serien fikk sitt definitive gjennombrudd med gigantsuksessen «The Legend of Zelda: Ocarina of Time» til Nintendo 64-konsollen. Serien fikk sin 3D-debut og tok med unge Link gjennom både vulkanske fjell, uendelige sletter og på innsiden av en monsterfisk. Verdenen lå åpen for unge Links føtter - og det var utvilsomt en av de mest altoppslukende eventyrspillene da det kom ut i 1998.
Men det var kanskje tvisten hvor Link hopper syv år fram i tid, som gjorde historien enda mer spesiell for fansen. Plutselig kunne voksne Link bruke både større skjold og sverd samtidig, ri på hesten Epona og være sterk nok til å beseire bandittkongen Ganondorf.
Kombiner det med et glimrende kampsystem og gjennomførte, forføreriske musikalske temaer gjennom hele eventyret, så er det ikke rart at spillet innehar førsteplassen hos Gamerankings og har en gjennomsnittlig karakter på utrolige 99 av 100 hos Metacritic.
Spillet økte også populariteten og salget av musikkinstrumentet, okarina-en. I spillet ble dette instrumentet brukt som et verktøy til å påvirke både døgnsyklusen, været og åpnet opp nye dører som bare reagerte på visse melodier.
I år får spillet en remake på Nintendo 3DS, men vil ikke være en lanseringstittel for den håndholdte konsollen: Det skal etter sigende bli gitt ut en gang etter sommerens E3-messe i Los Angeles.
Likevel har selv «The Legend of Zelda»-serien sine sorte får - og da tenker man i første rekke selvfølgelig på samarbeidet som Nintendo inngikk med Philips da deres CD-baserte løsning ikke ble lagt til på Nintendo-konsollene. I stedet fikk Philips lov å bruke Nintendo-figurene i sin egen konsoll, Computer Disk Interactive eller CD-i.
Dette resulterte i utgivelsen av noen av de verste spillene noensinne.
De tre spillene «Link: The Faces of Evil», «Zelda: The Wand of Gamelon» og «Zelda’s Adventure» kom med vanskelige kontrollsystem og inneholdt noen av de mest utskjelte historiesekvensene i et spill. Disse kan sees i all sin prakt på YouTube. Nintendo har feiet disse spillene under teppet og de blir aldri nevnt i seriens offisielle historie.
«The Legend of Zelda»-serien har også kommet i mange typer spin-offs. Blant annet en tv-serie, i Game & Watch-form og har i tillegg kommet som skytespill kalt «Link’s Crossbow Training» til Nintendo Wii. Sistnevnte kom i en samlepakke sammen med sikteutstyret Wii Zapper. Men til tross for at spillet fikk bra anmeldelser, ble det ansett som for kort til å være et ekte «The Legend of Zelda»-spill.
Serien har lånt mange elementer fra andre spill opp gjennom tidene, men «The Legend of Zelda» gir fortsatt en unik følelse av eventyr. Om man likte de lange kampene med bossene, melodiene som satte seg fast i hodet ditt eller strabasene gjennom det beryktede Water Temple-brettet i «Legend of Zelda: Ocarina of Time», har serien noe for alle og enhver.
Undertegnede anbefaler også sterkt å sjekke ut «The Legend of Zelda: Retrospective»-serien hos Gametrailers. Der går de seriene i sømmene opp til 2006, da den fylte 20-års jubileum.
De neste spillene i «The Legend of Zelda»-serien er «The Legend of Zelda: Ocarina of Time 3DS» til Nintendo 3DS og «The Legend of Zelda: Skyward Sword» som kommer til Nintendo Wii. Begge to kommer ut i siste halvdel av 2011.
