(PressFire.no): «The Walking Dead»-spillet om de hjernedøde - og ikke minst de som er på flukt fra disse zombiene - startet i vår.
Dette er basert på Robert Kirkman-tegneserien, som senere også har blitt en populær tv-serie.
Etter to måneders venting er endelig den andre av fem episoder sluppet.
NB! Les også vår anmeldelse av førsteepisoden, «A New Day».
Flere bisarre dilemmaer
Her skrus stemningen til noe voldsomt, og byr på mye mer gørr, bisarre dilemmaer og masse action. Men alt er gjort på en smakfull måte.
Episode to, «Starved for Help», er såpass sterk at den kan vise seg å bli malen for eventyrlystne spill av den gamle pek-og-klikk-tradisjonen fremover. Den glitrer i sin 3D-drakt, har armslag for litt oppdagelse og er tilrettelagt for både iPad, pc/mac og konsoller.
Nå begynner det virkelig å sitte, ikke minst på grunn av historien og det fantastiske manusarbeidet. Fortsatt vil nok mange savne mer oppdagelse og flere gåter å løse, men historien er så sterk at du sitter klistret foran skjermen i de drøye to timene det varer.
Telltale Games har røtter i denne sjangeren, de var jo på mange måter med på å skape den. Flere av folkene fra California-studioet jobbet tidligere med blant annet de første «Monkey Island»-spillene og «Psychonauts».
De ble såpass forbanna etter at LucasArts kansellerte «Sam & Max: Freelance Police» i 2004, at de like godt startet opp for seg selv.
Kompromissløst og sykt!
Bare for å ha sagt det med én gang: dette er langt mørkere og skrekkeligere enn førstesmaken vi fikk i slutten av april.
Det er til tider sånn at man rykker til og sperrer opp øynene. Både på grunn av manusskrivingen og scenene som utspiller seg.
Tenk at noen fryktet at Telltale skulle feige ut gjennom å male ut en familievennlig og blodfattig såpeopera basert på «Walking Dead»? Det er ingenting å frykte. Det vi får servert er nemlig kompromissløst og temmelig sykt.
Hva skjer videre med Lee og Clementine?
I den første episoden ble vi kjent med Lee Everett. En fyr som fra baksetet av politibilen klarte å komme seg ut av håndjernene – godt hjulpet av zombieviruset.
Lee har en mørk fortid, finner vi fort ut av. Men hvor stor rolle spiller egentlig det når verden har blitt slik at de vandøde trasker rundt?
Dette er et av temaene som er viktig i spillet.
Han blir en forsørger for lille Clementine, jenta som bodde i en trehytte ved huset sitt inntil Lee kom forbi. Hun vet ikke hvor foreldrene sine er. I løpet av noen dager har hele byen og staten i USA blitt befolket av sultne zombier.
Selvsagt har Clementine sett ting som er grusomme, men hun finner trygghet hos en gruppe der Lee er en av dem som tar mest ansvar.
Mye bedre enn dino-dramatikken
Det var kanskje som forventet at den første episoden i stor grad ble en introduksjon av folkene vi skal bli bedre kjent med, samt dreie seg om tilvenning av måten du spiller på.
Her styrer du Lee, som den eneste, i motsetning til i Telltales «Jurassic Park».
Der hoppet du mellom personer og ulike miljøer etter hvert som du ble trengt opp i et hjørne. Dette dino-spillet ble i stor grad ødelagt av triste quick time events, dårlig utførelse over hele fjøla og krydret med platt stemmeskuespill.
Heldigvis har Telltale skjerpet seg. Det virker som om spillskaperne her har funnet formen for hvordan et slikt interaktivt eventyr bør fremstå i 2012.
Noe har gått fryktelig galt
I den første «Walking Dead»-episoden måtte du hilse på veldig mange, snakke mye, bygge allianser – og litt for sjelden stille essensielle spørsmål til deg selv hva som egentlig hadde skjedd.
Verden har blitt smittet av et virus. Noe har gått fryktelig galt, uten at vi ikke helt vet hva.
Lee virket forrige gang litt nonschalant overfor dette idét han trasket ut fra politibilen og startet eventyret. Men nå virker han mer skjerpet. Han har forstått «spillet», og vet hvor trusselen kommer fra – både internt i gruppen, og ikke minst: fra zombiene.
Det forbedrer også opplevelsen for oss.
Du slipper å håndhilse så mye
Telltale gidder ikke å vente lenge før de åpner smågodtposen i episode to (av totalt fem).
Langt oftere enn sist blir du nå stilt overfor skjebnesvangre valg som vil bety noe for deg videre, forholdet mellom Lee og Clementine, eller de andre i gruppen. Det er for eksempel vanskelig å ikke få dårlig samvittighet på slutten, noe spillskaperne har lagt opp til.
«The Walking Dead»-spillene vil forresten fortsette til neste år, i en ny rekke på fem episoder. Det har Telltale nettopp bekreftet i kjølvannet av at de to første episodene har blitt bestselgere. Dessuten vil også Activision, som gir ut «Call of Duty», lage en egen skytespillvariant basert på dette universet, ble det nylig annonsert.
Det beste med andreakten er at du nå slipper «å håndhilse» så mye. Du griper i stedet øksa og hugger til fra første minutt, og det mens du vet hvor du har folka og ballasten fra forrige gang. Lee må ta valg som betyr enda mer fra første stund, eller i hvert fall føles slik.
Du er nødt til å bestemme hvordan han skal dele ut en rasjon på fire små porsjoner – og det fordelt på ti skrubbsultne personer som alle kaster intense blikk mot deg.
Flere overlevende fra denne apokalypsen introduseres, og slik vil det sannsynligvis fortsette i de tre siste episodene. Det virker foreløpig ikke å ha kludret til fortellerkunsten fra skaperne, men likevel er det dramaet som er i fokus - selv om øksa svinges.
Stor fortellerkunst
Det er sjelden i spill at en opplever historiefortelling, stemmeskuespill og manusarbeid som matcher denne episoden.
Etter to gjennomspillinger av episoden, med flest mulig motstridende valg i forhold til mulighetene Lee blir stilt overfor, fremstår dette som Telltales beste.
Spillmekanikk, historie, valg og skuespillet veves så tett sammen. Episoden er på cirka to timer, men byr på noe av det mest engasjerende jeg har vært med på.
Selve lakmustesten på om du liker «The Walking Dead: The Game» eller ikke, kan man si går ved «Heavy Rain»: Syns du David Cage sitt interaktive drama er stor historiefortelling, engasjerende og nytenkende? Da vil du nok også elske denne episodebaserte fortellingen. Andre vil rope ut om at dette ikke er nok spill.
Andreakten av «The Walking Dead» er en del bedre enn den første, og kan vise seg å være starten på en stor og episk fortelling skildret på litt annet vis sammenlignet med pek-og-klikk-formelen til nå. En sjanger som mange for lengst har dømt til døden.
Historien, med snert og mye mot, er noe av det som løfter spillet. La oss bare håpe at fortsettelsen blir like sterk. Da har vi en klassiker foran oss!
NB! «The Walking Dead: Starved for Help» er lansert til pc, Xbox 360 og PlayStation 3. Versjoner til iOS kommer snart. Prisen per episode varierer fra cirka 32 til 40 kroner, eller 200 kroner om du handler alle fem episodene samlet. Episode 1 ble lansert 24. april. Andreepisoden kom ut i slutten av juni (pc, Xbox 360) - én uke senere til PS3.
