– Verdenen i «Wild» er uendelig

PARIS (PressFire.no): En sterk trend i spillbransjen nå er å tilby nær grenseløse opplevelser der utforskertrangen blir stimulert. 

Vi ser dette blant annet i «Elite Dangerous», «No Man’s Sky» og i «Dreams». De to siste er med i PlayStation 4-programmet.

Det er også «Wild».

Ridder Michel Ancel er best kjent for «Rayman»-serien og kultspillet «Beyond Good & Evil». Nå slipper han løs villdyret i seg – i en lekegrind angivelig like stor som hele Europa.

Her finner du flere intervjuer og nyheter fra Paris Games Week.

En uendelig spillverden

– Vi ønsket oss et spill der du kan dra hvor du vil og besøke alle stedene. Dét er helt i ånden til «Wild», innleder Michel Ancel på Sony-bakrommet under Paris Games Week tidligere denne uka.

Et av hovedmålene er å jakte dyr for på den måten å besette åndene deres. For hver ny rase du finner, altså jakter eller fanger fredelig, kan du gjennomføre ritualer.

«Å påkalle dyrets guddommelighet», som Ancel kaller det. 

«Wild» handler ikke bare om å samle stadig større og mektigere dyr og la deg styre disse. 

– Akkurat her kan du se åtte kilometer rundt deg, sier regissøren samtidig som han lar oss nyte utsikten fra fjelltoppen i noen sekunder.

– Verdenen er uendelig. Andre spillere havner på forskjellige steder, så folk får en ulik opplevelse. Én spiller kan havne oppe i fjellene. En annen nede i et sumplandskap. Vi vil gjerne gi følelsen av at dette er deres spill, men samtidig er alle bundet sammen i én verden. 

Regissøren forklarer at du er nødt til å bevise at du fortjener å herske over en ny rase – og bli godt kjent med hvordan dette dyret ter seg først. 

Et eksempel: du vil ikke påkalle guddommeligheten til en slange når du befinner deg på snaufjellet eller med tung snø rundt deg. Da ender du opp med å fryse i hjel eller blir et lett bytte for større rovdyr. 

Både online og offline

Mange aspekter ved «Wild» er vanskelig å la synke inn over seg. Og igjen – som med «No Man’s Sky» – er det flere som rykker til og instinktivt har lyst til å spørre: 

Hva handler dette spillet egentlig om?

I løpet av en halvtimes presentasjon i Paris, fikk vi mer innsikt. Men det er åpenbart fortsatt hemmeligheter foreløpig trygt forvart i Ancels hode.

«Wild» er både en offline- og online-opplevelse. Man kan trykke én knapp og havne i et flerspillermiljø, der andre enten kan hjelpe deg eller potensielt forsure livet ditt. Derfor understreker Michel Ancel at de har gjort det så enkelt som mulig å fjerne andre fra sandkassa, når du vil ha fred og ro.

– Det betyr at du for eksempel kan se en fugl kretse nærmere. En som ikke er datastyrt, men der en annen spiller. Denne fuglen kan for eksempel indikere i hvilken retning du finner mat, eller hvor potensielle farer lurer i terrenget. 

– Samtidig kan du også invaderes av «dårlige spillere». Liker du ikke det, kan du bare bestemme: «ok, dette vil jeg ikke ha noe av», og fortsette alene. 

Dette er valg helt uten begrensninger. Du kan ombestemme deg og tillate andre spillere å slippe til igjen, når som helst. 

Spion med pels eller middagsmat

Under pressekonferansen til Sony i Paris tirsdag, fikk vi se flere eksempler på hvordan du kontrollerer både store og små dyr – de til lands, i vannet eller svevende over tretoppene. 

En diger bjørn, for eksempel. Dette er et praktisk fremkomstmiddel for å traversere store avstander. Velger du et mye mindre dyr, for eksempel en kanin, har du helt andre fortrinn. Blant annet å snike innpå fiender som har slått leir i nærheta – og relativt uforstyrra spionere litt, samtidig som angrepsstrategien klekkes ut.

Kanin smaker samtidig innmari godt, da, etter en runde over bålet. Bare pass på at du ikke blir oppdaget av noen med rumlende mage og et spisst spyd!

Skal lære deg å forstå naturen

Det er ikke slik at du fra starten kan velge hvilke dyr du skal besette og vindusshoppe disse. Det er kunnskap involvert, pluss litt tålmodighet, før du får ta makta over en bjørn. 

Ancel prater om at du i starten av spillet er sårbar og i møte med en bjørn da definitivt ikke håndhilser på en lodden, samarbeidsvillig bamse. 

Da er det grunn til å være svært forsiktig i møter med disse rovdyra. 

– Du starter spillet som et sårbart lite barn, er nødt til å overleve og forstå den ville naturen. Ingenting kommer gratis, du er nødt til å skjønne hvordan det henger sammen.

Det du kan se, er det du kan spille

Det er tre trinn i prosessen ved å ta kontroll over et dyr. Ancel prater som om det i starten av «Wild» er smart å fokusere på de mindre rasene. 

Småfugler, for eksempel. 

– Når du er et barn, er det lettere å knytte bånd til andre små raser. Du kan skape feller ved å kontrollere et av de mindre dyra og påkalle oppmerksomheten fra andre dyreraser i nærheta. Det er mulig å bruke time etter time ved å spesialisere seg innen én type dyr, eller du kan variere og hoppe fra rase til rase. 

Ancel og kollega Swann Martin-Raget veksler mellom å ha styringa av en bjørn, til en kanin og til slutt velger de seg en stor rovfugl.

– Her ser du hvordan du ikke trenger et tradisjonelt kart i dette spillet. Ved å ta en tur opp i lufta, som en fugl, kan du enkelt orientere deg i terrenget og finne ut hvor du vil ta veien. Vi ønsker å unngå å bruke så mange HUD-elementer, kart eller menyer, på skjermen. Det du kan se, er det du kan spille.

Diriger en flokk

Du kan se litt av den følgende biten av «Wild»-demoen, i videovinduet. Ancel og Martin-Raget legger nå ut på svømmetur, som kanin, mot en leir full av dansende jegere.

– Jeg elsker animasjonene av den svømmende kaninen. Det er så dumt! Jeg liker det, ler Ancel som en sjuåring med bollen full av Halloween-knask.

I synspunktet fra denne lille firbeinte ser vi kjapt hva som er svakheten til motstanderne. 

Hvor du er nødt til å bevege deg for nærkamp. Jegerne kan klare å drepe en bjørn hvis feil innfallsmetode velges, så litt kanin-spionasje først er trolig smart.

Vi styrer ikke bare ett dyr, men kan også dirigere en flokk av dyr – som jo er nyttig når man besitter de største i arsenalet sitt. 

Husk, hai liker vann!

Det åndelige aspektet ved spillet er kanskje litt vanskelig å få tak på. Det er altså en kvinnelig gudeskikkelse du påkaller når du har funnet en ny rase og ber om å få kontroll over denne.

Ancel nevner at man i noen tilfeller kan være nødt til å bevise at du forstår hvordan for eksempel en slange lever i naturen. Hva den spiser, hvem fiendene er. 

Dør du samtidig som du spiller en slange, må prosessen gjentas. Det er ingen grenser for hvor mange av dyrene du kan ha «åpna» samtidig. 

I prosessen der gudeskikkelsen påkalles og spilleren skal be om å få bli en slange, blir resultatet en utfordring: overlev i to dager – og deretter kom tilbake for å ha bestått oppgaven. I mellomtida er du selvsagt nødt til å unngå å bli drept av andre dyr. 

Beveg deg i gresset. Unngå åpne områder der du er lett bytte. Det er to tips. 

– Du finner også ut at slanger jakter nattestid. At de beveger seg i skygger. Og vær oppmerksom på at du bare påkaller slangen i et område der det faktisk er mat for denne rasen. Hvis ikke får du problemer.

– Og ikke spill som en hai midt på et snødekt fjell! sier Ancel med et smil.

Oppmuntrer til «dumme situasjoner»

Det er altså flere punkter i naturen der du kan påkalle den åndelige krafta. Valget av hva du gjør og hvor, er i høyeste grad noe å ta i betraktning. 

– Vi vil at folk skal prøve seg på dumme ting. Da vi først presenterte spillet for Sony, sa vi at vi vil bruke Share-funksjonen på PS4. Vi vil at folk skal ha noe å dele. Vi ønsker det skal være mulig å forevige slike situasjoner, og det er grunnen til at vi gir spillere all denne friheten.

Alle naturverneres drøm?

Rett etter presentasjonen dukket det opp noen interessante tilleggsopplysninger, under en liten spør-og-svar-seanse. 

For «Wild», et spill som har et slikt ambisjonsnivå og stor grad av frihet, har selvsagt variabler for ting som enten resulterer i vanvittige situasjoner – som den haien på påskefjellet Ancel nevnte – eller der naturen forringes, arter forsvinner kanskje helt eller omgivelsene rundt deg blir farligere.

Vi får inntrykk av at valgene du gjør og måten du spiller på, kan resultere i alt fra et harmonisk paradis til et skrekkscenario der det meste har gått fryktelig galt. Og samtidig krever «Wild» at vi forstår hvordan alle dyrene lever og sameksisterer.

– Har «Wild» potensiale til å bli skikkelig mørkt og bli et veldig trist sted?

– Ja, sier Ancel til PressFire med en alvorlig, nesten hviskende stemme.

– Spesielt hvis bjørnen din blir drept, eller dyrene du kontrollerer dør. Vi vil at du skal knytte sterke bånd til dem.

Vold eller ikke-vold

Kollega Martin-Raget skyter inn at de ikke tvinger deg til å være voldelig, men du kan være det. Hvis du vil.

– Omgivelsene rundt kan være temmelig ugjestmilde, og du vil bli utfordra. Det kan være et veldig godt, overhengende mål å prøve å forbli på «den gode siden».

– Vi lar det være opp til deg, sier Swann Martin-Raget.

Ancel legger til at man vil føle at enkelte områder er mer truende, og andre deler av verdenen er fredelige. Derfor legges det opp til at vi kan få vandre rundt som et lite dyr uten hele tida å ha en trussel hengende over – en med spisse klør og et vidåpent nebb.

Lover overraskelser

Duoen i Wild Sheep Studio forteller at det også er et element i å hjelpe skadde dyr. Gi dem mat – og gjerne ved å kombinere flere av rasene. En bikube i et tre, for eksempel. Potensielt mat for én dyreart, men der du trenger å fly opp dit som en fugl for å oppnå målet om å servere en matbit.

Mating, eller å lege skader, kan være et nyttig verktøy når flere raser skal temmes, røper Martin-Raget og Ancel.

– Er det mulig å «runde» spillet? Er det en slutt i «Wild», spør en journalist.

– Vi har flere områder der du er nødt til å samarbeide. Mørke og farlige steder. Men vi ønsker ikke å lage et spill der du får beskjed: «ok, nå er det slutt!»  Vi har lyst til å dytte inn plenty overraskelser i spillet for å gi intensiver til å komme tilbake. Jeg liker tanken på et spill der du i begynnelsen møter et område der du skjønner utfordringen er altfor stor – akkurat der og da, men at følelsen oppstår, «hit vil jeg komme tilbake senere», sier Michel Ancel. 

Mitt liv som frosk

– Hvor mange dyr kan vi totalt forvente å finne i «Wild»?

– Vi har fugler, dyr som lever i vann. Tobeinte, altså mennesker, og firbeinte. Det er også noen skikkelig små dyr med. Frosker, blant annet. Når du er en frosk ser du bare tre meter foran deg, og alt er «blury». Helt ute av fokus. Det er skikkelig morsomt, for da vet du ikke om en stein i realiteten viser seg å være en bjørn, fniser Ancel.

– Per i dag har vi ingen begrensninger for hvor mange dyr vi kan ha med i spillet. Vi har disse hovedkategoriene, men ikke et tak på hvor mange raser vi kan dytte inn til hver av dem. 

– For å fange den ene bestemte fuglen, trenger du en type gift som bare kommer fra én froskeart. En som kun lever i ett bestemt sumpeområde. Vi ønsker å lage flere slike bindinger – og tror folk kommer til å dele tips og oppskrifter med hverandre på nettet. 

«Wild» utvikles eksklusivt til PlayStation 4. Ingen lanseringsdato er foreløpig bekrefta. 

PressFire har selv betalt reise til og opphold i Paris.