STOCKHOLM (Pressfire): - Eg elske deg.
Astrid drar Sigrid til seg, og omfavner henne slik bare en mor som tror hun aldri vil se sin datter igjen gjør.
De to står på en bro mellom snødekte fjell ved Rjukan kraftverk, og er omringet av tyske soldater på alle kanter. Her mellom norske fjell produserer nazistene tungtvann, som er en viktig komponent i det Astrid bare omtaler som «monsteret» – bomben som kunne gitt Hitler overtaket han trengte i slutten av andre verdenskrig.
Føler noe
Jeg vet ikke om det er musikken, grafikken, manus, eller glimrende skuespill av Synnøve Macody Lund, som får det til å kile dypt inni meg. Men dette øyeblikket får meg til å føle noe – slik historiene i «Battlefield 1» fikk meg til å føle noe.
For innimellom all sin rå flerspillergalskap, med massive slag og tanks og fly og pansrede tog og heseblesende jakt på n00bz, så klarte EA Dice å skape noe som føltes menneskelig og ekte i 2016-skytespillet. De ga noe til Battlefield som gjorde det til mer enn enda et dumt skytespill – noe mer enn rene voldsfantasier for tenåringsgutter.
Men med et nytt «Battlefield» på horisonten er spørsmålet om de vil gjenta bragden, eller gå for enda et dumt skytespill. Vil de klare å plukke opp den tråden til «Battlefield V» som var med på å skubbe «Battlefield 1» opp på en sekser på terningen her i Pressfire?
Dear Penthouse
Gustavsson tar meg imot i det som ikke kan beskrives som noe annet enn et Penthouse-kontor i øverste etasje av EA Dices kontorer. Jeg har nettopp spilt første halvdel av deres såkalte Nordlys-historie, og er enda litt skjelven av scenen på broen.
Store glassvinduer dekker tre av rommets fire vegger, og gir panoramautsikt over den trendy Södermalm-øyen i hjertet av svenskenes hovedstad. Gustavsson selv er som snytt ut av en Dressmann-reklame, med velfrisert sølvgrå manke, moderne mørkeblå skjorte, designerbriller og fancy stålur på armen.
Det eneste som bryter med Silicon Valley-atmosfæren er et stort og litt cheezy lysende reklameskilt for «Battlefiled V» midt i rommet, strategisk plassert bak Gustavssons sofa.
Den svenske utvikleren har altså gjort det godt etter at EA tok dem til sitt bryst i 2006, og mye grunnet deres «Battlefield»-spill. Serien som startet med det Gustavsson-produserte «Battlefield 1942» i 2002 har blitt til tretten spill som alle på sin måte har redefinert og flyttet på krigsskytespillsjangeren.
Men til tross for ofte eventyrlige salgstall slet krigsskytespillene lenge med stillstand. De nærmet seg å bli en parodi på seg selv, og handlet mer og mer om å selge kleine voldsfantasier til tenåringer. «Battlefield» og erkerival «Call of Duty» overbød hverandre år for år, uten å egentlig bringe mye nytt til bordet.
I 2016 glimtet derimot EA Dice til med «Battlefield 1». Ved å se bakover til første verdenskrig, og ved å sette «ekte mennesker» i førersetet, fikk de til noe så sjeldent som en krigslekeplass som ga noe mer enn adrenalin.
- Med «Battlefield 1» så prøvde vi noe nytt. Vi har laget enspillerhistorier siden 2008 med «Battlefield: Bad Company», hvor vi hadde vi denne gjengen som dro ut på en road trip. Med «Battlefield 3» forsøkte vi å fortelle flere historier samtidig med ulike figurer, men som var vevd inn i samme historie. Men med «Battlefiel 1» var det første gang på lenge at vi skulle dekke en verdenskrig, forteller Gustavsson.
Enspillerdelen ble delt opp i en rekke kortere historier som viste krigen gjennom øynene til gutta og på gølvet. Det spillmekaniske var unektelig et «Battlefield»-spill, men figurene ga spillet og historien et menneskelig tilsnitt.
- Vi ville vise den store skalaen – følelsen av at det var en verdenskrig. Men vi ville samtidig gi den følelsen av at det var mennesker som vi kunne relatere oss til. Det skulle føles som et EA-spill. Og det fikk vi til med War Stories, hvor vi deler historien opp mindre deler. Vi bryter opp krigen, hvor noen kan være pilot, noen kan være tank, og så videre, utbroderer Gustavsson.
War Stories ble tatt godt imot av kritikerne og «Battlefield»-publikumet. Det ga en menneskelig forankring i det som var en stor og uangripelig krig. Gjennom War Stories kunne vi bli kjent med gutta på gølvet i krigen som visstnok skulle ende alle kriger, men som egentlig bare
- Det ble et godt format, som vårt publikum virkelig likte. Så da vi begynte å bygge «Battlefield V» så vi en enorm mulighet til å bruke War Stories for å gi våre spillere et nytt syn på andre verdenskrig, forteller Gustavsson.
Andre verdenskrig er et dristig valg, og det er vanskelig å skape noe unikt av konflikten. Krigen mot «nazisvina» har blitt gjort til døde i spillmediet, senest med «Call of Duty: WWII» for bare et år siden.
Men «Battlefield 1»s konsept med War Stories kan være nettopp det som skiller «Battlefield V» fra røkla. Noen blåkopi blir det derimot ikke, da Gustavsson poengterer at de har fått mange tilbakemeldinger som de har tatt til seg.
- Vi vil ha mer åpent gameplay. Vi vil ha flere måter å løse oppdragene på. Mer «Battlefield». Og alt dette har vi tatt til hjertet, og fokusere på kvalitet og lengde. Og jeg håper at det skinner gjennom, og at folk vil like det, forteller Gustavsson.
Naboen i vest - Norge
Men tilbake til Norge. Og Rjukan. Nordlys-delen er designet for å vise frem den såkalte scout-klassen, som er en mer snikete og snipete soldattype i «Battlefield»-arsenalet. Før øyeblikket på broen hadde jeg derfor sneket meg rundt i snøen rundt det velkjente kraftverket, snipet og snikmyrdet meg gjennom vaktholdet der, og plassert noen fine kjepper i hjulene på tungtvannproduksjonen.
Det å nekte tyskerne tungtvann, og dermed stoppe dem fra å få atomvåpen, var det mest betydningsfylte bidraget Norge hadde til andre verdenskrig. Men det er også en bragd som er lite kjent utenfor norske grenser, og meg kjent har det aldri blitt nevnt i noe spill. Så selv om det er på høy tid, hvorfor løfter EA det frem nå?
- Ja, det er jo nabolandet vårt. Den norske motstandsbevegelsne, og hva Norge gikk gjennom under krigen, er jo noe som er veldig nært for oss. Men samtidig langt borte, forteller Gustavsson.
Men ikke lenger borte enn at Gustavsson har personlige bånd hit.
- Min far bodde i Norge. I tretti år i Oslo. Og når jeg er der så ser jeg jo hvor mye mer krigen er i minnet, til forskjell til Sverige som på mange måter sto utenfor. Og derfor syns vi det er veldig interessant å portrettere det, og for mange som ikke kommer fra Norge er jo det som hendte der ukjent, forteller Gustavsson.
Og nettopp slike glemte historier fra andre verdenskrig er en rød tråd gjennom «Battlefield V»s War Stories. Glemte konflikter, i tillegg til mennesker som vanligvis får lite fokus og ære for sin innsats.
En afrikansk invasjon
Der hvor historien i Norge er en fin anledning til å vise frem kvinnelige motstandskjempere, gir den neste historien, Tiraillieur, et innblikk i hele hærskarer med glemte soldater fra de afrikanske koloniene.
Her følger vi soldater fra Senegal som kjemper for å frigjøre Frankrike – et land de aldri har sett før og som ikke aksepterer de som likeverdige mennesker.
- Jeg kom til Dice i 1999 da vi bygget «Battlefield 1942». Vi kom alle dit med en interesse for andre verdenskrig. Og jeg har sett så mange filmer om D-Dagen. Jeg har sett filmer om Arnheim. Men jeg hadde aldri hørt om Operation Dragoon, hvor man blant annet brukte tropper fra koloniene for å frigjøre Frankrike, forteller Gustavsson.
I Operation Dragoon gikk den franske hæren, med støtte fra allierte soldater og store grupper afrikanere fra de franske koloniene, i land langs sørkysten i Frankrike og jaget tyskerne nord og østover.
Men der hvor invasjonen i Normandie under D-Dagen har dukket opp i en rekke bøker, filmer og spill, er invasjonen Operation Dragoon stort sett forbigått i stillhet.
- Så det faktum at denne invasjonen skjedde to måneder etter D-Dagen, men likevel ikke har blitt portrettert noe særlig, det syns jeg er både skremmende og interessant. Sa da begynte vi å grave videre og nøste opp i denne historien rundt invasjonen i Provence, forteller Gustavsson.
Kampanjen ser ut til å være en introduksjon til spillets assault-klasse, som betyr nærkamp bak fiendens linjer med maskingevær og granater.
Luftens banditter og nazister
I tillegg følger det med en historie kalt Under No Flag, hvor vi følger en ex-fange som blir sendt inn bak fiendens linjer i Nord Afrika for å sabotere Luftwaffe. Historien er basert på britenes spesialstyrke Special Boat Service.
Men etter et liv som kriminell er noe helt annet enn den militærtreningen resten av soldatene i krigen har gjennomgått. Men ifølge Gustavsson blir dette heller en styrke for dem bak fiendens linjer.
- De er i stand til å «think on their feet», og finne annerledes løsninger på problemer. Og jeg syns det er en spennende historie –som jeg også aldri hadde hørt om før– om hvordan de gikk inn bak fiendens linjer og tok ut enorme mengder Luftwaffe-fly, sier Gustavsson.
Den siste historien Dice har avslørt, The Last Tiger, kommer i desember. Her vil vi få spille som en tankfører i den tyske hæren, som leder et mannskap som styrer en av de ikoniske Tiger-tanksene som nazistene briljerte på slagmarken med.
Dette er derimot (heldigvis?) ikke stolte nazister, men heller mennesker som begynner å innse at de kanskje ikke er på riktig side av historien.
- Det er jo virkelig ikke en heltehistorie. Da vi begynte å bygge den så handlet det om den dynamikken som skapes i en slik gruppe, hvor den ikoniske Tiger-tanksen er i sentrum. Vi var inspirert av Modern Blood-historien i «Battlefield 1», forteller Gustavsson.
Selv om Tiger-tanksene var dritkule, så er det å lage spill sett fra nazistenes side er en vanskelig balanseøvelse.
- Det er jo et veldig følelsesladd emne, hvor vi må anstrenge oss til det ytterste for å få en god balansegang. Men det er jo en del av krigen også, og det var den delen vi ville speile. Vi forsøker å fange dette med å lede en gruppe som tviler på hva de har gjort. De begynner å innse konsekvensene av sine handlinger – med de splittelsene og de samtalene som da pågår, fortsetter Gustavsson.
Veien videre etter The Last Tiger er han derimot litt mer motvillig til å snakke om.
- Det vi vet nå er at The Last Tiger kommer i desember. Og senere får vi se hva publikum liker, og hva publikum ønsker. Vi har lagt opp en plan for den nærmeste tiden, og for hvor vi vil ta krigen, sier Gustavsson.
Han skynder seg også å skyte inn at de har fjernet alt som heter premium-programmer, og at The Last Tiger blir gratis for alle som kjøper «Battlefield V». Slik vil ikke spillerbasen bli splittet ved fremtidige oppdateringer. Derfra skal det visstnok handle om å lage det innholdet som spillerne ønsker.
- Jeg tror vår jobb er å prate med communityet, og å spørre de hvor de vil at vi skal gå. Og samtidig vil vi legge inn ulike miljøer og slag som vi føler at lever opp til idéen om «Untold battles. Untold stories». Så dette er en spennende begynnelse på en spennende reise, avslutter Gustavsson.
Noe får meg til å tenke at de garantert har detaljerte planer for månedene og årene fremover. Men det er jo hyggelig om de er villig til å lirke noen millimeter på de planene fra hva de får i tilbakemeldinger fra spillerne.
Jeg har uansett en egen spennende reise jeg vil gjøre ferdig før jeg forlater EA Dices påkostede kontorer. Etter praten med Gustavsson sniker jeg meg tilbake til spillrommet, og fortsetter den norske kampanjen jeg spilte på der.
Etter å ha gjort ferdig kalaset på Rjukan har jeg havnet i et majestetisk og snødekt fjordlandskap. Høye fjell rammer inn en storslått islagt fjord, som brer seg utover horisonten. Nedenfor meg ligger en liten bygd, med rustne fiskeskøyter langs bryggene og klassiske bygdehus som er så norske at jeg nesten kan lukte sodden som står til kok på kjøkkenene.
Jeg hekter geværet på ryggen, fester skiene på bena, og setter utfor de snødekte bakkene ned mot sivilisasjonen. Jeg har tre oppdrag på forskjellige plasser foran meg der nede, og jeg kan takle de akkurat slik jeg selv vil.
Vi kan snakke om glemte slag, senegalske soldater i Frankrike og om kvinners rolle i motstandsbevegelsen. Men dette store åpne landskapet, og det mylderet av retninger og taktikker jeg kan ta for å bekjempe fienden, gir meg følelsen av god gammeldags fri «Battlefield»-galskap.
Kombinasjonen av klassisk «Battlefield»-action, med fortellinger, figurer og omgivelser som jeg faktisk bryr meg om? Eg elske det.
OBS! Reisen vår for å teste spillet i Stockholm ble dekket av Electronic Arts!