Steven Spielberg inngikk i 2005 en avtale med EA om å utvikle minst tre spillkonsepter, og det aller første er «Boom Blox». Idéen og inspirasjonen kom etter at Spielberg ble introdusert for Wii-konsollen da han prøvde «Wii Sports» for første gang – et spill som sjarmerte sokkene av filmregissøren.
«Boom Blox» er sånn sett skapt ut i fra Spielbergs syn på de grunnleggende spillmekanismene som Wii-kontrollerne inviterer og oppfordrer til, og han uttalte at grunnkonseptet til «Boom Blox» ble skapt i hodet hans etter bare få minutter med «Wii Sports».
Alle liker jo å bygge ting for så å rive ned, var hans presise og enkle visjon bak «Boom Blox»-konseptet. Dessuten ville Spielberg ha et ikke-voldelig alternativ han selv kunne spille sammen med barna sine.
REALISTISK FYSIKK
Du bruker Wii-kontrollerne på en veldig fysisk, intuitiv og direkte måte for å rive ned flest mulige klosser. Disse blokkene er satt sammen på måter der du kan få bonuser ved å rive ned ulike objekter gjemt blant disse, og i et turbasert spill mot en venn er det om å gjøre å raske med seg flest poeng og ødelegge mest mulig for hvert kast.
Enspillerbrettene, som det er 300 av og delt inn i kategoriene «Explore» og «Adventure», er varierte og fantasifulle. I tillegg er det 100 brett tilgjengelig for co-op og lokal multiplayer i «Party Mode».
Kontrollen føles veldig presis, og er kanskje det viktigste elementet for å sørge for at «Boom Blox» er en såpass bra spillopplevelse. Du peker først, fryser siktet og kaster kontrollen i en slags baseballbevegelse mens du slipper knappen i riktig øyeblikk.
Alle som har vært gjennom kast med liten ball i gymtimen kjenner igjen den prosedyren. I møte med en ball eller bowlingkule reagerer blokkene veldig realistisk.
Senere suppleres utvalget med store bowlingballer og eksplosiver, og brettene blir både mer levende og uforutsigbart når du får låst opp mer av spillet.
UFORLØST POTENSIALE
Alternativt er det også brett der du ikke skal kaste objekter, men i stedet ta tak i en blokk og fjerne den uten at konstruksjonen faller sammen – som en slags variant av «Jenga».
Du styrer også kameraet slik at du enkelt og greit kan finne en gunstig vinkel før kastet, og samtidig får mulighet til å observere hvordan den klossete konstruksjonen er bygd opp fra alle sider.
Noe av poenget er å treffe klosser som bærer en større del av konstruksjonene, for på den måten å rive ned flest mulig blokker og få mest poeng ut av hvert kast.
«Boom Blox» kommer aller best til sin rett som et sosialt spill, og opp til fire kan spille. I tillegg følger det med en editor som gjør at du kan konstruere dine egne brett og dele disse med venner online via WiiConnect24, men dette føles som en halvgjort jobb fra EA.
Dessverre kan man ikke spille mot andre online, noe som er et stort savn med spillet. Det å spille mot andre på nett, eller skape og dele brett, hadde kledd et slikt spill.
Til tross for at «Boom Blox» kanskje virker som et banalt spill, er det timevis med moro som åpenbarer seg.
Elsker du partyspill i gaten med «Raving Rabbids»-serien og har en fortid som ivrig Lego-puslespiller, er «Boom Blox» et ypperlig Wii-valg – faktisk ett av de beste spillene om du ser bort fra flaggskipene «Super Mario Galaxy» og «The Legend of Zelda: Twilight Princess».
