Etter å ha blitt eksponert for høyteknologiske stjerneflåter, marinesoldater i verdensrommet og laserrifler med ubegrensede mengder ammunisjon i mange år, kan det kanskje virke som et steg tilbake å introdusere en epoke hvor seksskytere, avsagde hagler, og pil og bue dominerte.
Techland har i allefall prøvd seg på en rekonstruksjon av denne romantiske tidsperioden med «Call of Juarez: Bound in Blood», oppfølger og forløper til «Call of Juarez» fra 2006.
Historien følger de tre brødrene William, Thomas og Ray McCall, og den beryktede banditten Juarez.
«Call of Juarez: Bound in Blood» tar plass over 15 forskjellige kapitler etter Thomas og Ray sin desertering under den amerikanske borgerkrigen.
De flykter frontlinjen til fordel for sin egen familie, noe som sender deres tidligere kommandør – og historiens nyetablerte antagonist – etter dem i en hevngjerrig vendetta.
Thomas og Ray har også den uskyldige og religiøse lillebroren William med på lasset, som er fast bestemt på å styre dem inn på en renere sti i livet.
William skaper en interessant kontrast med de to brutale storebrødrene, et forhold som allerede her etablerer forbindelser med det første «Call of Juarez»-spillet.
Historien er spennende og godt fortalt, med interessante karakterer og en konklusjon som tilfredsstiller i forhold til hvordan premisset starter i det originale spillet.
Det er uansett ingen krav til å ha spilt «Call of Juarez» for å skjønne hva som skjer, og vil du ha fortellingen servert kronologisk må du faktisk starte med «Bound in Blood» før du går løs på den første tittelen.
I motsetning til «Call of Juarez», hvor du alternerer mellom de to protagonistene, lar oppfølgeren deg velge hvem av de to brødrene Thomas og Ray du vil spille som før hvert oppdrag. De står til en hver tid sammen om oppdragene, så valget du tar endrer ikke spillets kurs i noe særlig grad.
Ray regnes som den mest brutale og kyniske av de to, og bruker revolvere og dynamittkubber for å løse diplomatiske predikamenter. Thomas har en mye mer forsiktig personlighet, og foretrekker å holde seg i det skjulte med kastekniver og pil og bue.
Thomas har i tillegg tilgang til en lasso som kan benyttes forhåndsbestemte steder i spillet. Denne innrettningen brukes mest som en unnskyldning for å splitte de to brødrene eller hemme spillets tempo.
Samarbeidsmomentene er ellers relativt svake, og annet enn noen korte, koordinerte offensiver er det ikke mye dynamikk rundt forholdet deres.
Det er litt skuffende at ikke mer ble gjort i forbindelse med flerspillermodusen her.
En av de største returnerende gimmickene fra det første spillet er uten tvil pistolduellene, en klassisk westernduell, hvor oppgaven er å trekke pistolen så fort som mulig.
Visuelt sett er sekvensen nå i tredjeperson, med kameraet posisjonert i hoftehøyde bak Thomas eller Ray. Oppgaven er å bevege deg til venstre og høyre uten å miste fokus på motstanderen, samtidig som du styrer hånden til figuren så nærme pistolhylsteret som mulig.
Er du for treig på avtrekkeren i det kirkebjellene ringer, ender du opp med en kule i kroppen og må starte prosessen på nytt.
Vanskelighetsgraden har blitt tonet ned betraktelig fra det originale spillet, så det som en gang var et stort frustrasjonsmoment har nå blitt til et av de mest stemningsfulle sekvensene i fortellingen.
For hver banditt du dreper får du også penger, som kan brukes til å kjøpe våpen og ammunisjon enkelte steder i spillet.
Skulle du trenge en ekstra neve daler kan du også tjene litt ved å leke hodejeger på siden, selv om sjeldenheten av disse oppdragene får hele innføringen til å virke litt påtvunget.
«Call of Juarez: Bound in Blood» gjør uansett et respektabelt forsøk på å skape litt variasjon blant all kruttrøyken, og surrer inn de fleste sjangerkonseptene vi har sett til denne generasjonen.
Grafikken har undergått de forventede kosmetiske omveltningene siden den første tittelen, med bedre lyskilder, flittigere bruk av kamerateknikk, og høyere oppløsning på modeller og teksturer.
Animasjonene er kanskje litt stive og spastiske, men figurene er fulle av sjel takket være superb stemmearbeid som bringer dem til livet.
Det mest appellerende tekniske aspektet er likevel de utrolig veldefinerte og realistiske miljøene du ender opp i.
Designerne har gjort en god jobb med å illustrere de omfattende områdene, hvor fokuset har ligget på å opprettholde illusjonen om at ting ser større enn de virkelig er.
Det eneste som egentlig mangler i presentasjonen er et litt sterkere tematisk lydspor. Det som er der gjør jobben greit på et rent actionorientert nivå, men klarer ikke helt å overbevise på noe annet plan.
Flerspillerdelen er også mer eller mindre vanlig kost. De fleste modusene baserer seg på lagspill, og reflekterer konseptene fra hovedkampanjen, uten egentlig å legge til noe nytt. Den attraktive forskjellen her er hvordan våpnene differensierer seg fra det konvensjonelle flerspillerarsenalet, med våpen som gjerne setter ned tempoet på rundene betraktelig.
«Call of Juarez: Bound in Blood» har masse sjarm, og er ikke minst et betydelig verdsatt forsøk på å gjenskape en gammel spaghettiwestern – spesielt kjærkomment for de som føler det har manglet et godt westernspill siden LucasArts’ «Outlaws».
Spillet oppfyller alle minimumskravene vi har til førstepersonsskytere i dag, men klarer takket være en spennende narrativ stil og interessante miljøer å hevde seg.
Når alt kommer til alt er det fortsatt en lineær førstepersonsskyter, så er du lei sjangeren i utgangspunktet er det lite sannsynlig at Juarez vil få deg til å forandre holdning.
Takket være en litt frustrerende start har ikke serien fått det beste utgangspunktet, men med «Call of Juarez: Bound in Blood» ser det uansett ut til at Techland har havnet på rett spor. Dette er sannsynligvis slik det første Call of Juarez var ment å bli da det først kom ut i 2006.
PS: Spillet er sluppet på PC, PS3 og Xbox 360. Vi har anmeldt PC-versjonen.
